Jeg og Solar Plexus!

Jeg og Solar Plexus ble kjent i syttini
I en bok på ”hjørnet” i Liaveien ti.
Boken den var grønn
og fasaden ganske skjønn
Og der på side førtisju
vi møttes som en drøm

Men når sant skal sies
så var det ikke helt
For boken var som en postill fra 1831
Den hadde nok et budskap –
men hovedsaken selv
Den måtte jeg få øye på
i løpet av en kveld

Selve Solar Plexus i egentlig forstand
Dèn bor midt i sèntrum av kroppen på en mann.
Midt her inni meg har Solar Plexus sitt platå
I mellomgulv med vev og tråd
så styrke jeg skal få.
 

Med mellomgulvets åndedrett der har den fått sin rett
Den gjør en jobb som få av oss
skjønner rett og slett
Aorta* ligger bak for å holde Plexus frem
Så anspenthet og uro kan ta første bussen hjem 

Jeg og Solar Plexus kan sammen finne frem
til at hele kroppen
kan kjennes som et hjem
Men når jeg tar av
og setter døren litt på klem
Da sier Solar Plexus;
nå er du ganske slem

Da hele huset skjelver for Solars raseri
Et spenn av nervetråder
så kroppen min får svi
Den mørke skyen kommer og tar meg med på tur
Det indre rommet gyser
og gjør meg ganske sur

Jeg roper; ”Solar Plexus! Nå ramler jeg i grus
Kom hjelp meg nå og finne frem
i dette sorgens hus!”
Jeg kjenner han blir rolig – på tronen setter seg
Igjen vi blir fortrolig
og alt forandrer seg.
                                        Audun -
 

Ordforklaring:
*Aorta: den store kropps-pulsåren