Swayambhunath er fullt fortjent en av de mest kjente severdighetene i Kathmandu. Kathmandu-dalen var en gang en innsjø og legenden sier at høyden som buddhisttempelet ligger på ble til av en lotusblomst. Stedet har i alle fall vært et viktig pilgrimssted i 1500 år. Siden man kan ha litt problemer med å uttale navnet på høyden, så er kallenavnet blitt til "apetempelet" på grunn av alle apene som gjør seg til for turistene (eller var det omvendt?). Jeg anbefaler at man istedenfor å leie en drosje, går de 2-3 kilometerne det er fra Thamel. På veien er det noen brukbare templer samtidig som en ser litt av hverdags-Kathmandu. Det første en støter på når en kommer fram er en stadig brattere trapp kledd med Buddhaer, offerplasser, selgere og pesende turister. Det er såpass bratt at selv en godt uthvilt Annapurnaklatrer måtte ha noen kunstpauser opp enveiskjøringa til en strategisk plassert billettluke. Ikke det at prisen er avskrekkende. Stupaen er forresten ganske overveldende. Kjør slideshow!

Pashupatinath derimot er et hindu(tempel)område der deler av tempelet er stengt for ikke troende. Den hellige elva Bagmati renner strategisk igjennom området, og er en populær plass å bli kremert. Hele den kongelige familien ble kremert her etter at kronprins Dipendra i 2001 gikk amok og drepte 10 stykker i slekta, inkludert foreldrene. Siden hans påfølgende selvmordsforsøk ikke var totalt vellykket regjerte han landet i 3 dager før han la inn årene. Pashupatinath er forøvrig et av de helligste Shiva templene i Asia og tilrekker seg mange troende og sadhuer fra India. For hinduer som har Shiva som hovedgud er han både skaper, opprettholder og ødelegger. Siden jeg gikk til tempelet fra Kathmandu klarte jeg å rote meg inn den gratise veien som de lokale tar. Nytt slideshow!

Har man kommet seg til Pashupatinath er det ingen grunn til ikke å gå ytterligere noen sjarmerende kilometer gjennom by-landsbygda til Bodhnath. For å gjøre forvirringen total blir stedet også kalt Boudha. Som tidligere nevnt kan stedet skryte av en verdens største stupaer og at det er (det religiøse) senteret for tibetanere i eksil etter at de uten suksess prøvde å sette seg opp mot Kina i 1959. Det fins også et stort antall av buddhist-skoler like i nærheten av stupaen. Den dagen jeg var der kan en av slideshowet se at de oppfordret til fred i hele verdenen.

Den dyreste dagsutflukten er normalt til det tidligere kongedømmet Bhaktapur. Utlendinger skal egentlig betale 10 dollar for å bevege seg inn i den så og si bilfrie byen. Istedenfor å gå inn en av hovedportene er det bare å ta en kikk på kartet, og deretter følge de lokale inn en av sidegatene. Bhaktapur er helt klart den best bevarte av kongedømmene når det gjelder atmosfære. Fra 1400 - 1600 var byen den mektigste av de 3 malla-kongedømmene. I sin storhetstid hadde byen ikke mindre enn 172 templer og kloster, men et jordskjelv i 1934 gjorde dessverre noe skade på byen. På matfronten er juju dhau spesialiteten. Den kan beskrives som en slags søt, kremet versjon av yoghurt. Istedenfor å innta en dyr porsjon på Durbar Marg vil jeg anbefale at du som meg finner en lokal sjappe der en 13-åring snakker overraskende bra engelsk. Slideshow ?

Det siste kongedømmet var Patan. Patan går nesten i ett med Kathmandu, kun skilt av Bagmatielva. Sammenlignet med Bhaktapur er byen mer moderne, men spredd ut over sentrum finner en allikevel ikke mindre enn 600 stupaer og 185 bahaler. Durbar Marg i Patan er kanskje den mest grandiose, Kwa Bahal - også kalt gulltempelet - det absolutt fineste "klosteret" i dalen og Uku Bahal må vel ha den største tettheten av statuer og treutskjæringer. Turistinformasjon har gitt ut et hefte om en veldig anbefalt gåtur gjennom Patan, den er også skissert i Lonely Planet. På Sanskrit heter forresten byen Lalitpur, som betyr "den skjønne byen". Dessverre sliter byen av og til med tett (smog)tåke. Jeg hadde derimot bare finvær og opplevde en fredlig maoistisk markering. Middagen ble inntatt inne på museet i Patan. Begge deler MÅ en få med seg (middagen på grunn av at en kunne spise så mye en ville). Vi forsetter slideshowa...

En må selvfølgelig ikke glemme selve Kathmandu, men en får etter hvert en liten overdose av buddhistiske og hinduistiske bygninger. Men siden det er her du sikkert kommer til å oppholde deg mest er vel et siste slideshow på plass? Denne gangen et forsøk på å ikke fokusere for mye på bygninger.