Dagbok
Til Hovedsiden

Målet i høst har vært å få Windy jatpremiert. Men kravene for å oppnå premie er skjerpa siden i fjor, ettersom frøkna nå stiller i voksenklassen (AK).

Vi startet treninga i terrenget så snart båndtvangen var oppheva. Vi har hatt fine treningsturer i Bransethdalen, på Vossafjellene og ikke minst på Hardangervidda med Irsksetter klubben.

Når jakta sto for tur, var vi så heldig å få være med gode venner til Svartisen Nasjonalpark. Vi gikk noen mil inn i terrenget fra Beiarndalen, og jakta utfra leiren i fire dager. Nydelige terreng og serdeles hyggelig selskap. På turen til Bodø kjørte vi fra Bergen til Oslo før vi tok vi fly videre. Windy var roligheten selv under hele turen, og det var en fornøyelse å ha henne med på langtur i bil og på fly.

Allerede på høstens første jaktprøve hadde vi endelig hellet med oss. Etter 50 minutter og 4 "halvsjanser på orrfuggel, lykkes det windy å få til et flott fuglearbeid, med reis og ro i oppflukt og skudd. Hun tok også apporten på strak arm i terrenget. Derved var vi ferdig bedømt for dagen og en velfortjent 3. premie AK var sikra.

Dommerens vurdering av innsatsen lyder:

Windy går et noe ugjevnt søk med en del gode slag. God fart og stil, men kunne dekket terrenget noe mer systematisk. Fører støkker orrhøne, og Windy tar opp fugl uten at situasjonen kan bedømmes. Starter godt i andre slipp. Arbeider i kratt - orrhane letter uten at hunden vet det. Siden stand i bratt steinrøys, reiser prima, RIOS og apporterer utlagt fugl prima. En god jakthund som tildeles 3 premie AK.

Båndtvangstiden er en fin anledning til å prioritere alternativ trening. Windy har blitt vesentlig bedre i vannet i år enn i fjor. Det hender hun vegrer seg litt for å legge på svøm på nye steder, spesielt der hvor det er brådjupt eller mye siv i vannkanten. Men har vi først fått henne uti en gang, er barriren brutt og hun trives godt i vannet.

Målet i år var å få henne apport premiert. I mai måned trente vi derfor en del apport sammen med Furunakkens Nikita og Endelausmarka's Moira. Vi fulgte også NISK sin aporttreningen på Myrbø en gang i uken. Selv var jeg på jobb når Askøprøven gikk av stabelen, men Arnstein Haugen førte Windy til en flott 1. premie UK. Moira fikk også 1. UK, mens Nikita fikk 2. AK, begge dager.

I år gikk ferieturen nordover. På vei til Fauske stoppet vi i Mo i Rana for å hilse på en av kullsøstrene til Windy -Tydalens Wicky Milla (foran på bildet,Windy bak). At Milla er en flott hund beviste hun da hun fikk Exellent, Cert og BIM på utstilling i vår. Det var kjekt å se at søskene stortrives i lag, og at de hadde mange fellestrekk.

Mens vi tobeinte nøt late og gode dager hos svigermor på Fauske, måtte hundene få sine turer i terrenget. Det ble tid til noen fine treningsturer i dresurområdene på Heggmoen og i Sulis.Kløvtur til Finneidfjellet ble det også tid til underveis.

På vei sørover kjørte vi etter værmeldingene og tok turen via Sverige. Mens fruen og Inger-Lise solte seg på Byske Camping ved Skjellefteå, reiste Windy og jeg til Traverserk med Jim, Therese, Lasse og Vorsteren Zita. Vel fremme fikk vi en god økt med trening på Rapphøns og Duer under kyndig veiledning av Ola Ålund (bilder i galleriet).

Da har Windy fått sine starter i UK uten at vi lykkes i å få henne premiert. Det har vært nære på ved flere anledninger og vi har hatt mange flotte dager i fjellet.

Nå er det roligere vårdager med litt sykling, apporttrening og hverdagsdressur. Planen er å bruke sommeren og høsten til å forbedre fugearbeidene.Vi må nok stramme inn litt på dressuren i fuglesituasjonene skal vi lykkes i AK... :-)

Først er det Vestlandske Fuglehundfestival og årets ustilling. Er vi heldig, får vi Arnstein til å stille Windy på apportprøven på Askøy mens jeg er på jobb i juni ....

