Menneskelivet starter med et skrik Skaperen der oppe ville det vist slik Skriket det gjaller - oppmerksomhet kaller Armer og ben kommer ilende til Barndommen leves med idelig glede Så lenge oppmerksomhet vinnes her nede Men gleden kan lett få et skår i sin glans Hvis tryggheten brytes om gullkalvens dans*

Da lever en livet med stadige akk En mister helt evnen å kunne si takk Men livet det er jo så langt mye mer enn det som vårt øye kan sløves av her  Kan en få øye på hverdagens gleder Følge de vink som til sannheten leder Da kan hver stein i vår tyngende kurv snart bli forvandlet til skinnende gull

Menneskelivet går bort med et sukk Mest dog for den som her aldri fikk nok Men den som er barn av den høyeste Gud Får bytte sitt sukk med en kongelig skrud.                     Audun  * 2 Mos 32 1 Kong 12.28f