"La oss se. Det var en gang noen dager før 11. september 2001. Jeg visste ikke da hvor viktig denne datoen ville bli, og jeg visste stort sett ikke hvor lenge jeg ville være borte og hvor jeg ville reise. Innskytelsesmetoden ville fra nå av lede meg ut i verdenen."

Jeg husker ikke hvorfor jeg fikk det for meg at jeg etter endt utdanning ved Norges Handelshøyskole skulle reise utenfor Norges grenser - attpåtil solo og uten noen fastsatt returdato. Kjenner jeg meg selv noe rett fra den tid, så var det økonomen som slo litt inn. Det var nemlig under 2 uker til jeg ikke lenger kunne benytte meg av ungdomspris på Interrail i Europa, og dessuten hadde jeg vel halvveis lovet å besøke noen folk jeg hadde truffet gjennom internett-sidene jeg la ned alt for mye tid i på den tida (for musikerne Neal Casal, The Jayhawks, Midnight Choir). Dermed var 1 måned spikret.


Éze, Frankrike.

At jeg deretter dro til Peru skyldes vel ene og alene søskenbarnet mitt. I alle år hadde han blant annet vært meget interessert i alt som hadde med landet og inkaene å gjøre, og hadde generelt pløyd gjennom et vidt spekter Lonely Planet til den store gullmedaljen. Men siden han aldri fikk satt sine høytflygende planer ut liv, så fikk jeg like så godt gjennomføre reisa for han. Dermed var en tur sør for ekvator av uspesifisert lengde spikret.


Cordillera Huayhuash, Peru

Utfallet ble i alle fall at jeg som alle andre backpackere ble blitt av basillen (i løpet av 4 1/2 måned på loffen som etter Peru tok meg gjennom Bolivia og ned hele Chile). Noen klarer å motstå det tilbakevendende suget, noen blir evige backpackere, og noen havner midt i mellom (som meg). Da jeg kom tilbake til Norge sto jeg rimelig dårlig stilt som nyutdanna midt i en gedigen økonomisk nedtur, så hva annet var det å gjøre enn å skrive en dagbok basert på null notater?


Titicaca-sjøen med Isla del Sol lengst ute, Bolivia.

På grunn av diverse omstendigheter så hadde jeg litt dårlig blilledutvalg å ta av, slik at jeg måtte stjele som en ravn på nettet for å fylle opp litt. Så for de som har interesse, ikke minst tid og kondisjon til å lese 126 sider selvopptatthet, så er det bare å la båndbredda spise opp 37 MB virusfri dagbok.*


Torres del Paine, Chile.

"Jeg kan ikke skjønne åssen folk holder ut i opptil et år på loffen."
- Sitat fra en fyr som snart skjønte det.....