Den fargerike rastafari-jeepen stod fortsatt parkert på samme sted, og til orientering for de som har lest mitt tidligere kapittel om Caye Caulker - romskiphuset var ikke overraskende til salgs.

Caye Caulker. Belize. Karibien. Sol. Hengekøye. Palmer. Reggae. Valget av første stoppested var langt fra tilfeldig. For en kropp som ikke hadde sett sola på aldri så lenge fristet denne enn så lenge ikke alt for utbygde utgaven av guidebøkenes Backpackers Paradise. Kan en leve med at de åpenbare bademulighetene på øya begrenser seg til et lite område kalt The Split og at man ikke fjerner sjøgress fra strandkanten, så er gjetordene ikke så langt fra sannheten. The Split ble forøvrig for en stor del til da Hurricane Hattie feide over Caye Caulker i 1961, delte øya grundig i 2 og deretter tok med seg halve Belize City. Det må for ordens skyld påpekes at jeg nok var i postkortmodus da jeg tok bilder av The Split da jeg var her sist siden alle mindre skjønne omgivelser lett ble radert bort i oppfinnsomme vinkler.



Man påstod at det var 9016 kilometer til Oslo. Det virka litt ulogisk siden man hevdet at det var enda lengre til Roma. Boligklynga er Lorraine's Guesthouse.

Hva kan jeg si er nødvendig å få med seg på Caye Caulker? Solfaktor 30 for å korrespondere med temperaturen inne på rommet? Huske at sola steker selv om kroppen blir avkjølt av den konstante påøysvinden som holder myggen borte (så sant en er så glup at en legger seg inn på et sted som har nesa mot revet). Glenda’s er nødvendig for frokost og/eller kanelboller.  Og har man lite behov for at alt skal skje på sekundet, striglet restaurantlokale og for mange turister, men derimot en hyggelig prat og veldig god mat er det bare å følge jungeltelegrafen (eller ha øynene med seg i nærheten av The Split) til Wish Willy’s hvor man får vite prisen etter at en har spist.



Øverst til høyre kan man se den mest plakatbefengte delen av hovedgata.

Delen nord for der båttaxien setter deg av begynner i så smått å få litt turistifiseringstakter, så dermed er det bare for de som ønsker maksimalt ro og fred (samt være litt asosial?) å sette kursen sørover til Lorraine’s Guesthouse for å oppleve hvordan Caye Caulker egentlig var. Stedet har atmosfære og hyggelig vertskap, og mangler heldigvis både aircondition, mur og andre nymotens oppfinnelser. Standarden er så som så, med andre ord helt grei, men det er halve moroa. En får også den fordelen at man er nødt til å lette på liket i noen få minutter dersom en har behov for innkjøp av fast eller flytende. Og har man virkelig ånden og den fysiske formen inne er det bare å benytte soloppgangstimen til en enveis joggetur forbi spredt bebyggelse sørover langs kysten. Bare pass på at man har sko som passer. Eller bruk nettopp det som personlig unnskyldning dersom man finner ut at påfunnet var idioti.




Vil en bruke tida til noe annet enn til å opparbeide seg brunfarge eller å finne ut hva en skal gjøre de nærmeste månedene, så er det nok av snorkle-, dykke-, kano-, fiske- og andre vannrelaterte muligheter. Jeg var i sløve- og design av webside modus. Noen utpreget fisk i vannet har jeg vel aldri vært, men jeg lærte nå sist at snorkling kan være minst like bra som dykking i Belize.




Ellers klarte jeg allerede etter få dager å oppfylle et av mine mål, som var å være lengre tidsrom på et sted og ikke stresse på utflukter og til severdigheter. Da jeg for fjerde dagen på rad ikke hadde gjort stort annet enn å traske mellom "huset" mitt og hengekøya lurte Lorraine på hva som var "galt" med meg i forhold til andre gringoer. Jeg hadde med andre klart å tilegne meg Caye Caulker sitt motto: Go slow. Så da er det vel bare å få en viss kroppsdel i gir og stresse rundt i vanlig tempo?


En turist og mesteparten av Lorraine's familie. Lorraine kunne fortelle at sønnen hadde blitt tatt livet av i San Pedro i fjor, og at dette var "helt vanlig" i Belize. Folk drepte hverandre for en neve dollar, og man fikk bare en 6-7 år i fengsel (hvis man mot formodning fant ut hvem som hadde gjort det). Hun rettet sine mistanker mot at en canadisk restauranteier hadde bestilt drapet.