Jeg har ingen bilder fra Wellington så jeg starter rett på Tongariro. Forøvrig er bildet til venstre en illusjon. Det er ikke regn, men en foss...

I Wellington slo jeg til med kaldvask av klær. Jeg begynte å lure på om jeg hadde problem med å forstå engelsk siden jeg første gangen i Christchurch hadde prestert så varm vask/tromling at lua mi hadde krympa. Neste punkt på programmet var brenning av Cd for å sende backupkopi av bildene hjem. I etterkant oppdaget jeg selvfølgelig at det hadde skjedd en feilbrenning.



Mt. Doom med storveis sikt. Det var bedre å rette linsa mot bakken.

Jeg tok dette som tegn på at Wellington ikke var min lykkeby og gjorde ytterst lite. Kinoen ble avlagt 3 besøk. Den ene filmen var Spielbergs meget severdige Munich, den andre Narnia som er spilt inn på New Zealand, og til slutt New Zealandske River Queen. River Queen kunne ha vært en veldig interessant film om krigen(e) mellom maoriene og engelskmennene på 1860-tallet (da de satt seg fore og kolonisere landet) men landet kun som grei nok. Da var det mer interessant å besøke Te Papa for å få det hele litt mer virkelighetsnært. Te Papa er et moderne gigantisk nasjonalmuseum, og spesielt fjerde etasje med sin utstilling om historien til maoriene før under og etter koloniseringen var veldig interessant og forseggjort. Det er ikke veldig vanskelig å få en halv dag til å gå. Siden det var gratis internett på den ikke veldig anbefalte overnattingsmaskina Wildlife House tilbrakte jeg en del tid der også.


Elvebilder begynte å gå meg til hue. Det til høyre hadde vært veldig stilig dersom jeg kunne ha tatt det venstre hjørnet på nytt.

Neste stopp på programmet var å traske 16 kilometer over vulkanske Tongariro hvor Mt. Doom sekvensen ble spilt inn i Lord of the Rings. Jeg så i alle fall ikke mye til Mt. Doom utenom at den hadde framprodusert et vær som gjorde at en vandret i regn, tåke og lavt skydekke i seks timer. Men jeg klagde ikke etter lykketreffet på sørøya. Finner du på å losjere deg inn i ikke veldig givende Turangi kan forresten Extreme Backpackers anbefales. Et av de bedre stedene jeg overnatta.


Waikato-elva blir presset sammen inn i Huka Falls. Helt øverst på bilde nummer to kan en se Huka Jet (se senere)

Istedenfor å være der i 2 netter flyttet jeg meg på ettermiddagen 50 kilometer videre nordover til Taupo. Beliggenheten til resortbyen er veldig fin ved landets største innsjø, men igjen er ikke byen så alt for mye å skrive hjem om.  Min dag i Taupo ble passe avslappende. I Spa Park var de i gang med forberedelsene til Great Lakes Tournament and Medieval Festival. Jousting heter sporten der 2 ryttere i full utrustning rir mot hverandre med lanser. Jeg kom i snakk med en av rytterne som kunne fortelle at overvekt var et generelt problem på flyplasser, samt at det var sinnssvakt varmt under drakta. Siden de hadde kommet helt fra Storbritannia så de fram til å knuse Kiwiene ned i ridestøvlene.


Forresten skjønner jeg ikke helt hvorfor de kaller parken Spa, men det kan skyldes at en kan finne en het bekk i parken. Badebuksa hadde jeg ikke tatt med, så jeg tok bena fatt langs Taupo Walkway mot Huka Falls. Der skyter elva fart igjennom en slags tunnel før den ender opp i en buldrende foss. Volumet er 400 tonn med vann i sekundet!  En kan også fortsette på stier nedenfor Huka Falls, og jeg la meg til på et luftig punkt for å lese bok og sole meg. Ikke lenge etter oppdaga jeg dette var stedet som Huka Jet gjorde sin 720 grader piruett. Etter mange forsøk fikk jeg til slutt tatt noen greie actionbilder. Forresten var Taupo Bungy ganske så spektakulært og naturskjønt plassert.


Huka Jet med en piruett, og hadde jeg spandert et større bilde hadde du sett en mann i bar overkropp som har huet nesten nede i vannskorpa etter å ha kasta seg ut i Taupo Bungy.