Lørdagen ble benytta til dressurtrening og hvile på hytta, før vi startet på nytt søndag.

Dommerne skriver følgende om søndagens innsats:

"Starter i meget høy fart, fin stil og livlig aksjon. Dekker ansvist terreng meget godt i vekslende vind og i god kontankt med fører. Fugl i slippet. Fortsetter med et meget godt søk utover dagen. Stand, makker kommer til og går forbi, rype letter presist foran Windy, det skytes, men Windy blir for urolig i oppflukt og skudd."

Tallkarakterer: 4,3,6,3,3,4

Hund og fører lærer stadig, og det går fremover ;-)

Heller ikke på Brandseth prøven gikk det vår vei. Også her var det greit med fuggel på lørdagen, men den satt i store flokker høyt oppe i fjellsiden. Lett var den også... og flere hunder fikk seg noen skikkelige løpeturer etter rypeflokker i fjellsiden. På våre 6 slipp denne helgen hadde vi kun en sjanse på fuggel. Windy gikk enda litt smått til å være på høyfjell, men hu har en fin utvikling på søket. Mange hyggelige og nye bekjentskap fikk vi imidlertid gleden av i Vossafjellene denne helgen.

Nå går turen til Mjølfjell i håp om å finne noen samarbeidsvillige ryper i de traktene...

Da er vi kommet godt i gang med treningen mot vinterprøvene. Etter en periode med veldig vanskelige forhold med dyp løs snø, har det de siste ukene vært godt fremkommelig og brukbart med fuggel.

Windy har fått også trent i samslipp med Rørbakkens Apache. Heldigvis ingen "henging" eller annet tull. Lett fuggel har ført til en del støkk situasjoner, men hun er stort sett rolig i oppflukten :-)

Windy viser seg å være en "stayer" av dimensjoner. Hun gå like godt på dag nr.4, som på dag en. Men det høye aktivitetsnivået krever sitt, og frøkna er blit litt vel tynn... Jeg forer henne derfor tre ganger daglig med Hills høyenergifor og Norwegian Polar.

Vi deltar også på apporttrening en gang i uka med NISK avdeling 5. Kjempefin sosialisering og kjempegod trening for hundene :-) Vi har også hatt en repitisjon med trening på hvite duer i februar (bilde). På den siste treningen hadde Windy tre fine fuglearbeid, under kontrollerte forhold.

Vi går nå en spennende tid i møte, og jeg håper at det ikke kommer noe i veien for jaktprøvene denne gangen. Foreløpig er Windy påmeldt til prøvene på Hovden og på Brandseth. Går alt bra der, satser vi også å delta på Mjølfjell- og Geiloprøven. Vi gleder oss...

Da er vintersesongen i gang. Vi fikk oss tre gode treningsturer i høyfjellet før "svømmeføret" slo til. Den siste måneden har det vært mellom en og halvannen meter med puddersnø i fjellet. Det har samtidig vært kaldt, og snøen har derfor ikke fått pakket seg mellom de store snøfallene. Hundene har bedrevet brystsvømming i snøen, og de har hatt store problemer med å komme seg frem andre steder enn i preparerte løyper og i ferdigtråkka skispor. Windy prøver seg likevel hele tiden. Noen ganger må vi koble henne for at hu ikke skal "kjempe" for hardt i snøfonnene. Tinka derimot, har vært ute en vinterdag før! Hu tar det hele med stor ro, og tusler fint på bakskiene når vi en sjelden gang har forsøkt oss utenfor løypene.

Men i løypetraseen har det vært glimrende føre med suverene forhold for kondis trening og snørekjøring. Kjempeartig aktivitet, som hundene og de tobeinte liker godt.

