At 4 av de første 8 bildene jeg tok i Antigua ble såpass bra forteller vel mest at dette også er et fotografisk paradis. Jeg passerte igjennom porten på første bilde hver eneste dag for å komme meg ned til Parque Central hvor diverse rengjøring gikk sin gang.

Etter at jeg nesten hadde frosset i hjel på fryseboksflyplassen Los Angeles kan en ikke gjøre noe stort lurere enn å samle sammen en god gruppe backpackere på flyplassen i Guatemala City og leie en taxi/minibuss til Antigua. Jeg ankom der tidlig på morgenkvisten, stupte i første hensiktsmessige seng og sov til klokka 2. Det var vel mer mangel på søvn enn jetlag som slo ut.



Speiling er en velbrukt slager. Litt spesielt at Volcan Agua er klarere i speilinga! Videre var flua en ufrivillig og overraskende statist på et av mine bedre blomsterbilder. Ellers er reiseprogrammer alltid populært så lenge man har en slesk filmstjerne som programleder.

En legger lista rimelig høyt når en velger ut Antigua som første by i Mellom-Amerika. Antigua var tidligere Guatemalas hovedstad, så en har mye historikk og bygninger å grave seg ned i. Grunnen til at Antigua ikke lenger er hovedstad er dens fantastiske beliggenhet. Spanjolene tenkte at det var perfekt å anlegge en hovedstad 1500 meter over havet nede i en slags gryte omkranset av vulkaner som stiger nærmere 4000 meter til værs. Den vokste seg raskt til å bli det administrative senteret for hele Mellom-Amerika og sørlige Mexico.  I 1717 sa jordens demoner første gang fra at de ikke likte fremveksten av denne byen, og i 1773 holdt de på i nærmere 1 år før to store skjelv i løpet av høsten la store deler av byen i grus. Spanjolene lot deretter byen være i fred, noe som har vært like greit. Gradvis bygde byen seg opp igjen, og i løpet av det siste hundreåret har den blitt pusset nitidig opp av middelklassen som rømmer fra forurensinga i Guatemala City. At en del av byen er brosteinsbelagt og forholdsvis bilfri skader heller ikke på atmosfæren. Byen ble i 1979 også et verdensarvsted noe som gjør at det er strenge regler for blant annet påbygninger, farger på husa og skilt i gater. I dag bor det drøye 30 000 fastboende her, samt en haug gjennomreisende språkstudenter.



Jeg tok vel cirka 100 ruinbilder (her Santa Clara), så det holder med ett. Kirkene er La Merced (venstre) og Catedral de San Jose (høyre).

På den annen side får en ikke akkurat et helt riktig bilde av hvordan latinamerikanere lever og ånder siden stedet har hele sitt næringsgrunnlag fra turisme. Mens en slurper i seg billig latte, sikler på kaker og prøver ut et rikt utvalg av kontinentale restauranter glemmer en lett at en er i et av verdens fattigste land. Noe annet som jeg glemte var at jeg nå hadde kommet til et land med 110 volt. Lading av batteri er ikke veldig effektivt på en slik spenning, men på en lokal jernvareforretning med bedre utvalg enn i Norge klarte de å forstå min spanskengelsk såpass bra at de raskt dro fram en konverter. I en internettsjappe like ved prøvde jeg også å få brent et av minnekorta inn på en CD. Da jeg skjønte at kortleseren klarte å gjøre minnekortet korrupt begynte temperaturen og øke betraktelig. Heldigvis hadde jeg allerede lastet ned en backupkopi på Ipoden, så jeg kobla denne til. Tror du datamaskina var mer medgjørlig med denne? Neida! Den hang seg opp på et spesielt bilde for deretter og ikke ville ha mer med Ipoden å gjøre. Bytte av datamaskin løste problemet dersom jeg kopierte små bolker av bilder av gangen inn på harddisken. Tror du jeg fik rabatt for ødelagt minnekort og par timers ekstraarbeid? Neida. Quetzals i stort monn måtte jeg grave ut av lommeboka. Myntenheten er for øvrig oppkalt etter Guatemalas hellige nasjonalfugl.



På kafeen/restauranten øverst til venstre (i moderne kolonialstil) var det godt tilrettelagt for delvis studerende folk. Vil en ha et visst innblikk i hvordan rike folk levde før burde en ta en tur til Casa Popenoe som kun er åpen 2 timer daglig. Ønsker man å ta et oversiktsbilde av byen fra Cerro de la Cruz er det anbefalt at en blir guidet av turistpolitiet siden det tidligere har vært noen stygge tilfeller av ran. Ellers er chicken bus noe som du må bli vant til først som sist. Det heter forøvrig ikke pollobus på spansk, men camioneta.

I Santa Clara ruinene møtte jeg en av reisas mest spesielle personer, Trevor Reeves fra Australia. En godt voksen og ekstremt kontaktsøkende person som la ut hele sin livshistorie i løpet av dagen. Hvis det han fortalte var sant så hadde han på et fly fra Australia hatt et nervøst sammenbrudd, hvorpå han hadde blitt plukka av flyet i Singapore (?) og satt inn for bråket han hadde lagd. Etter å ha bygd seg opp psykisk hadde han bestemt seg for at han skulle sykle rundt i Mellom-Amerika for så ende opp med å lære bort engelsk i El Salvador. Jeg tenkte mitt, og gadd ikke å kommentere det åpenbare om at konstant lav blodsukker ikke kunne være ideelt å kombinere med denne planen.  Som du kan se av hjemmesida holdt opplegget en stund, og under linken First Images of Latin America dukker sannelig en person med bleka hår opp.


Et av mine mest kunstneriske bilder til høyre. Mannen vasket en presenning med vannslange 15 meter rett over meg inne på Casa Santo Domingo området. Dette er et av Antiguas dyreste hotell med sitt eget museum som faktisk er verdt å besøke tross stiv pris.

En blir i godt humør av å besøke Antigua..