Dette er en (og samme) solnedgang...

Som det fremgår av noen av bildene i forrige kapittel dro det seg mot valgdag. I 2001 ble 24 stykker drept og over 600 hundre skadet i fredlige demonstrasjoner rundt omkring på Zanzibar (som består av øyene Unguja og Pemba). CCM, hovedsaklig partiet for etniske afrikanere, vant over CUF, partiet for etniske arabere. Det var ikke helt tilfeldig at det var flest av de gul-grønne CCM-tilhengerne som turte å vise seg i gatene før valget.

Jeg bestemte meg derfor for å reise til Nungwi på nordspissen av Unguja. Dette var tidligere et sted som hippier kjente til, men har endt opp som det mest populære stedet å dra hvis en skal slappe av på strender, snorkle, dykke, feste og spise interessant mat. Jeg hadde blitt anbefalt Jambo Brothers av Andreas, men endte isteden opp et annet sted med et billig 3 sengs rom (med forfriskende kald dusj) rett bak den alltid livlige baren Cholo's.


Utsikt fra rommet . Det er andre bildet er tatt 20 meter rett til høyre, med Cholo's (og hengekøye) i sikte

Jeg kan ikke skryte av at jeg gjorde mye i Nungwi. Men hva er vitsen? Jeg leste James Lee Burke's In the Moon of Red Ponies, en bok som er noe annerledes enn hans andre romaner og som i alle fall jeg likte godt. Forresten plukket jeg opp en kopi av Jo Nesbø's Sorgenfri på norsk! Jeg praktiserte pruting på engelsk/swahili i landsbyen og endte etter hvert opp med 6 bananer for samme sum som jeg fikk 2 for i Stone Town. En dag gikk jeg et par kilometer østover langs stranda til Ras Nungwi (denne turen er flesteparten av bildene mine fra). En annen dag et par kilometer vestover til Kendwa. Jeg slappet av og badet mye på den for min del anbefalte stranda utafor Cholo's hvor de spilte chill-out musikk og det var befriende lite selgere. Fikk en for mye sol var det bare å slenge seg i hengekøya i skyggen. Cholo's ble for øvrig alt for mye brukt.


Litt utafor allfarstranda på vei til Ras Nungwi. Den noe spesielle baren Cholo's til høyre

Jeg hang for øvrig en del sammen med irske Dave og skotske Carol fra Glasgow, Nikki fra Berlin (men nå Afrika) og Shaz - en inder fra London. Shaz leste forøvrig på en bok som han anbefalte. Dave Mitchell - Skyatlas (kommet ut på norsk). Jeg kan gjøre det samme på det sterkeste.

Noen artige historier fra Nungwi kan være vært å fortelle:

Jeg fortærte en billig middag med Dave og Carol på mitt bosted. Engelskkunnskapene på turiststedene er stort sett veldig bra. Noe annet kan være tilfelle hos kokkene. Jeg var ganske sulten og tenkte at jeg skulle slå til med en dessert. Menyen var lengre enn det man hadde råvarer til, men etter mye roping, skriking og innsamling av varer hos naborestauranten kom man fram til at man kunne lage Crème caramel (karamellpudding). Da retten endelig kom på bordet oppdaget vi at kokken ikke hadde fulgt helt godt med på skolen. Han hadde forvekslet Caramel med Calamari. Retten så for det første ikke veldig god ut, og jeg lurer på hvordan kokken i det hele tatt kunne ha trodd at en dessert skulle inneholde blekksprut. Jeg spiste ikke den nyoppfunnede retten, men det gikk gjetord om ansiktsutrykket mitt.

Malariatabletter er nødvendig å svelge i Tanzania. Jeg tok Lariam hver lørdag, og i motsetning til mange andre har jeg ingen bi-effekter som paranoia, hallusinasjon, søvnløshet med mer. Denne lørdagen var jeg litt treg med å ta tabletten, og heiv den nedpå ved 10-tida. Etterpå dro jeg på Cholo's hvor det ble noen drinker. Etter noen timer møtte jeg en nordmann og tenkte at det kunne være artig å praktisere morsmålet igjen. Som normalt dukket det opp norske ord i hjernen, men derfra var det total feilkopling til munnen. Det var komplett umulig å slå over fra engelsk, og jeg er sikker på at amerikanere som forsøker seg på norsk for første gang har bedre uttale enn det jeg hadde. Neste dag klarte jeg derimot å fullføre en tilnærmet normal samtale med Øyvind fra Trondheim, så jeg velger å legge skylda på Lariam og alkohol. Jeg sjekket senere om en kjent bivirkning var at en ikke klarer å snakke morsmålet lenger...

Samme natta fant vi også ut at vi skulle lage et bål på stranda og sitte ute i sanda og se på soloppgangen over havet. Vi klarte å holde ut bare for å oppdage at en soloppgang faktisk skjer i motsatt retning av solnedgangen. Rare greier. Jeg trodde alt var annerledes sør for ekvator!



Dette er to andre solnedganger...

Dagen etter valget hørte vi rykter om opptøyer i Stone Town, og vi bestemte oss selvfølgelig for å reise dit for å se på. Vi brukte 1 time ekstra og en lang rundtur for å komme igjennom alt av politisperringer. Jeg hadde som mål å komme meg til Bwejuu på østkysten, men det var totalt umulig å komme ut av Stone Town når en først hadde kommet inn. Byen var totalt død, alle ferger innstilt, minibanker uvirksomme og kun 2 restauranter var oppe. Jeg måtte hoppe over middagen, og neste morgen var det ikke frokost på grunn av matmangel. Heldigvis fikk jeg nyss om en mzungo dala-dala som gikk til Bwejuu, så jeg betalte meg inn i den. På vei ut av byen møtte vi mange dala-dala'er i motsatt retning med jublende CCM-tilhengere. De hadde begynt å ane utfallet av valget, nemlig 53 - 46 (til det sittende CCM). Selvfølgelig ble det snakket om valgfusk, men ryktene blåste etter hvert bort.


CCM-tilhengere, og en som leker med ilden. Folk er litt mer interessert i valg på Zanzibar enn i Norge. Jeg ble forøvrig rådet av sjåføren til å ikke ta bilder (siden det var politi overalt).