Ambergris Caye og San Pedro er noe helt annet enn Caye Caulker. Er du ute etter et større luksussted, og noe som ser ut til å være naturlige strender så er dette et bedre valg. Bademulighetene er nok noe bedre, men det sies at man har flytta en del av sanda over fra lagunesiden. Juks. Dyrere var San Pedro også. Jeg tok første morgenbåt klokka 7 fra Caye Caulker sammen skoleungdommen, og forlot stedet klokka 3 på ettermiddagen med hurtigbåten Thunderbolt inn til fastlandet og Corazal. Det gir deg mer enn nok tid til å foreta rekognosering og bli solbrent på nesa dersom du legger igjen sekken med solkrem i en av de få lokalt eide restaurantene - Estel's. Der kan du og koble deg på internett og spise en svær burrito til frokost.




I Corazal helt på grensa mot Mexico gjorde jeg ikke noe annet enn å hoppe på første overfyllte lokalbuss med spansk smørsangermusikk på full guffe sørover til Orange Walk. Siden det bor under 300 000 i hele Belize er det ikke så store steder vi snakker om. I Orange Walk benytta jeg Akihito Hotel for overnatting. Romma var greie nok, og en kunne koble seg trådløst på internett. Men det var heller bråkete siden det lå rett ved hovedgata. Jeg møtte et sørafrikansk par som bodde ved elva i Lamanai Riverside Retreat. Jeg ville nok heller ha valgt det stedet etter hva jeg hørte.



Fuglekjennere vet kanskje hva disse skapningene heter. Jeg synes flaggermusa var stiligst.

Men hele grunnen til å avlegge Orange Walk et besøk er å booke en tur oppover New River til Lamanai-ruinen. Jeg benyttet meg av familieselskapet Jungle River Tours, og kan anbefale det på det sterkeste. De vet selvfølgelig hvor de stasjonære krokodillene holder til, og guiden/båtsjåføren vår kunne se iguaner og fugler på flere hundre meters avstand. Når det gjaldt iguaner satt jeg stort sett bare og stirra inn i et grønt tre inntil jeg etter intensiv forklaring klarte å fokusere blikket på riktig sted. På tide å bruke brillene jeg drasser rundt på?



Det siste bildet er vel intet mesterverk, men har heller som formål å fortelle at Mennonittene blant annet holder til i Belize. Det utgjør kun en knøttliten del av befolkningen, men produserer om lag 60- 70 % av alle jordbruksprodukter i landet (hvis jeg husker guidens foredrag rett).

I motsetning til cruiseturistene og folk som gjør denne turen fra Cayene, så har man nok av tid til å ta det rolig oppover elva og oppleve det spesielt rike fuglelivet. Guiden hadde også sin kunnskap inne angående Mayane og ruiner. Han la ikke på sine egne teorier. Alt han fortalte var rett og slett akkurat passe informasjon. Enda en fordel er at en ankommer Lamanai etter at den verste strømmen av cruisebåtfolk har forlatt en stressrunde i ruinen og man kan klatre uforstyrret opp på High Temple . Det påstås at det kun er 35 meter høyt. Bra utsikt var det i alle fall. Det som er spesielt med Lamanai er at bosetningen overlevde Mayanes fall, og man mener at lokalbefolkningen opplevde og møte både spanjoler og engelskmenn. Grunnen var vel blant annet at Lamanai var strategisk plassert langs en ferskvannskilde.




Brøleapen er jeg temmelig sikker på er en hann...

På min vei videre mot deg som viste seg å bli Caves Branch fikk jeg bussjåføren til å sette meg av ved Belize Zoo. Det blir sagt å være det beste i Amerika sør for USA. De hadde i alle fall fått det til å virke en tanke naturlig i forhold til hva et zoo pleier å være. Å ta bilder av dyr i et zoo er vel noe juks, men jeg kan vel alltids publisere noen få? Verdt et besøk var det i alle fall.




Storken heter jabiru og er den største rundt om i disse traktene. Ellers velkjente dyr som blant annet to jaguarer og en edderkoppape.

Caves Branch ligger rett ved Blue Hole National Park i nærheten av hovedstaden Belmopan. Blue Hole henspiller her på en ikke så alt for stor pytt midt inne i jungelen (men rett ved Hummingbird Highway) som en kan avkjøle seg i. Jeg klarte ikke å finne bunnen av hullet. Har en først brukt dollar på dette stedet kan en benytte inngangsbilletten til å traske en halv time bort til St. Herman's Cave som en kan gå ett par hundre meter inn i. Er en da virkelig i draget kan man klatre opp på nest nærmeste høyde og lure på hvor lenge utsiktstårnet vil stå oppreist samt hvor mange appelsiner det er på nærmeste plantasje. Bor man på Caves Branch blekner i alle fall hula kjapt så snart en har gjennomført en utflukt.

Caves Branch er det en kanadier ved Ian Anderson som har bygd opp. Jorda inne i jungelen leier han av en rik amerikaner ble jeg fortalt av en av sjåførene. Grunnen til at jeg endte opp nettopp der var at en som backpacker kan bo forholdsvis billig i en 8 sengs "bunkhouse" (15 $) og ellers ta del på alle utflukter/ekspedisjoner og bruke mer penger på fellesmiddagen enn på å sove. Det største problemet med å reise på slike i utgangspunktet dyrere steder er at det blir en skikkelig nedtur og gå tilbake til mer kjedelig standardmat. En liten advarsel når du skal betale for hele herligheten. VISA-kort fra Skandiabanken ble ikke godtatt! For å få betalt fikk jeg en en gratistur til Belmopan og nærmeste minibank. Det passa i og for seg godt siden det var den veien jeg skulle....



De kalde "åpne" dusjene var deilige etter en dag med fysisk fostring. Å bade i elva var heller ikke helt galt. Utenom hovedhuset bestod belysningen av parafinlamper, og alle hyttene hadde åpne vindusløsninger. Brøleaper gjorde søvn noen ganger vanskelig (men ble et fint frokosttema neste dag).