Det jeg kanskje var mest overrasket over med grotteturen var hvor bra bildene ble uten noen form for ekstra flash. Fossene ble det ikke noe bilde av på grunn av at det var for stor luftfuktighet samt at en måtte svømme inn til dem.

Det er nok av lokale grotte-, jungel og mayaturer å velge i hos Caves Branch kombinert med utflukter til mer standardsteder som for eksempel Tikal, ATM, Belize Zoo og snorkling langs kysten. Turene i nærområdet innebærer varierende grad av actionelementer fra å bruke beina, sykling, klatre fosser inne i grottesystem, seile i gummiringer på elva gjennom grotter til å rappellere 100 meter ned i et slukhull.



Lunsjen ble som seg hør og bør servert på hvit duk langt inne i fjellet.

Dagsturene er mildt sagt ikke verdens billigste med en pris rett i underkant av 100 dollar (stort sett), men man får noen ytterst flinke lokale guider. Sikkerhet virker å være satt i høysetet selv om en ved ankomst undertegner på et langt skriv om at Caves Branch fratas alt ansvar dersom døden (eller ulykker) skulle inntreffe. De fleste turene er lagt opp slik at de kan passe hele familien (så sant ungene ikke er alt for små).



Vårt første blikk over til der hvor vi ville være over tretoppene gjorde noen smått shaky, og det var vel ulike grader av meditering før en satte utfor. Jeg var nesten irriterende lite nervøs.

Jeg tok meg råd til de to turene kalt Waterfall Cave Expedition og The Black Hole Drop. Caves Branch kaller begge turene vanskelige. Det er å ta litt hardt i. Det vanskeligste med rappelleringa er å sette utfor 100 meter uten å se hvor en havner. Artig, men også overraskende raskt overstått. En satt da igjen med mer fra turen inn i en grotte, med en sidetur til et mayaoffersted, før en klatrer opp en del fosser og må hoppe ut i dem igjen. Hula hadde ikke verdens mest fargerike formasjoner, men selve formasjonene var finere enn jeg har sett mange steder.




Like artig som rappelleringa var det vel å gå rundt i slukhullet. Gruppa vår var alt for stor - 12 personer - slik at tempoet ble lavt. Tiden brukte jeg til å henge etter og ta bilder av naturen. Har Fantomet vært her?

Men alle budsjettbrytende ting må komme til sin avslutning, og siste stopp i Belize la jeg til Trek Stop i (San Jose de) Succotz like ved grensa mot Guatemala. Derfra er det (etter at en har tatt seg over en håndkraftsbru) en 15 minutter lang gåtur i varmen til mayaruinen Xunantunich . Xunantunich er ikke alt for mye restaurert på grunn av pengemangel, men El Castillo er ganske imponerende der den bommer på høyderekorden i Belize med en halvmeter.




Succotz lå overraskende pent plassert ved Mopan-elva. Utenom å gå til ruinen er det ikke alt for mye gjøre i Succotz, men Trek Stop var et passelig avslappende overnattingssted (dog ikke ved elva). Den har en veldig billig restaurant, "sommerfuglranch", 9 hulls frisbeebane, og mange busker/planter på området sitt. Har man litt energi i kroppen kan man leie både sykler og gummiringer. Jeg avslutta mitt kulinariske møte med Belize med nasjonalretten ris, bønner og ekstra mye kylling selvfølgelig skylt ned med Belikin Stout.



Den første verandaen var min, og den lokale gjengen fleipet med at fyren med brasiliansk drakt var for feit til selv å være målvakt. Det så faktisk ikke ut som han tok seg nær av det.