I midten av januar var det væromslag og mildvær i fjellet. Forholdene blir nok lettere for hundene når neste kuldeperiode kommer med skare og turboføre :-) Inntil da får vi trene kondis, dressur og litt på tamfugl. For Windy sin del har vi også fått jobba med duer i vinter. Målet var å trene komplette fuglearbeid og samtidig få bukt med tjuvreisinga hennes. Jeg håper at hu nå har skjønt poenget etter et jeg fikk korrigert henne et par ganger mens hu var i stand på duene. Ro i oppflukt fungerer veldig godt! Håper nå at Windy legger bort uvanen med tjuvreis! Da er det håp for prøvestart i UK for henne i løpet av våren :-)

Hundene har hatt en aktiv periode med mye trening. Vi har vært i fuggel flere dager hver uke - Rugde i lavlandet og Rype og Orrfugl i fjellet.

Windy er fortsatt uerfaren når det kommer til fuglearbeid. Naturlig nok er hun noen ganger "løs" i standen - spesielt når det er lite vind og "lett" eller "løpende" Rugde i skog. Det går også litt for fort i svingene for henne i fjellet fra tid til annen. Hun har en tendens til å gå for tett på Rypene. På fjellet kan hun avansere langt i dyp snø (50 meter), for plutselig å oppdage kor Rypa sitter. Da ender det med støkk, og da er det noen ganger en utfordring å få roet henne. Som regel sitter hun likevel rolig og venter når jeg kommer frem - heldigvis.

Windy er også "lett å lese" når hun har "fuggel i nesa" - hu blir målbevisst, tempoet går opp og halen går som en visp. Utfordringen er å få redusert tempoet i den siste fasen - for å unngå støkk. Reisen hennes er imidlertid perfekt, og ro i oppflukt går veldig greit så lenge avstanden mellom hund og fører ikke er for stor når fuggelen letter. Må nok likevel trene mer respekt for fugl! Det kan virke som at hu har en god "nese", og hun finner ofte fuggel. Det lover derfor veldig bra for Windy - bare hun lærer seg å korrigere avstanden og tempoet litt bedre... Søk og kontakt i skog er nå kjempebra!

Tinka er fortsatt stødig på Rugda og reiser villig i de fleste situasjoner. Synd at hun blokkerer etter reisen...! Hu er forøvrig i kjempeform og står ikke tilbake for noen når det gjelder tempo og jaktlyst! På fjellet har hun også hatt flere gode fuglearbeid på Orrfugl - synd det ikke er lov å jakte på Orrfugl med hund i skogene på Voss...

Windy fikk være med på Os prøven som "rævedilter". Hun fikk føle på spenningen under jaktprøven i et nydelig høstvær i Bømarka. De første timene var hun litt stressa, men det roet seg utover dagen. Selv om Windy gikk i bånd, var hun tydelig sliten etter en hel dag med mange hunder, mye vitring, felling av fuggel og Rugder som flakset i skogen. Håper at denne type trening gjør henne godt, og at hun er litt mindre "stressa" når hun selv skal delta på jaktprøve i vinter. I partiet fikk vi oppleve to Irsk Settere som fikk 1. AK skog - Furunakkens Nikita og Valeheia's Leia og en Pointer med 2. AK.

Vi har så smått begynt med apport trening igjen. Det ser ut til at pausen i apporttreningen har gjort Windy godt. Hun apporterer nå rype uten å leke på vei inn :-)

Endelig er det rikelig Rugde i heimbygda og en trenger ikke å reise langt for å finne gode jakt og treningsmuligheter.

Windy har utviklet seg godt i skogen. Hun går ikke lengre ut av hånd og har et mer fornuftig tempo i forhold til terrenget. Hun har begyt å smyge seg frem når hun kjenner godlukta, og det er tydelig at hun er begynt å "tenke" på hvordan hun skal "spikre" fuglene uten at de letter. Likevel blir det en del støkk fortsatt, men hun er rolig og behersket i oppflukten. Av 8 fuglesituasjoner, vartet hun opp med to brukbare og ett meget godt fuglearbeid. Hun har fortsatt en tendens til tjuvreis, men kontakten er mye bedre i skogen enn tidligere, og det er derfor mulig å korrigere henne når jaktinnstinktene tar over og og hun reiser fuglen før jeg er helt fremme.

Tinka er likevel fortsatt helt suveren etter Rugda! På dagens tur knallet hun til med 3 solide stander på en halvtimes tid. Windy fant ingenting i dag. Vegetasjonen var desverre for tett til at jeg fikk skutt over Tinka. Synd at hun ikke er litt roligere etter reisen - da er Tinka nesten umulig å få kontakt med... Utrolig kjekt med GPS i skogen - du kan lett følge søket og det er lett å finne hunden i stand. Mye raskere enn bare med bjella!

