På gråterommet

Det er godt å ha et gråterom med nøkkel i.
På det rommet der er bare jeg -
og tingene som tynger meg 

Der svømmer vi tilsammen i et tårehav
Vi kastes ut på bølger bråe
Salte bølger som i havet uten bunn
og tidløs våde*

Jeg trodde ikke kampen min tok ende
Ingen livbøye – intet tårn som viser veien frem
Eller – Jo – Det var jo noe der allikevel

Etter noen turer ned i dypet – gjennom havet
Da skimter jeg plutselig en havn
Jeg kjenner den er kommet der for meg

Det var Losen jeg ikke kunne se i tårehavet
Han ledet når det ingen utvei var
Mismotet tok styringen – men Losen visste råd og vei

Havnen som kom til meg ut på havet der på rommet
Var løfte om en vei jeg ikke så i salte tårer
Losen ville bære både meg og hele byrden
Jeg gikk i havn – jeg ruslet ut – og jeg var fri

Audun
 Skrevet etter at eldstemann
var reist til Australia - alene.

* Våde = trengsel