Perú har jeg noen ekstremt gode minner fra, og et av mine verste. Året var 2001. Akkurat ferdig med NHH tenkte jeg at det var på tide å se litt av verden. Etter 1 måneds interrail i Europa tok KLM meg til ytterst trasige Lima hvor jeg begikk noen nybegynnerfeil. Ikke det at jeg ble frastjålet så mye penger. Kanskje en skal kalle det en gave?

I alle fall dro jeg rett til Cordillera Blanca for fotturer. Etter å ha akklimatisert meg gjennom Santa Cruz Trek dro jeg litt sørover og foretok en ukeslang solotur rundt Cordillera Huayhuash. Den fotturen kan så langt kun se seg slått av Annapurna i Nepal. OK - Torres del Paine i Chile deler vel andreplassen. Uansett. Etter det busset jeg sørover til Arequipa hvor mine mageproblemer startet i Colca Canyon. Neste obligatoriske stopp ble Cusco hvor oppblussing av mageproblemene gjorde at jeg etter en dag måtte avbryte fotturen til Machu Picchu. Å komme seg ut av fjellområdet kan kun beskrives med et uttrykk som ikke egner seg på trykk. Kanskje jeg skal gjøre et nytt forsøk? Jeg våkna etter en del dager såpass til liv at jeg kunne sette pris på øyene Taquile og Amantaní ute i verdens høyeste navigerbare innsjø - Titicaca.

Dersom jeg har tid så har jeg nok av planer for Perú. Både nye og gamle. Det er en grunn til at jeg ble bitt av reisebasillen i nettopp dette landet...

Reiserute i Perú.