På søndagen var vi på treningstur og begge hundene fikk prøve seg. Windy vartet opp med to fine fuglearbeid - ett på ei trykkende orrhøne, og ett på et kull på fire liryper (begge arbeidene mens hun var koblet - ro i oppflukt gikk selvsagt bra under kontrollerte forhold ;-))

Høsten er nå kommet for fullt og det er endelig slutt på båndtvangen og løpetiden! Selv i sauekomunen Voss, som har utvidet båndtvang til 1.oktober, er det endelig muligheter for trening og jakt.

I helgen har vi hatt en flott jakttur på Lundaholmen. Det var brukbart med fuggel, men veldig sterk vind. De tørre forholdene, etter en uke med oppholdsvær, gav og vanskelige vitringsforhold. Når Windy søker med stor fart ble det derfor enkelte støkksituasjoner - Noen ganger lykkes vi med å få "rumpa i bakken"når rypene letta, andre ganger endte det med ettergåing. Vi har i hvertfall fått konstatert at vi fortsatt har en del å jobbe med på dressuren...!

Mot slutten av en lang jaktdag fant Windy ut at det er lettere å "fakke" Lemmen enn Lirypa...Undertegndede var selvsagt ikke like begeistret som den stolte bikkja! Men etter en lang og tung arbeidsdag i fjellet, med et meget godt søk og mange flotte fuglesituasjoner, er det lett å tilgi litt unghundfakter.

Snart kommer vel Rugda trekkende til heimbygda med.. Fint med gode muligheter både hjemme og på hytta :-)

På internett kunne vi lese at løpetiden kan variere mye, men at den normalt varer i tre uker. Det var derfor usikkert om hun ville være ferdig med løpetiden til jaktprøven den 24. september. Jeg bestemte meg likevel for å gjøre et forsøk - Tinka har i grunnen ikke hatt så langvarige løpetider, så jeg var egentlig optimist og relativt sikker på at Windy ville være klart til start.
Vi la derfor en alternativ plan for trening i terreng der jeg var sikker på at jeg ikke ville treffe på hannhunder. Lavvu, hagle og sovepose ble pakket og turen gikk nordover over Sognefjellet mot Folldalen og Dovrefjell. Desverre gikk ikke dette helt som forventet. Det ble "Stang ut"! - lite fugl å trene på i de terrengene som vi fikk tilgang til, og en heller vimsete og noe slapp ung frøken på en lang biltur... Hvem var det som sa at ivrige hundeeiere ofte har det for travelt med unghundene...? Tanken har slått meg mer enn en gang, og jeg må nok pent innrømme at jeg gikk i den samme fella! Prøvestarten ble kansellert da jeg måttte tørke blodspor på gulvet dagen før den store dagen.

Men vi har fått oppleve mye fin natur og Windy har fått mye god fysisk trening i fjellet til tross for lite fugl, kansellert jakt og prøvedebut. Jeg får smøre meg med den berømte tålmodigheten, og gjøre ett nytt forsøk under vinterprøvene... :-)

Viktigst av alt på turen var likevel besøket hos vetrinæren for å ta HD røntgen av hoftene til Windy. Da vi likevel var på tur nordover, bestemte vi for å benytte Strinda Smådyrsklinikk i Trondheim etter anbefaling fra oppdretter. Jeg må innrømme at vi er spente på resultatet. Statistikken viser en urovekkende økning av antall hunder med HD feil de siste årene. Dette gjelder ikke bare Irsk Setteren, men tilsvarende funn gjelder for flere jakthundraser i år. I følge antall gjennomførte undersøkelser i 2010 har hele 27 % av IS hundene for dårlige hofter. Til sammenligning var tallene henholdsvis 14 % i 2008, og 13 % i 2007. Samtidig er det desverre færre hundeeiere som tar HD røntgen av hundene sine nå enn tidligere!

Ønsker du å se flere bilder fra turen finner du et utvalg under linken "Bilder" på Hovedsiden.

