Nå som Ryan Air har startet med direkteflygninger fra Torp til Alghero på Sardinia så fant jeg ut at en god unnskyldning for å unngå 17.mai var å sjekke ut hva denne italienske øya med sine 23 821 km² (størst i Middelhavet) hadde å tilby. Det lille jeg hadde satt meg inn i øya på forhånd var at dersom en ville få litt utbytte av den, så var leie av overprisa bil en nødvendighet. Hertz fikk oppdraget med å fremskaffe den minste de kunne finne.

Selv om Sardinia er forholdsvis lite kjent i Norge, så betyr det absolutt ikke at andre nasjonaliteter har oppdaget øya som feriested. Etter at Rockefeller Foundation i 1951 benyttet 32 000 amerikanere og 10 000 tonn med DDT for å bli kvitt malariamyggene som var endemisk på øya, så dukket det snart opp lange yachter i de krystallklare farvanna. Et tilsynelatende vendepunkt kom i 1962 da playboyen/imamen av Shia Imami Prince Karim Aga Khan IV fant ut han sammen med andre rike investorer skulle endre den nesten ubebodde nordøstkysten til et paradis/lekegrind for folk med alt for mye penger. Begrepet Costa Smeralda var skapt, og alle pengene som har vært i omløp der de siste tiåra har stort sett forsvunnet alle andre veier enn inn i Sardinias stadig stagnerende økonomi. Ikke veldig overraskende var det ikke i denne retningen jeg hadde tenkt å stille inn GPS'en for å sette meg inn i hvordan øya har blitt preget av sin omfangsrike historie med stadig skiftende herskere, et eget språk - Sardo, og ikke minst prøve ut vanntemperaturen langs et fortsatt stort antall urørte paradisstrender der hvermannsen har funnet sitt middelhavske avkoblingssted. Hva utfallet av denne uspesifiserte planen ble til kan du se i dette slideshowet.