En mannlig praktfregattfugl. Jeg synes Magnificent Frigatebird høres stiligere ut.

Da endelig pass inkludert visum var i boks, satte jeg i gang med å booke en tur ut til Galápagosøyene. Mange har en tendens til å snakke om Galápagos i entall, noe som kan gi det feilaktige inntrykket av at det dreier seg om én øy. I følge mer offisielle betraktninger finnes det 16 hovedøyer (av varierende størrelse), 6 mindre øyer og 10 "steiner"/holmer. Øyene ligger over 970 kilometer vest for Ecuador og er spredd over 45 000 kvadratkilometer med hav. Ecuador annekterte øyene i 1832 delvis for å finne et sted til å bli kvitt sine brysomme fanger (litt likt slik Australia har blitt befolket av engelskspråklige personer), og 3 år seinere dukket Charles Darwin opp som mannskap på HMS Beagle. Da han etter hvert klarte å legge en og en sammen til to viste det seg at Ecuador hadde gjort et varp. Det har vært mange bosetningsforsøk på de ulike øyene, men det har ikke vist seg enkelt på grunn av ulike årsaker. Så sent som i 1970 var det ikke mer enn 3000 personer som holdt til på de ulike øyene. Etter hvert som fler og fler turister har avlagt øyene et besøk, så har også populasjonen økt eksplosjonsartet. Man anslår nå at det kan være så mange som 40 000 som har blitt lokket av mulighetene til å tjene mye raskere dollar enn det er mulig på fastlandet. Problem med dette faktum er at det ikke er grunnvann nok til å brødfø en slik befolkningsmengde slik at en del vann i tillegg til så og si all mat må bli fløyet inn.

Mai er det nærmeste en kommer lavsesong på øyene, så jeg så for meg muligheten til å forhandle meg frem til en etter forholdene billig tur på en eller annen luksusbåt. Jeg hadde bestemt meg for å skeie ut på det som blir kategorisert som First Class båter (den nest høyeste rangeringa av 5 ulike kategorier). Problemet var bare at det var såpass lavsesong at en del av båtene var inne til den årlige overhalinga. Etter å ha vandret rundt omkring til en drøss ulike kontorer i gringotown uten attraktive tilbud i nærmeste fremtid, så slo jeg til (etter noe pruting) på tilbudet til Galasam om å splitte opp mine 8 dager på henholdsvis Estrella del Mar 1 og 2. 1800 dollar kom herligheten på + standard lavsesongs-flybillett til nærmere 350 dollar + 100 dollar i nasjonalparkavgift + 10 dollar for Galápagos-besøkskort + leie av snorkleutstyr + tips…..

Bahía Gardner på Isla Española.

Uansett hva du legger ut for å komme deg til Galápagos så er det i og for seg verdt utlegget siden denne øygruppen er helt enestående. Men det skal ikke stikkes under en stol at godt over 10 000 kroner er ganske mye cash for 1 uke med luksus, og prisen er som oftest mye høyere for de som er så uheldige å måtte booke hjemmefra. Det første jeg fant ut ved ankomst var at her var det på tide å få på seg noe solkrem. Neste lærdom på første ekskursjon var at det var totalt unødvendig å få ettersendt kikkerten. Slagordet om at man vandrer rundt i et zoo stemmer på en prikk siden skapningene ikke bryr seg ekstremt mye dersom en stikker et fotografiapparat helt opp i ansiktet på dem. Noen sier at det skyldes at det ikke finnes noen naturlige rovdyr på øyene, mens andre påstår at grunnen er at det første dyra ser når de blir født er de rare tobeinte skapningene med kameralinser. Hvis det siste er tilfellet, så kan det ikke sies å være veldig positivt. En annen negativ ting som menneskene har tatt med seg er dyr som ikke hører naturlig hjemme på øyene. Mange steder har man ikke reagert raskt nok før arter har blitt utryddet og vegetasjon skadet, og man har de siste årene fokusert på å kvitte seg med disse artene og så langt det er mulig "igjenbedyre" øyene.


På Isla Floreana har man noe som heter Post Office Bay. Sent på 1700-tallet startet britiske hvalskip en praksis om at man la igjen post i en tønne i denne bukta som båter med nesa hjemover tok med seg. Tønna har endra seg til denne turistjippoen, men praksisen at folk tar med seg post gratis til hjemlandet lever i beste velgående. For nordmenn er de rustne tinga som en kan skimte i bakgrunnen mer interessant. Midt på 1920-tallet var det Galápagosfeber i Norge. 3 år varte prosjektet som man kan lese mer om her og her.

Så hva slags dyreliv har man? Iguaner i ulike utgaver, firfirsler, sjøløver, pingviner, skilpadder, fargersterke krabber, et stykk ufarlig slange samt fuglearter i et veldig vidt spekter. Som tidligere nevnt var det på Galápagos Charles Darwin sådde sine første spirer til evolusjonsteorien da han oppdaget hvordan det var små ulikheter innenfor finkene på de ulike øyene. De var faktisk så ulike at han trodde de var ulike arter i starten. Disse finkene har i dag (også) blitt oppkalt etter Darwin. Den samme evolusjonen i forhold til de naturgitte forholdene gjelder de andre artene på øyene, og for eksempel har man på Charles Darwin Research Station tatt seg av Lonesome George. Han er den siste levende utgaven av skilpaddene på Isla Pinta, og har vært lite interessert i å parre seg med fristerinner fra andre øyer. Dette er grunnen til hans kallenavn.