For hundene har det også vært en aktiv sommer med hyttetur på Voss og campingtur til Sverige. Vi har trent mindre apport i det siste, men fokusert mer på dressur, ro i opplukt og stand. Vannapporten med dummy har vi vedlikeholdt for å videreutvikle svømmeferdigheter og styrke. Svømmingen er fin trening i båndtvangstiden for hundene. Landapporten får ligge på vent en stund til. Jeg vil vente enda noen måneder, til de verste "unghundfaktene" og leken har roet seg, før vi starter på nytt med apport av vilt.

Vi har hatt tre turer til Askøy og Kennel Platsfjellet for å trene på spreke duer i sommer. Gjentatt trening på oppflukter har "roet" Windy og Tinka betydelig. For Windy, som har en sterk jaktlyst og et sterkt viltbegjær, har denne treningen hatt veldig god effekt. Det er ikke lengre "fullt sirkus" når en fugl letter - men hun viser nå en mer behersket og kontrollerbar atferd. Noen flotte "stander" på duer i motvind har det også blitt.

I Sverige gikk turen til Duse Odde camping. På Krokstad fikk vi en veldig god undervisning av Geir Kjellman som driver hundetreningen på herregården. Tålmodig og "stegvis" innlæring av rett atferd ble demonstrert på en flott måte. Vi ble fort overbevist om at det sjeldent er lurt å gå for fort frem, eller å ha det travelt når vi skal trene hundene. Positiv belønning av rett atferd og konsenkvent lederskap er de vikigste ingrediensene i hundedressuren i følge ekspertene. "Den gamle skole" - med hovedfokus på korrigering av feil atferd - kan i noen særskilte tilfeller være nødvendig for enkelte individer, men denne type dressur er ikke effektiv i innlæringsfasen.

Vi har tenkt å følge gode råd fra oppdretter og fra treningen i Sverige. Det blir derfor ingen "selvstendige" jaktturer eller jaktprøver for Windy tidlig på høsten før hun er "helt i orden". Planen er å føre henne i fugl i god motvind for å få henne sikker i standen og rolig i oppflukt. Først når hun er til å stole på skal hun få sjansen på egen hånd. Kanskje feller vi en fugl eller to for henne, hvis hun viser at hun har gjort seg fortjent til denslags...

Det gikk bedre når vanntemperaturen kom seg over 12-14 grader og jeg ble med ut i vannet. Hun legger nå på svøm for å hente fugl og apportdummy på dypt vann - artig.

Jeg har trent med Windy for å delta på apportprøve, og det så lenge ut til at hun skulle klare UK kravene fint. Men de siste ukene har vi nok trent litt for mye... Hun har trolig gått lei av alvoret, og begynt å "leke" med viltet på vei inn. Jeg har hele tiden vektlagt lystapport og håpet at det skulle være tilstrekkelig, men nå må jeg trappe ned trening med vilt for å ungå at hun tillegger seg en uvane med biting og lek under landapporten. Jeg har et håp om at hun gir seg med "dette tullet" når hun blir litt eldre - og mer moden. Vi har det jo egentlig ikke travelt, hun kan jo stille i UK hele neste sommer før hun blir 2 år.

Dressurkurset nærmer seg nå slutten for Windy. "Innkalling" og "sitt" begynner nå å sitte brukbart under kraftige provokasjoner med mange andre hunder. Det høres lett ut, men det er faktisk ikke det. Målet er tilnærmet 100% lydighet i alle situasjoner - også med ryper flaksende rundt ørene. Hun er en frøken med trøkk - på god vei inn i "ungdomstiden" - så det blir nok en del trening på ro og lydighet utover sommeren

Hun var også på retest og fikk aversjonsbeviset for sau denne uken. Det var tydelig at hun hadde lært leksa etter de to "støtene" som hun fikk under den første økten i mai. Tror ikke hun vil leke seg med sau med det første...

Selv om Windy var påmeldt apportkonkuransen, valgte vi derfor ikke å delta. Vi håper hun kan lære av Tinka, og at hun "passerer" denne svømmebarrieren i løpet av noen uker. Da rekker hun kanskje apportprøven på Askøy den 12. juni.

Vestlandske Fuglehundfestival ble likevel en suksess, både for arrangørene, familien og hundene. Inger-Lise og Tinka kom på 4 plass blandt vel 20 ekvipasjer med hunder fra ulike raser i "Barn og Hund" utstillingen.

