|
|
|
|
Livet mitt så langt
|
|
|
Mine sider:
|
Jeg vokste opp på Os 3 mil sør for Bergen. Ikke verdens navle- men et godt sted å vokse opp. Mamma var hjemme og i gaten krydde det av barn og "tanter". Vi hadde store områder å boltre oss på og vi utnyttet dem til det ytterste. Vi bygde hytter, laget slengdisser og bedrev fjellklatring. Hadde bare foreldrene våre vist hva vi gjorde, så hadde vi nok blitt surret til sengestolpen med en Legoeske plassert foran. Vel, Lego var gjerne ikke det verste å plassere foran snuten min. Jeg elsket på bygge med Lego - ikke hele tiden naturligvis, men nesten hele tiden. Jeg syntes det var mest gøy å bygge andre ting enn det som alle andre gjorde. Generelt likte jeg godt å gjøre ting som gjerne ikke trengte å være med noen. Jeg høres kanskje litt usosial ut, men det vil jeg ikke si at jeg var eller er.
Barneskolen Barneskolen husker jeg lite fra, Det er gjerne ikke fordi jeg har dårlig hukommelse, men heller fordi det var andre ting som jeg likte bedre. Men ikke misforstå- jeg trivdes godt på barneskolen, med Ida Bjørkhaug som lærer. Hun var dyktig og snill og for meg var hun nok den perfekte lærer.
Det jeg husker best fra barneskolen er:
Ungdomsskolen Etter Barneskolen bar det videre til ungdomsskolen - som lå rett nedenfor barneskolen. Vi var den beryktede C klassen som kom til fult forberedte lærere. Etter hvert ble jeg kjent med andre enn dem jeg gikk i klasse med, og en av dem var Hans Are. Han skulle vise seg å bli en god venn. Sammen opplevde vi oppturer og nedturer gjennom kjærlighetens landskap. Vi ble, hver for oss, blant annet kjærester med to venninner. Det var jo ganske praktisk, men forholdene varte like lenge som en lottokupong.
Det jeg husker best fra ungdomsskolen
Gymnaset På gymnaset opplevde jeg et sosialt og faglig løft. Sosialt ble jeg stadig kjent med flere og faglig overrasket jeg meg selv med leksegjøring og tilegning av kunnskap. På grunn av at jeg ikke hadde gjort det så bra på ungdomsskolen, kom jeg ikke inn på Os gymnas, men fikk brev i postkassen der det stod Fana gymnas. Men det viste seg at det var også mange andre i Os som heller ikke hadde vært de flittigste på skolebenken. Derfor ble det opprettet en egen klasse for oss - på Os Yrkeskole! Etter førsteåret kom vi ned på Os Gymnas og fenomenet E-klassen var et faktum. E-klassen var som dere sikkert skjønner, ikke som alle andre klasser. Vi var nok ikke de mest faglig sterke på skolen, men vi tok det heller igjen på andre områder. Blant annet var nok juledekorasjonene i garderoben vår, noe av det flotteste som har vært innom den store betongbygningen.
Høydepunkter fra gymnaset var:
Etter gymnaset dro jeg til Stavanger for å studere samfunnsfag på Høgskolen.
Fortsettelse følger.......
|