Jeg skal ikke kjede dere med hva jeg gjorde minutt for minutt, dag for dag. Kort fortalt gjorde jeg en av to ting. Kjørte bil eller brukte beina i et par timer. Eller sola meg…

Litt historie først. Franskmennene var de første til å kolonisere Réunion på 1600-tallet, eller Île Bourbon som den ble kalt på det tidspunktet. Det ble etter hvert oppretta kaffeplantasjer og afrikanske slaver ble importert. Under den franske revolusjonen okkuperte engelskmennene øya og introduserte sukkerroer, før franskmennene fikk forhandlet Réunion tilbake og la vanilje til levebrødet. Siden slaveriet ble avskaffet i 1848 måtte mer eller mindre frivillige indiske, kinesiske og afrikanske lærlinger skipes inn. Forskjellen i arbeidsforhold var ikke stor. Fram til Suezkanalen ble bygd var øya et strategisk stoppested, men denne snarveien kombinert med billig sukker fra andre land førte øya ut i et økonomisk uføre. Dette varte til etter andre verdenskrig da verden ble mer sukkerhungrige. Sukkerprisen er per i dag veldig viktig for Réunion siden sukker enkelte år står for opptil 85 % av eksporten. Mao. - en ser nok sukkerroer når en kjører langs (øst-)kysten.

En annen ting som en burde merke seg er at været så å si uten unntak (spesielt i fjellet) er strålende ved soloppgang, for så skye gradvis over. Jeg ble en morgenfugl i løpet av mine 2 uker på Réunion.

Så til en slags prioritert, men ikke utfyllende liste over ting en burde gjøre:

1. Piton de la Fournaise er sammen med Hawaii de eneste ”hotspotene” i verden. Det vil si at de ikke ligger ved enden av en jordplate. En kan kjøre opp til 2300 meter over havet, og deretter gå en 3-4 timers tur i bedagelig tempo bort og rundt kratrene. Cirka annahvert år et det et utbrudd, men disse utbrudda foregår en del lange steinkast unna. Jeg vil anbefale at du natta før innkvarterer deg så nærme avkjørselen opp til vulkanen som mulig og drar av gårde før sola står opp. Da har du en sjanse for at det ikke er tåke over vulkanen samtidig som nattefrosten skaper litt spesiell stemning. På vei hjem igjen er det verdt å kjøre innom Maison du Vulcan, spesielt hvis du ikke så noe eller er stødig i fransk.
   
   
   Hvis jeg hadde stilt inn klokka på kameraet riktig så tok jeg dette 06:37
   
   07:12 Formica Leo i forgrunnen. Piton de la Fournaise stiger til værs i venstre kant.
   
   Piton de la Fournaise. Jeg vil ikke anbefale noen å ta bildet til høyre. Jeg var 100 meter innafor sperringene. Vi så ikke bunnen av dette kjempemessige hullet til det indre av Réunion..
   
   
2. Hell-Bourg. Byen ligger pent plassert i sitt eget amfiteater. Det er et vell av lett gjenkjennelige kreolske bygninger her. Fram til 1948 var stedet som tidligere nevnt et kurbadsted inntil et ras stengte tilførselen av varmt vann. Har en leid bil (som en bare MÅ gjøre på Réunion) vil det være naturlig å kjøre opp til Le Bélier og i det minste gå det korte stykket opp til åsryggen mellom Cirque de Salazie og Cirque de Mafate.
   
   
   Kirkegården i Hell-Bourg nokså tidlig om morgenen
   
   Utsikt utover deler av Hell-Bourg
   
   
3. Kjøre gjennom Le Grand Brûlé på sørkysten. Dette er strekningen hvor alle vulkanutbrudda finner sin vei ut til havet. Det er fascinerende å se hvor den størkna lavaen endrer form og konsistens gjennom den årlige slitasjen. I Piton-Sainte-Rose fant lavastrømmen i 1977 ut at den skulle splitte seg en 1 meter foran kirkedøra, og deretter samle seg rett bak den igjen.
   
   
   Størkna lava etter siste utbruddet. Det var vel strengt tatt ikke lov til å gå der...
   
   Kysten langs Le Grand Brûlé innbyr ikke til bosetning.
   
   
4. Bruk beina! Jeg har allerede anbefalt å gå fotturer. De finnes en haug med fosser og tjukkeste skoger å velge blant (kan spesielt anbefale å kjøre gjennom Fôret de Bébour-Bélouve og gå de siste kilometerne til Gîte de Montagne de Bélouve). Hvis du er litt sporty er det også mange aktivitetstilbud som paragliding, canyoning, rafting, klatring eller mountain biking.
   
   
   Trolsk stemning i Fôret de Bélouve
   
   Før gikk det en taubane fra Hell-Bourg til Gîte de Montagne de Bélouve..
   
   
5. Bruk heller lokale veier høyt oppe i fjellsida på vestkysten enn motorveien nede ved det indiske hav. Men en blir etter hvert noe lei av en million svinger og raviner. Det er forresten 2 brukbare botaniske hager på vestkysten (kalt henholdsvis Conservatoire Botanique National de Mascarin og Le Jardin d'Eden (!)), samt et akvarium i St-Gilles-Le-Baines. Hvis en føler for det kan en kjøre 2205 meter opp til Le Maïdo for å ta en kikk ned i Cirque de Mafate fra motsatt kant. Ikke glem å suge opp litt ikke-vestlig kultur.
   
   
   
   
6. Fiks litt på brunfargen din, f.eks. i Boucan Canot (ikke for utbygd enda). Surfebrettet så det ut som du kan glemme hjemme.
   
   
   Fra standardstranda mi i nærheten i Boucan Canot
   
   Vel optimistiske solnedgangssurfere i St-Gilles-Le-Baines
   
   Solnedgang på samme sted som det første bildet. Lavvann
   
   
7. Spis fransk-kreolsk mat og ost. Skyll det ned men en god rødvin fra Frankrike. Nærmeste sted med halvparten så godt utvalg av vin er vel Sør-Afrika.... eller forresten Mauritius...
   
   
   
   
   "Øy, hva er det du glaner på?"
   Jeg spiste ikke denne..