Cheesy solnedgangsbilder er alltid en schlager, men den var absolutt ikke gal fra La Danta. Klumpen nede til venstre er en fortsatt sovende Esben på toppen av La Danta (nederst til høyre). Er man sprek eller ikke vet om trappa på høyre side, kan man dra seg opp et tau midt på.

Å legge ut på en 6 dagers tur ut i den dypeste regnskogen i Petén for å nå den ”tapte” mayabyen El Mirador (gjenoppdaget i 1926) høres kulere enn det er. Store deler av året vasser en visstnok i gjørme til langt over anklene. Det hadde vært noe å skrive hjem om, men med min fysiske form var heldigvis stien i slutten av februar av den ytterst tørre formen. Så det en satt igjen med var en lang gåtur i skogen. Tilfeldighetene gjorde det slik at vi faktisk var 2 personer med tilhørighet til Grenland, 1 kanadier som heldigvis kunne mer spansk enn Norge til sammen, 2 guider og 3 hester. Med andre ord bærer en ikke annet enn vannflaska og kameraet. Eget hi-tech liggeunderlag, pute og sovepose kan en med fordel ta med seg. Det kan også være lurt å gå inn nye fjellsko først.



Travis var den som gjorde seg best til for posering. Edderkoppen syntes vi var gedigen helt til guiden lett hoderistende kunne forklare at denne var veldig liten.
 
På den annen side var dette langt fra bortkasta dager. Bruker en trasketida i skyggen til litt kreativ tankekraft som hugger ned trær og bygger opp alle steinrøyshøydene til fordums templer så får en aha-opplevelse om hvor stor og hvor langt fremme denne kulturen var for 2000 år siden.  Høydepunktet i dobbel forstand var vel å fortsette Grenlandsfilosoferinga fra toppen av 72 meter høye La Danta mens solnedgang og mørket senket seg over et 360 graders utsyn (kun avbrutt av flaggermusangrep).



Veldig kreativ fotografering på det siste bildet. Dette var det største gjørmehullet vi fant. Dagen før regnet det i 3 timer, men etter det jeg fant ut i etterkant hadde vi sluppet billig unna. Angående treet til venstre så fleipet jeg med at det ble kalt det "the love tree" helt til guiden sa det samme på spansk...

En har muligheten til å gjøre turen unna i løpet av 5 eller 6 dager. Fordelen med 6 dager er at en får besøkt noen flere ruiner (det vil si Nakbé), og at man ikke går samme stien tilbake fra El Mirador. Stien er generelt også noe bedre på 6 dagers-turen. Som en skjønner betalte vi for 6 dagers turen, men med den modifikasjonen at den ble unnagjort på 5 dager. Siden vi med velvilje fikk lov til å overnatte ved (eller oppå – faktisk ikke meg, men Esben) La Danta syntes vi at det holdt med en formiddag til å utforske hele El Mirador. Guidene virket også å være fornøyde med å overraske konene en dag før planlagt, og vi hadde mer enn nok ikke alt for interessant mat. På den annen side hadde ikke jeg stått opp klokka 4 på natta for å lage pannekakerøre til turister.



Portretter av folk som ikke har sett en dusj på 5 dager gjør seg ikke i større utgave. Ceiba-treet var derimot stort. Siste dagen opplevde vi til og med at det fantes vann i Petén.

En fordel i ettertid (men til dels bakdel i datid) var at vi ved endret opplegg underveis fikk gleden av å sitte på verdens mest overfylte collectivo i flere timer fra Carmelita til Flores. På det meste hang 6 personer på utsida, døra hoppet av, og en merket ikke forskjell da 4 personer forlot skuta.  Det var vel nesten et under at ikke hjula bukka under av overlasta. Reservehjulet hadde vi nemlig satt på i Carmelita.



Etter at interessen for El Mirador har økt har det lille "end of the road" stedet Carmelita fått et stødig inntektsgrunnlag - som guider/kokker/hesteledere eller å passe på at alle ruinene i den gedigne nasjonalparken ikke blir ødelagt enda mer av folk som leter etter rikdom. Til orientering så er det 3 griser som er på vei til kirken.

Kjekkeste stedet for å booke denne turen er Flores. Sist beskrev jeg Flores fra bilvinduet som ganske så koselig med smale brosteinsbelagte gater som kanskje blir for mye tatt over av backpackere. Jeg står etter 2 overnattinger fortsatt ved mine ord, spesielt hvis du bestemmer deg for å prøve sengene på Los Amigos Hostel. Typiske backpackersteder har sin egen sosiale ånd (spesielt i en sovesal), men etter et par dager begynner en gammel fyr å bli litt lei slikt. Utover dette skjer det ikke ytterst mye i Flores, så sant en har allerede gjort unna en tur til Tikal.



Tuk-Tuk heter den lille praktiske drosja. Noen i Flores/Santa Elena må på et tidspunkt ha vært i Asia. Billige er de også.


Kontaktannonse på en kaktus på toppen av ruinen Tintal. For å komme dit må en bare traske i 4 timer. Jeg er også usikker på om det i det i hele tatt er mulig å bruke mobil der.