Windy knallet til med 1 permie i juniorklassen, 2 premie i junior konkurranseklasse og Hederspremie!

I tillegg avla hun en solid oppvisning når hun tok apportbeviset. Windy trosset både forstyrrende småfugler, lekende barn og et apportobjekt som hang fast i buskene. Når hun endelig fant rypa, etter et godt men vanskelig søk, dro hun like godt med seg rypa og busken tilbake og avleverte tilnærmet perfekt ;-).

På landsiden går det mye bedre for den håpefulle. Windy har hatt kjempegodt av å delta på dressurkurset. I tillegg er hun blitt en kjempeflink apportør, og hun henter nå flere forskjellige typer vilt. Hun har vært med på to treningsøkter sammen med mange andre hunder fra Vestlandets Fuglehundklubb. Vi holder fortsatt en knapp på lystapport, og jeg har fortsatt et håp om at lystapporten skal være tilstrekkelig med Windy. Men hun er fortsatt litt for uforsiktig med viltet, og hun vil noen ganger kose seg litt ekstra for seg selv med den tørkede rypen som hun synes lukter så godt. Apportsøket hennes er uansett veldig fint :-).

Første runde på saueaversjonskurset er også gjenomført. Windy ville selvsagt leke med både lam og sauer - men hun fikk seg to "lærepenger". Forhåpentligvis vil hun huske dette resten av livet. Vi er glad for at vi valgte å gjennomføre første økt før sauene slippes - man kan jo aldri være helt trygg selv om det er båndtvang...

Avd. 7: Bilder fra Tydalsprøven 2010 - Norsk Irsksetterklubb

Avd.7- Tydalens Su-Price er godkjent jaktchampion

I lavlandet er det endelig bart og vi fikk noen turer i skogen før båndtvangen trådte i kraft 1. april. Vi bruker nå mye tid på apporttrening og dressurkurs. På dressurkurset får Windy viktig sosialisering og provokasjoner. Dressur med mange andre hunder som forstyrrer oss på treningsfeltet er viktig for å trene konsentrasjon, ro og samarbeid. I tillegg får matmor og matfar mange nyttige tips!

Når det nærmer seg slutten av mai står Vestlandets fuglehundfestival på programmet. Windy er påmeldt utstillingen men hun ligger også i hardtrening mot en eventuell apportkonkurranse ... :-o

Vi får se hvordan det går fremover.

I dag starter dressurkurset i regi av NISK...

Konemor, undertegnede og hundene hadde flere nydelige dager på fjellet resten av uken. Det ble dessverre ikke flere muligheter for å komme i fugl med hundene. Føret var serdeles tungt på grunn av mye løs snø. Vi tok derfor til fornuft, og holdt oss til den preparerte skiløypa på Sandfjellet.

Nå ser det ut til at mildværet er på vei - vi håper på turboføre og medgjørlige ryper i høyfjellet til helgen.

Fredag ettermiddag reiste vi til Stalheim for å delta på kurs om "Føring av hund i fjellet". Kurset var i regi av Vestlandske Fuglehundklubb. Vi gjorde oss mange hyggelige bekjentskaper, og fikk en god praktisk gjennomgang i treningsterenget i Brandsetdalen. Selv om det "faglige" utbyttet av kurset ble relativ beskjedent, fant vi heldigvis noen ryper på lørdagen. De ti fuglehundene, av ulike raser, fikk i hvertfall sett et eksemplar eller to av arten de er tiltenkt å spore opp for sine ivrige førere...Tinka hadde en fin stand, men kunne ikke presentere fugl, da det viste seg å være setet til ei rype som var støkka i det foregående slippet. Ellers bar hun preg av at det var hennes tredje dag i fjellet, uten at hun hadde sett en eneste fjør - motivasjonen hennes falt derfor kraftig i de to siste slippene.

