Lago de Atitlán ble til for 84 000 år siden da en vulkan gikk til værs og spredte aske fra Florida til Ecuador. Kalderaen som ble dannet er delvis fylt opp av Lago de Atitlán samt at vulkanene Atitlán, San Pedro og Tolimán har oppstått i/på kalderaen etter dette. Det er fortsatt aktivitet i området. Volcán San Pedro har bygd seg gradvis opp i løpet av de siste 10 000 årene, og hadde sitt siste utbrudd i 1853. I 1986 var det et stort jordskjelv i Guatemala som gjorde at innsjøen sprang lekk og ble 2 meter lavere i løpet av 1 måned. I oktober 2005 (et halvt år før jeg var der) forårsaket orkanen Stan flom og jordras i de bratte skråningene rundt hele innsjøen, og begravde for eksempel hele byen Panabaj hvor 1400 omkom. Innsjøen er forresten 12 *18 kilometer og man tror at den er mellom 300 og 600 meter dyp.


Smådisige morgenbilder fra Santa Cruz La Lugana

Alle som kommer med en minibuss fra Antigua får det første overblikket over det som av mange blir beskrevet som verdens vakreste innsjø fra mayabyen Sololá. Veien svinger seg deretter bratt ned fra kraterkanten til Panajachel hvor det er ingen grunn til å oppholde seg lengre enn nødvendig selv om dette var det første stedet langs innsjøen som hippiene oppdaget på 60-tallet.




Mens jeg venta på at lanchaen (= motorbåten) skulle fylles opp nok til at den kunne legge av gårde oppdaget jeg at det var en person som hadde på seg en t-skjorte fra Geiranger. Jeg hadde lest om at det var en nordmann som hadde bygd opp Vulcano Lodge i Jaibalito og sannelig viste det seg at den første nordmannen jeg møter i Guatemala nettopp er Terje Mæland. Eneste måten å komme seg til dette knøttlillestedet er enten via båt eller å ta beina fatt. Som businessmann ville han selvfølgelig ha meg til å bo hos han, men prisen var noe stiv. Uansett så hadde jeg hele dagen for meg slik at jeg hoppet av lanchaen i Santa Cruz La Lugana. Der ble jeg værende, og installerte meg på smått legendariske Iguana Perdida i en sovesal med åpen himmel som nærmeste vegg. Iguana Perdida tilbyr også dykking, men divemasteren som var der var vel ikke den første jeg ville ha benyttet meg av på grunn av litt mye inntak av narkotiske stoffer.




De fleste holder seg blant gringoene langs vannkanten, men mitt første mål var heller å ta en tur til lokalbefolkningen et par hundre meter høyere opp i fjellsida. Dette burde ha vært standard pensum for alle som besøker innsjøen. Maken til fotogene småunger skal en lete lenge etter. Neste dag bestemte jeg meg for å traske langs innsjøen på eneste framkommelige sti mens jeg passerte små landsbyer og hvite folks millionpalass. Det ble også tid til rast ved Vulcano Lodge hvor svigerfamilien hadde best tid til å vise meg rundt. Området til Mæland hadde blitt sterkt rasert av flommen noen måneder tidligere. Det begynte og skye over da jeg nærmet meg det etter hvert turistifiserte og rotete New Age senteret San Marcos La Laguna så dermed ble det første lancha tilbake til den viden kjente crossdressingfesten på Iguana Perdida. Sent på kvelden dukket det opp en (homofil) nordmann på denne festen. Sammen med blant annet ei svensk jente blei jeg med Knut-Erik Bergan til hans enorme 10 millioners investering Villa Eggedal. Siden ingen rike folk holdt til i gjestehusleilighetene hans tilbød han meg å bo der noen dager. Etter å ha sovet på det tilbake på Iguana Perdida tenkte jeg hvorfor ikke. Luksusliv hadde jeg ikke smakt på i mine 30 første leveår. Første gang jeg har hatt tjenere til å lage frokost til meg.



Det er sjelden en klesvask på tak har bedre utsikt enn den i "selve" Santa Cruz La Lugana. Utsikten langs stien er heller ikke gal. På de siste bildene kan en se at det var mye krefter i Stan, og hos lokale småunger

Uansett fikk jeg trimma Lord Bergan litt i løpet av 3 dager. Han spanderte taxi opp på kraterkanten hvorpå vi veldig så luftig gikk ned til Mæland for å investere i velfortjente forfriskninger. Neste dag ble det en maratontur langs halve innsjøen til San Pedro de La Laguna som er et mye bedre valg som base enn Panajachel dersom en har lyst til å bruke tida ved Lago de Atitlán til språkkurs. Billigere sted finner en vel ikke. Forresten hadde en i familien til Bergan, Jon Fatnes, vært med å starte opp Hallingdølen sammen med goffa.



Huset du ser er gjesteleiligheten i Villa Eggedal hvor jeg tok dette vindu-i-vindu bildet. Utsikten fra uteterassen i hovedhuset var heller ikke gal. Første bildet er fra nedstigninga til Jaibalito.