|
Mamma har skrevet litt om hvordan fødselen forløp
|
||
|
Mine sider: |
Om kvelden satt vi og snakket om hvordan det skulle bli å bli foreldre for første gang. Vi gledet oss voldsomt, samtidig var det veldig skummelt, ville vi mestre dette. Plutselig skulle vi få en liten baby som kom til å være helt avhengig av oss... Og hvordan kom fødselen til å bli??? Tusen spørsmål svirret gjennom hodene våre. Den natten sov verken jeg eller Simen noe særlig. Vi var alt for spente! Dessuten hadde jeg masse kynnere som plaget meg, det var nesten så jeg begynte å lure på om ting startet av seg selv.
Vi sto tidlig opp og kjørte av gårde til føden. På veien ble vi faktisk stoppet i politikontroll. Og Simen kunne ikke dy seg og kom med frasen " Vi er på vei til føden" Men han måtte blåse allikevel! :-) Jeg hadde jo ikke rier, jeg skulle jo settes i gang. Når vi kom frem satt vi en evighet i gangen og ventet for det var vaktskifte. Så ble jeg innskrevet og undersøkt. Jeg hadde 3 cm åpning og livmorhalsen var 2 cm. Så ble jeg vist til ett 6 manns rom der vi var flere som skulle igangsettes. Når legen som skulle sette første tablett kom så var han tvilende til å sette i gang fødselen på meg. Han syntes ikke det var en god nok grunn. Alle de andre ble satt i gang men ikke jeg. De skulle drøfte min sak. Det varte og rakk og ikke før kl 11 kom de inn igjen. Da var det den legen som hadde undersøkt meg dagen før som var på vakt, hun beklaget rotet og sa at jeg skulle settes i gang hvis jeg ønsket det.
Jeg fikk satt inn første modningstablett. Jeg måtte ligge i en time etterpå, så kunne vi gjøre hva vi ville mens vi ventet på at ting skulle skje. Simen trillet meg i rullestolen og vi dro på en liten tur. Vi stakk innom å leide bilsikring, kanskje på høy tid! Det skjedde ikke noe som jeg merket til. Klokken 17 fikk jeg tablett nr 2. Jeg måtte igjen ligge en time. Så begynte jeg å gå i gangene. Bevegelse skulle være bra for å få fortgang. Etter hvert begynte jeg å kjenne murring i magen. Kl 20 var det så vondt at jeg ble flyttet over på fødestue. Da var jeg helt moden og hadde 4 cm åpning. De tok vannet for å sette ennå mer fortgang i fødselen. Og da skal jeg si riene ble intense! Jeg prøvde lystgass, men jeg ble bare fryktelig uvell av det! Jeg ble kvalm og svimmel, det kjentes ut som om jeg skulle besvime. Dessuten prikket det i hele kroppen, fryktelig ubehagelig! Jeg ville ha noe annet mot smertene. Siden jeg hadde svangerskapsforgiftning ble det epidural bedøvelse. Det tok en stund før anestesi legen kom, og riene var fryktelig vonde. Klokken var rundt 23 når epiduralen ble satt. Jeg følte ikke at den hjalp så mye, det eneste var at jeg fikk bittelitt lengre pause mellom riene. Riene varte i 1 1/2 min og jeg hadde kun 15 sekunder pause mellom.
Koblet til CTG, og epidural
Simen følte seg veldig forlatt på fødestuen. Det var et skikkelig kjør den natten og jordmødrene gikk frem og tilbake mellom de fødende. Når jeg så sa til Simen at nå må jeg presse ble han noe hvit om nebbet der han sto helt alene med meg! Da var klokken 23.50. Nå begynte ting å gå fort. Når jordmor kom inn fikk jeg beskjed om å vente med å presse til klokken var 00.10. Det var noen LANGE minutter! Når jeg endelig fikk lov til å presse kom lille Tobias på 3 pressrier! Siste gang jeg presset kom hele Tobias ut på en gang. Det var en utrolig lettelse at det hele var over, da var klokken 00.25. Følelsen av å få sitt første barn lagt på brystet var helt ubeskrivelig. Han luktet så godt og var bare helt perfekt! Tobias var 3850 g, 50 cm lang og hodeomkretsen var 37 cm.
Lille Tobias veies, det var ikke noe kjekt for det var kalt!
|
Den 19 april 2001 var jeg på kontroll på poliklinisk avdeling på
sentralsykehuset i Rogaland. Jeg var da 8 dager over termin og hadde begynnende
svangerskapsforgiftning. Jeg hadde tidligere i svangerskapet vært innlagt pga
svangerskapsforgiftning. Jeg var veldig plaget med hendene mine, de dovnet bort
og det stakk smertefullt. Jeg hadde noe som heter Carpal tunel syndrom,
det betyr at nervene kommer i klem i hendene. Jeg var fryktelig lei av å gå
gravid, det var tungt og jeg sov dårlig om nettene pga hendene og tungt for å
puste. På grunn av alt dette bestemte legen seg for at fødselen skulle settes
i gang. Jeg fikk time dagen etter kl. 07.00 på føden. Det var en rar følelse
å vite at nå skulle vår lille prins komme ut enten han ville eller ikke! 
