For å bryte opp alt inkasnakket og i tillegg skrive kapitlene kronologisk så står fottur rundt 6384 meter høye Ausangate i Cordillera Vilcanota for tur. Startpunktet er Tinqui - en heller liten landsby som befinner seg en god del timer sørøst for Cusco langs det som for tiden holder på å bli Perus beste vei (nemlig den som går til Puerto Moldonado i Amazonas og veien var før i tiden det stikk motsatte). Fotturen kan beskrives som lettere kupert, noe som er like greit siden man utenom første og siste dag stort sett holder seg mellom 4500 og 5200 meter over Stillehavet. Soloturen min rundt Cordillera Huayhuash noe lenger nordvest i landet - samt i lavsesongen - befinner seg fortsatt på topp tre over fotturer i verden. Målet var å se om en ukeslang solotur i Cordillera Vilcanota - og høysesong - kunne true seg inn på en pallplass.

Jeg kan vel røpe svaret først som sist. Nesten. Noe av grunnen til en litt lavere rangering kan nok skyldes undertegnedes asosialhet. Det var først da jeg slapp turistgrupper som hadde betalt mange soles for guider, kokker, campingstoler, bord og hester foran seg, at en fikk roen til å nyte de snø- og isdekte fjellene og kameloider som gresset rundt en. Og da alle turistgruppene satte kursen mot bygda (= Tinqui) gjorde jeg det sjakktrekket at jeg fulgte guidebokas råd om å legge inn en to dagers ekstra sving slik at en fikk aldeles praktfulle Laguna Singrenacocha for seg selv. Hadde jeg hatt flere bøker og mer mat med meg hadde jeg tatt en ekstra dag der bare for å nyte stillheten og naturen.

Et lite problem dersom en foretar denne avstikkeren er at når en når asfaltveien så finnes det ikke noe i nærheten av hyppig transport til nærmeste sted med bussforbindelse til Cusco. Det skal sies at jeg raskt ble tilbudt en mopedtur til Tinqui, men tok ikke sjansen på det med heisaturen fra Filippinene i fortsatt friskt minne. Men lykken kom fra oven i form av en lastebilsjåfør som hadde stoppet i Mallma for kort lunsj. Gratis haik ble sikret helt til Ocongate, og fyren var et oppkomme av positivitet som grensa til at jeg lurte på om han gikk på lykkepiller. Samtalen fløy høyt og lavt og han kunne flere ganger skrive under på at det er kaldt i Stockholm i januar. Når han begynte å lure på hva en brukt lastebil kostet i Europa i disse dager måtte jeg derimot melde pass.

Å skrive mer vettugt om Ausangate er vanskelig. Dersom du ikke satser på å ha en veiviser, så burde du stikke innom South American Explorers i Cusco for å kjøpe et forholdsvis nøyaktig kart. Anbefalte overnattingssteder å plotte inn dersom en klarer å dra seg tidlig nok opp om morgenen er henholdsvis: Upis (varme kilder), Laguna Ausangatecocha, Jampa, Pacchanta (varme kilder) og Laguna Singrenacocha. Billige hester kan leies i Tinqui dersom du ombestemmer deg i forhold til å bære tinga dine selv. To busselskap tar en til Tinqui og begge holder til i nærheten av Coliseo Cerrado (som er langt fra både hovedbusstasjonen og sentrum av Cusco). Og ikke minst: Husk varme klær for kalde netter og campingutstyr som tåler høyden.

Slideshow: Et ikke mindre enn 100 bilders slideshow!
Videoer:
* Sen videopanorering fra 4800 meter høye Cerro Quimsa Puca Orjo (toppen med alter)
* Ikke mye raskere panorering langs Laguna Singrenacocha