Håpet fremover er at rypa så langt har hatt nok å beite på i høyden, og at den etterhvert samler seg i mer tilgjengelige områder litt lavere i fjellene for å finne mat når snøen legger seg på toppene. Målet mitt er å få Windy i fugl neste helg, dersom forholdene bedrer seg vel å merke..! Det er heldigvis meldt mer snø til uka ;-)

Vi gjorde et forsøk på høyfjellet i helgen, men snøforholdene og temperaturer ned mot -10 grader i sterk vind, satte en effektiv stopper for trening og friluftslivet. Vi fikk heldigvis noen korte skiurer i preparerte løyper i hyttefeltet. For oss vestlendinger, som ikke er bortskjemt med lange kalde snøperioder i lavlandet, går tankene tilbake til desembersolen og de fantastiske forholdene vi hadde i høst :-).

Windy trener fortsatt på bilkjøring. Det gikk helt fint på turen til Voss i helgen. Jeg tror hemmeligheten ligger i at hun er rolig og trygg når hun sitter foran sammen med oss. Hun sov det meste av turen. Hun har også hatt noen veldig korte turer alene bak i buret. Heldigvis har også dette gått greit - vi får øke lengden sakte men sikkert og legge inn gode pauser underveis ;-)

På under halvannen time fant vi mer enn 10 rugder. De fleste letta på god avstand, enkelte satt i buskene, noen på barmark. Andre ble støkka av far, som lagde for mye støy i skogen .... Vi lykkes ikke med å få til en stand for Windy, men det ble en masse godlukt, og mye spenning. Hun fikk tydelig teften av fuglene i terrenget, og det var lett å se at det ikke er mangel på jaktlysten i "den frøkna". Turen gav oss i tillegg en ypperlig mulighet til å teste om dressuren sitter når fokus er retta mot andre ting enn far og godbiter. Kjekt å se at Windy var rolig når fuglene ble støkka, selv om "sitten" var litt treg! Men med litt mer trøkk i fløyta, og tydelige håndsignal, fikk vi etterhvert rumpa i marka på god avstand ....;-) Innkallingen fungerte ypperlig under hele turen.

På vei hjem fant vi et prakteksemplar av en Rugde som lå på bakken. Fuglen var trolig tatt av rovfugl. En i fryseren, uten engang å slite med seg hagla på tur, ble dermed dagens fangst på Windys første "treningstur" i Rugdeterreng...

Nyttårsaften gikk kjempefint. Knallgode oksebein og rolig julemusikk i buret, løset den utfordringen - Jeg tror ikke hundene merket en eneste rakett!!

Etterhvert kom det mye snø i lavlandet. Vestlandet har ikke hatt en tilsvarende kuldeperiode siden midten av 1980 tallet - artig med skiføre rett utenfor stuedøra i flere uker... Snøen satt riktignok en effektiv stopper for årets rugdejakt, og for videre dressurtrening i skogen med Windy for en stund. Så nå gleder vi oss til det blir lengre dager, og bedre snø- og treningsforhold i høyfjellet! Da skal vi ut å leite litt etter Rypa.
I mellomtiden har jeg brukt tid på apelldressur for begge hundene. Vi har trent lydighet på ulike steder, og med litt forstyrrende elementer for hundene. Det er litt artig å se at Tinka faktisk lærer hvordan tingene skal gjøres av Windy - utfordringen blir å forhindre at Tinka lærer Windy unoter i terrenget. Jeg har defor bestemt meg for å ikke slippe Windy samtidig med Tinka i terreng hvor vi kan påtreffe vilt.

Julaften gikk forøvrig kjempeflott, og hundene oppførte seg eksemplarisk sammen med mange gjester, juletre og gaver. Windy fikk sitt første "jaktdekken", og Tinka fikk en KNALLRØD tettsittende Trikå. Onkel var nok misunnelig, og han forsto ikke at den skulle holde nysnø og is unna Tinka's fine bukser og faner. Tinka likte imidlertid dårlig at "tanter" og "onkler" flirte, og synes hun lignet på Petter Nortug og de øvrige skiløperne på landslaget, da matfar kledde henne opp i den knallrøde drakten - "De skulle bare vist kor god den er å ha på, når du skal løpe i snøen" - Tinka husker forøvrig veldig godt hvordan det gikk når onkel hadde på seg "skøyteski", i en halvmeter nysnø på Sandfjellet. Han prøvde til og med å bære en 40 kilos sekk på ryggen, uten smøring eller skifeller under de 2 meter lange skøyteskiene! Ikke rart det gikk dårlig..., og at onkel måte kjøpe nye ski. Da var det en GS som flirte litt i snuten -HA HA. De firbeinte er og litt nysjerrig på om onkel våger å bli med på tur i snøen snart? Det hadde sikkert vært kjempeartig å sett hvordan han hadde sett ut hvis han hadde ikledd seg en landslagsdrakt på skitur... ;-)

