Sier ikke ordene jeepney, tricycle eller banca deg noe har du ikke vært på Filippinene. Disse framkomstmidla leda meg ut på en reiserute jeg ikke hadde planlagt...

Eneste jeg hadde for meg da jeg satt på flyet fra Bangkok var at jeg skulle komme meg fortest mulig ut av Manila med sin fattigdom, korrupsjon, prostitusjon, forurensning, uhelbredlig voksesyke og sikkert noen positive ting også.

Så før jeg slappa av på utallige (hvite) palme-strender i Talipanan (Mindoro), Boracay, Alona Beach (Panglao Island), og mitt desiderte høydepunkt Malapascua, så traska jeg blant annet på verdenskjente risterraser i nærheten av Banaue, så på hengende kister i Sagada og opplevde spanske tendenser i Vigan.

Hvorfor Filippinene unnslipper hordene som flokker til andre asiatiske land skjønner jeg ikke. En spesiell bonus er at flesteparten snakker engelsk, med en befolkning som er lett å komme overens med. Dykkinga er forresten sagt å være blant verdens beste. Synd at jeg aldri fikk rota meg til å gjøre nettopp det.

Forresten: Ikke glem å legge merke til alle skilta...

Kapitler:
1. Terrassering
2. Luzon Rundt
3. White Beach Christmas
4. Og jula varte helt til Malapascua