Duftende Nicotiana
(eller: En glad dag på gartneriet)
Var det
et liv
det jeg
tok i min hånd -
betraktet - og satte tilbake?
To gikk
forbi –
og en
annen så bort
Men jeg
satte hånd
under
hake
«Duftende Nicotiana» det sto
på
lappen som hang
ved
dens side
Men
duften var dempet
og
pusten den dro
Mens
bladene hang der
så vide
Hvite
blomster –
som
stjerner, den bar
De
strakte seg mot meg
av
lengsel
«Å
kunne jeg bare
få
dufte igjen,
og
lokke en venn
ut av
trengsel!»
Jeg
skjønte
at noe
ved planten var galt
For
jorden var nær
ved å
briste
Vann! -
om bare
en
dråpe jeg fant -
For livet den
ei ville miste
I
potten til høyre en Fuksia sto
Og
bakom, en rad med Astilbe
De sa;
«du må hjelpe den nødstedte nå,
før
livet dens blir en fadese!»
Jeg tok
da et beger
med
leskende vann
og
helte det inn over kanten
Da
Nicotiana sin livs kilde fant -
og ble
som den skjønneste plante.
Audun Myksvoll