Dressurøkta ble avslutta med en kort skogstur i nytt og ukjent terreng. Håpet var at Tinka skulle finne fugl, og at Windy skulle få kjenne på godlukt. Tinka skuffet ikke, og hun fikk demonstrert at hun har en fin nese for Rugder. Det ble nok en god del godlukt på Windy også. Hun dro ivrig i kobbelet, mens vi avanserte i det tette krattet. Rugda var lett på foten, og vi rakk ikke helt frem for å ta en titt på fuglen. Regner med at det var Windy og matfar som "støkka" Rugda, mens vi kjempa oss opp mot Tinka som vi fant i fin stand.

Vel hjemme ble gaver pakket i fint papir... Da gjensto det bare å lage middag til ungdommen og konemor. Det er viktig å sørge for at alle blir fornøyd :-).

På vei hjem traff vi på en GS fra Krokeide, broren til Nestor. Han hadde en flott Rugde fra Os med seg i sekken på vei heim.

Windy vokser og vokser. Hun har snart tatt igjen Tinka i høyden, men ikke på vekt. Hadde hun fått spise så mye hun selv ønsker, hade hun vel passert Tinka med god margin på vekta..;-)
Apelldressuren går bra. Hun er mer tålmodig med aportbukken, og hun holder den lenge. Hun sitter fint når bukken blir "kasta" og hun lyder etterhvert kommandoer på god avstand. Windy har også hatt sin første "stand" sammen med Tinka. Begge fant hanene på nabogården verdig litt spesiell oppmerksomhet da vi gikk forbi på luftetur. Hun har også tatt stand for rypevinge, men denne er ikke like sterk.

Windy har fått sin dose med trening i helga. Hun synes det er kjedelig å gå på plass, men det er litt fremgang å spore. Hun henter villig apportbukken, men avleveringen er så som så... Windy sitter som regel alltid på kommando - selv på litt avstand. Innkalling går kjempefint.

Windy har måtte klare seg med sin daglige dressurøkt, og spasertur langs landeveien denne uka. Fokuset nå er å få bukt med enkelte uvaner, som vi ikke ønsker skal få utvikle seg. Hun har måtte tåle å gå fint i båndet, og hun får ikke lengre "herse" med Tinka på terrassen. Hun har så smått lært seg å sitte på avstand, og hun lystrer innkalling med fløyten - når hun ikke blir forstyrra av andre mer spennende ting slevfølgelig.... Det går fremover, og det virker som hun synes treningen er artig!

Tinka har vært med på jakt igjen, og hun har hatt minimum 4 Rugdearbeid per dag denne uken. 3 dager med jakt ser ut til å være i meste laget for Tinka. Hun går godt i to til tre timer, men hun er stiv og støl i flere timer etterpå. Heldigvis, er hun helt fin igjen neste dag. Håper hun holder koken noen sesonger til... - Er nå godt fornøyd med vilfinneregensakpene og samarbeidet med henne.

Windy har slappet av hjemme alene på formiddagen. Trur det har gjort henne godt å få noen timer helt for seg selv i fred og ro.Windy var også på valpetreff på Stend dyreklinikk. Der fikk hun møte 5 andre valper på samme alder. Leken gikk helt fint, med unntak av en hissig Engelsk Setter valp som fikk lov til å "herse"med de andre... selvfølgelig uten at eieren tok affere. Etter noen velmende hint fra oss andre, tok eieren endelig tak i ESen, og leken gikk da mye greiere for seg med de 5 andre. Windy var veldig aktiv, og det ser ut til at hun har et godt gemytt. De andre valpene var kontaktsøkende overfor henne, og de storkoste seg i vel en times tid sammen.

Windy trener fortsatt på sitt, ro og oppmerksomhet. Hun virker nå trygg i trafikken, selv i mørke. Kjedelig dog, at Tinka er sliten etter jakturene. Måtte ta turen til "Rikki" for å få litt action i dag.