SMS har helt klart også blitt oppdaget av ungdommen i Guatemala.

Her burde det ha vært beskrivelser fra et utall klatreekspedisjoner opp på vulkaner, sykleturer i nærområdet, og helgeutflukter til Lago de Atitlán. Men tror du at jeg fikk rota meg til å gjøre mye av dette? Neida! Størsteparten av skylda ligger helt klart på sløv holdning fra undertegnede, men det skal ikke stikkes under en stol at å bestille en tur/retur flybillett Managua - Corn Island (Nicaragua) via et reisebyrå i Costa Rica fra Guatemala ga til og med ordet mañana en veldig utvida betydning. 4 dager tok det å få en bekreftelse på at jeg faktisk fikk flybilletten. Da hadde jeg tvinna tommeltotter en hel helg. En lykkelig avslutning ble feiret med en forholdsvis enkel ettermiddagstur til foten av aktive den vulkanen Pacaya. Der fikk vi oppleve het lavastrøm på så nært hold som en hadde lyst til - det vil si null meter i mitt tilfelle .




Været var ikke det beste, men guidene kunne fortelle at vi var mer heldig med størrelsen på eksponert lava. Vulkanstekt steak on a walking stick var forholdene tatt i betrakting ganske velsmakende.

Men det normale for min del i Antigua var å betale 175 dollar for å få 1 til 1 spanskopplæring ved Proyecto Lingüístico Francisco Marroquín - en av byens mest renommerte. Timene varte fra 8-12 (med en halv times pause klokka 10) og 14-16.30. Rimelig intensivt for en som ikke har studert på aldri så lenge, og bærer på et medfødt antispråkgen. Dersom du velger nettopp denne skolen blant alle andre burde du være obs på at man bytter lærer automatisk fra en uke til den neste dersom en ikke sier fra at en vil ha den samme. På grunn av slett spanskgrunnlag tok jeg ikke sjansen på å bo hos en vertsfamilie da det allikevel åpnet seg en mulighet for det.



Det var vel skjebnebestemt at jeg skulle være elev ved Francisco Marroquín. Jeg tok ett eneste bilde av "studiehagen" til en skole i Antigua da jeg besøkte byen 2 år tidligere. Du kan gjette hvilken... Fotballkampen medførte 7-2 tap mot lærerne, 3 skrubbsår, 1 mindre strekk (som jeg slet med den nærmeste uka) og enda en bekreftelse på at fotball ikke er noe for 32 åringer. Kondisen holdt forresten i 5 minutter.

Jeg burde nok ha lagt meg inn hos en vertsfamilie, men var allerede for godt innlosjert 1 minutt unna skolen hos Casa Luna i Callejón Camposeco #1B - nabo til alle guidebøkers anbefalte Casa Cristina. Tomannsromma – 5 i tallet - er helt greie for rundt 100 kroner natta, og den inkluderte frokosten en får servert ble kjapt tilpasset min store appetitt. En hadde mer følelsen av at dette var et familieforetak (selv om det ikke var det) enn et overnattingssted. Absolutt å anbefale synes nå jeg. Kanskje noe av grunnen var det trådløse (ustabile og ikke alt for kjappe) internettet?



Fotografiet er ikke av mitt rom (konstant rot har skylda for det). De to siste er av "gata mi" by day and night.

På matfronten gjorde jeg nesten sport av å spise ved "restauranter" mer retta inn mot lokalbefolkningen. Prisene er deretter, og en kan faktisk få et overraskende godt måltid dersom en prøver seg litt frem til de beste plassene. Fire tips kan være La Taquiza (3 Calle Poniente #14D), Centro Cultural Los Nazarones for dagens lunsj (1 Calle Poniente #37), Perla de Oriente for ditto (6 Avenida Norte #66) og Su Show for kinesisk - prøv chop suey inkludert "alt" (5 Avenida Norte #36). Av dyrere restauranter kan jeg i alle fall anbefale paellaen hos La Cocina de Lola (2 Calle Poniente #3) og pizzaen ved Capitán Tortuga (1 Calle Poniente #2).



Jeg måtte bare avslutte Antigua med et duplikatbilde. Sist gang jeg var på Cerro de la Cruz var det heller smådisig (som det ofte er i Antigua), men på langfredagen var det aldeles strålende . Jeg så heller ikke noe poeng i å ha eskorte av turistpolitiet denne gangen. Jeg følte meg helt trygg i Antigua, men en trenger jo ikke akkurat vise fram alt for mange dyre gjenstander slik som enkelte eldre turister gjør..