Til og med jeg kan tyde at puslespillet ikke har blitt riktig lagt.

For å gjøre det enkelt har man kalt byen Copán for Copán Ruinas og ruinene etter mayabyen Copán for bare Copán. Det som er spesielt med Copán er at mayaene her var håndverkere av ypperste rang, og har etterlatt seg steinutskjæringer som en bare kan måpe av. Det som kanskje hadde vært mesterverket var en 72 trinns steintrapp opp tempel 26 som var dekorert av 2200 hieroglyfer. En gang i tiden kunne man sikkert ha lest et eller annet ut av glyfene, men da man begynte rekonstruksjon i 1920-åra var bare de 15 nederste trinna intakte. For å ødelegge trappa helt glemte man å nummerere steinene slik at i dag er det som var intakt bare hulter til bulter.



Hieroglyftrappa under presenningen med ballbingen og Gran Plaza/Plaza Central i bakgrunnen .

Copán utgjorde den sørøstlige delen av mayariket. Selv om folk nok kom hit 1400 år før Kristus for å utnytte jordbruksmulighetene så var det først 100 år etter Kristus at man begynte å konstruere bystaten. Ting tok ikke skikkelig av før K'inich Yax K'uk' Mo' (som betyr noe så enkelt som Store Sol og Første Quetzal Macaw) kom mest sannsynlig fra Tikal rundt år 425 og la basisen for layouten. Copán sine gylne hundreår startet 100 år senere og skyldtes også at jadehandelen gikk gjennom byen. Befolkningstallet økte til 28 000 noe som var ganske mye for et område som langt fra hadde like stort område å boltre seg på som Tikal og Caracol. Et tilbakeslag kom da 18. Rabbit i år 738 ble tatt til fange og kutta hodet av av Quiriguá’s leder Cauac Sky. Man gjorde snart nye forsøk på å dra byen opp av gjørma ved å blant annet gjøre ferdig byens fineste underverk - hieroglyftrappa. Det holdt i cirka 50 år før man oppdaget at man hadde utnytta naturressursene i dalføret for mye, og Copán ble gradvis forlatt.



Jeg ser en elefant i bildet øverst til høyre, men så vidt jeg vet har ikke det dyreslaget vært i Mellom-Amerika.

Conquistadorene visste om ruinene, men det var først da Juan Galindo i 1834 laget en beskrivelse av ruinene at det reiste øyenbryna til nordamerikaneren John Lloyd Stephens og engelskmannen Frederick Catherwood. Den illustrerte boka ble en slager og Stephens som var utnevnt ambassadør fikk i forkant av boka hola til seg rettighetene til Copán. For en gangs skyld var dette kanskje ikke så helt galt siden rekonstruksjonen av området har stort sett har gått eksemplarisk for seg. Da man rundt 1960-tallet begynte å forstå koden til mayaglyfene kunne man endelig få fullt utbytte av alle utskjæringene og Copán er i dag den byen som er best dokumentert historiemessig.



Endelig en stele i bildet. Det var vanskelig å få til et skikkelig fotografi på grunn av tungt vær. Som første fotografiet på sida så skal dette forestille han som mista huet.

Som den morgenmacawen jeg er, var jeg førstemann til å komme meg inn på ruinområdet. Selv om selve Copán ikke er stor i utstrekning, så følte jeg meg veldig så liten på Gran Plaza/Plaza Central. Man finner her noen av de intrikate utskårene stelene som Copán er viden kjent for. De mest verdifulle er dog byttet ut med replika. Rosalilatempelet som ligger under tempel 16 blir dratt frem som en severdighet siden man - atypisk for mayaene - hadde forsøkt å ta vare på det tidigere tempelet. Det var vanskelig å se noe i gangen en gikk ned i på grunn av stor fuktighet. En annen tunnel under templene er også gravd/restaurert frem og var mer spennende enn rik på utskjæringer. Museet i Copán blir sagt å være veldig bra, men det var stengt på grunn av at taket hadde kollapsa. Det er ikke mye vits i å prøve å ta vare på fortiden når man forsøker å ødelegge det hele med nye billige konstruksjoner. Som trøst er museet i selve Copan Ruinas et greit substitutt.



Jeg forestiller meg at det skjer lysskye forretninger på første bildet. Den delvis norskdesigna kjerka nede til venstre. Faktisk har jeg klart å få med Copáns råner også!

Copán Ruinas er faktisk et lite, ganske sjarmerende sted med et fint designa plaza og brosteinsbelagte gater. Mannfolka har lagt seg til en stil hvor hvite cowboyhatter er en del av hverdagspåkledningen. Et litt artig poeng for nordmenn er at den heller ukjente mayaarkeologen Gustav Strømsvik sammen med Tatiana Proskouriakoff var med på å designe barokkstilkirken i byen. En fin utflukt er også å gå 3 kilometer til Macaw Mountain Bird Park & Nature Reserve. Her har man blant annet samlet mange ulike typer av araer, tukaner og papegøyer både i bur og friluft. Til litt stiv pris får man en god engelskspråklig guide som også forteller nærmere om hvor viktig fuglene var for mayaene.