Å fly Oslo-London-Mauritius-Réunion er vel ikke verdens kjappeste måte å komme seg sør for ekvator. Reisetid fra døra i Skien til mitt framtidige rom i Hôtel Le Mascareignes i Saint-Denis var kun 30 timer. Og bussjåføren på Réunion prøvde å snyte meg for 10 Euro. Velkommen til hverdagen for en backpacker.

Hôtel de ville de Saint-Denis og Jardin de l'État.

Jeg skal vel ikke påstå at min første dag på Réunion var av den mest oppløftende sorten. Mobilen fungerte ikke. Jeg fant ut at den ikke kom til å gjøre det i noen av landa jeg ville være innom i løpet av 8 måneder. Dette hadde kanskje vært lurt å sjekke slikt før en reiste fra Norge? Så var det gassystemet som de glupe franskmennene hadde å tilby. Dette var selvfølgelig ikke det samme som resten av verden bruker. Dermed var det bare å investere i enda en ny ”tenner”. Videre så snakker man ikke mer engelsk på Réunion enn det man gjør i Frankrike. For sikkerhets skyld er det Creole som er morsmålet. Her var det en blanding av fransk, indisk og afrikansk. Prøv og forklar noe rundt gass-systemer på engelsk til noen som ikke skjønner språket, og ikke anstrenger seg for å forstå tegnspråk heller. Heldigvis var det generelt salg i hovedstaden St. Denis etter at franskmennene hadde reist tilbake til hjemlandet, så jeg fikk en god deal på det hele.


Se større kart

Logikken var også på et lavmål etter for mange timer på fly. I alle fall klarte jeg å bestemme meg for å ta med alt av utstyr på trekking i Réunions fjellheim. Skal jeg tippe hvor mye sekken inklusiv telt, 10 guidebøker og mat veide? Hva med 35 kilo? Hvordan var formen? Elendig! Logikken var at jeg skulle trene den opp. Kanskje det er lurt å starte på et litt lavere nivå enn det som er normalt for polfarere? Etterpåklokskap.

Jeg husker ikke om det var noe spesielt med dette huset, men de gamle herskaplige husa i Saint-Denis var laga av tre. Språkmektige personer kan fordype seg i Wikipedia for nærmere informasjon om "hovedstaden": Fransk / Engelsk.