Isla Seymour Norte med Isla Daphne Menor i bakgrunnen.

Dykking ble forbudt på båtene som farter omkring i 2007 (utenom for båter med veldig spesiell tillatelse). Beste muligheten dersom en ønsker å gjennomføre nettopp dette vil derfor være å opprette en base i Puerto Ayora på hovedøya Isla Santa Cruz i noen dager. Overnattingsstedet kan for eksempel være på annengenerasjons "nordmann" Thorvaldo Kastdalen sitt hotell Estrella del Mar. Thorvaldo har visstnok også gjort om bestefars farm til noe i nærheten av et norsk folkemuseum!


Morgenstund ved Puerto Baquerizo Moreno på Isla San Cristóbal.

Istedenfor er det minst et daglig snorklestopp på båtene, men på Galápagos behøver ikke akkurat det være en nedtur. En leker seg i vannet med små (og store) sjøløver som har en artig tendens til å ta sikte rett mot dykkemaska før de viker unna i siste sekund. Biting på svømmeføtter kan også forekomme. Vannet er stort sett krystallklart og man kan for eksempel dersom en er heldig se en hai – heldigvis en del meter under en. Ellers ser man et utrulig artsrikt fiskeliv med navn som jeg ikke har anelse på - hverken på norsk eller engelsk.  Siden jeg aldri snorkler med kamera har jeg heller ikke noen bilder å tilby. På den annen side – det er greit å noen ganger bare observere (og dykke et par meter nedover for å ta ting nærmere i øyesyn).



Guidene på Galápagos jobber frilans (det vil si at de ikke er knytet til noen spesiell båt), og deres engelsk er stort sett bra – i alle fall på luksusbåtene. Den mannlige guiden kalt Miguel som jeg fikk tildelt på den første båten var veldig bra og utmerket seg i tillegg med humoristisk sans, mens jeg på den andre båten fikk ei som virka smånervøs med litt streng lærerinne-tendenser og en engelsk som var helt grei utenom et viktig punkt – presisering av ting. Akkurat dette kunne blitt fatalt på ett tidspunkt. På Isla Floreana (i Post Office Bay) har det dannet seg en underjordisk lavatunell som snirkler seg fra 1 kilometer innpå land til ut i havet. Alle i vår 16 manns store gruppe forsto det slik at hun sa at det var mulig å ta seg ut igjennom denne, så vi var fire stykker som anså at vi ikke hadde klaustrofobi. I kun shorts satte vi i gang med å vasse/svømme i det iskalde vann. Etter hvert begynte det å bli dårlig med takklaring, men siden vi alle hadde inntrykk av at det var mulig å komme seg videre tok jeg (aka idioten) sjansen på å dykke for å se etter luftlommer. Jeg svømte muligens litt lenger enn jeg normalt ville ha gjort (siden jeg trodde at en kunne komme seg igjennom tunnelen), men snart satte synet meg på bedre tanker. Jeg returnerte, bomma på den største luftlomma jeg hadde sett, men traff en knøttliten en samtidig som jeg stanga panna i taket. Jeg kom meg etter ett nytt dykk helskinnet tilbake som nymerket hinduist. Snart traff vi på guiden som hadde vassa etter oss. Hun presiserte at en måtte ha dykkerutstyr for å gjennomføre oppdraget. Kanskje greit å presisere slikt litt tidligere? Tipset fra min side sank betraktelig.


 
Hvis du lurer på hvordan båtene er, så kan jeg i alle fall berolige folk med at utgavene på første klasse er mildt sagt ganske så akseptable. På den ene båten var det køyeseng, men for min del syntes jeg faktisk det var en fordel siden man utnytter plassen på romma bedre. Romma er for 2 stykker, og jeg vil absolutt anbefale at man prøver å tilrive seg ett i høyden (det vil si ikke i nærheten av motor/kjetting). Spisesalen/oppholdsrommet er stort og nesten for kaldt på grunn av aircondition. Videre har man god plass til å slange seg på en solseng (enten i skyggen eller sola) mens en konsumerer bøker i stor skala på overfarten mellom øyene (for min del – 2 Harry Hole-bøker kjøpt i Quito!). Dersom du vurderer å benytte båtene til Galasam ville jeg ha holdt en knapp på Estrella del Mar 1. Grunnen er den aldeles herlige maten etter bufeet-metoden. Kokken har i følge lattermilde bilder i skipsboka i alle fall vært arbeidstaker på samme båten siden 2003 - og det merkes.  En annen ting som er en fordel med First Class båtene er at det kun er plass til 16 personer. Dette innebærer både at man blir en sammensveisa gjeng, og at man ikke bruker hundre år å komme seg av og på båten. Et minus kan være at man blir lettere sjøsyk, men jeg fikk faktisk aldri bruk for tablettene jeg hadde hamstra. Et større problem var faktisk at jeg hadde sjøben i god tid etter landgang, samt at jeg presterte å glemme hele medisinmappa på Galápagos. Litt dumt å legge igjen malariatabletter på et sted som aldri har sett noe slikt?

Har du forresten lurt på hvor alle dyrebildene har blitt av? Jeg har faktisk prøvd å begrense meg, men her har du slideshowet "Galápagos på 8 dager og 100 bilder".

Videoer: Sjøløve, Waved Albatross og Blue-Footed Booby.


Sett dette bildet før? Jada, jeg vet jeg har plassert det på hovedsiden til Ecuador i mer kveldsstemning. Fortsatt så er det Pinnacle Rock til høyre og øya heter Isla Bartolomé.