Matmor er bare litt stolt over at dette bildet er brukt både i "Den Norske hundeboka" og i hundesports januarnummer for 2006

Hei på dere!. I huset her er det nå 6 levende av stort og smått. Først har vi "sjefen" da, som selvfølgelig er meg, og jeg er Grete Karlsen og blir 40 år gammel  til høsten. Jeg driver aktivt med lydighet, agility og gjeting og mange turer i skogen. 

Jeg er medlem av Moss og omegn hundeklubb, Østfold gjeterhundlag og Akershus sau og geit. 

I oppveksten min har det nesten alltid vært hund . Vi fikk vår første hund da jeg var ca 1,5 år gammel. En labrador ved navn Elsa. Hun var så utrolig tålmodig og snill. Jeg var ikke gamle jenta da jeg satt ute i gangen og "lekte" med  henne, d.v.s. jeg satte klesklyper på puppene hennes, og hun bare satt der og tok imot.

Den neste var en blanding av Rottweiler og dobermann som het Johan, en svær rusk som vi overtok fra naboen da han var 8 måneder gammel. Han stakk av hele tiden fra eieren og opp til oss, så naboen bestemte seg for å la oss overta ham siden han tydeligvis ville bo hos oss. Men etter at pappa forsøkte å oppdra denne hunden som sikkert ikke hadde fått mye oppdragelse hjemmefra, tålte han ikke synet av pappa. Han forgudet mamma, og når hun reiste seg opp og gikk fra sin faste plass i stua, reiste han seg opp og fulgte henne ut med stuebordet på ryggen. Foreldrene mine torde ikke ha ham mer, med små barn i huset, siden han viste så dårlig adferd mot pappa. Men jeg er ikke sikker på hvor han endte opp, da jeg ikke var gamle skrotten den gangen.

Den neste hunden var en liten, hvit puddel som fikk navnet Prins, som bestemor kjøpte til søsteren min i bursdagspresang. Dette ble selvfølgelig en familiehund som foreldrene mine hadde mesteparten av ansvaret for. Han var alltid med på alle turene vi hadde i mossemarka, som var rett utenfor hagen våres. Han elsket blåbær, og på turene plukket han blåbæra selv, helt til han ikke gadd det mer, da gikk han i spannet å forsynte seg godt der. Han elsket også pannekaker med selvfølgelig hjemmelaget blåbærsyltetøy. Han ble desverre påkjørt på vålerveien, da vi bodde rett ved siden av den. (På toppen bak bensinstasjon ved mosseporten senter, huset er nå revet etter senteret kom opp).

Så kom det en Golden retriever i hus, en tispe ved navn Anita som vi fikk på fór fra førerhundskolen som den gang var på Garder. (Der Furukollen kennel ligger nå). Vi skulle oppdrette valper for førerhundskolen. Vi hadde 3 kull for innehaveren. I det første kullet kunne vi plukke ut en valp og beholde. Valget ble ikke vanskelig, det ble den største og tykkeste hannen i kullet, fordi han hadde så flott goldenfarge. Han var like kobberød som en Irsk setter. Vi kalte ham Barry. En kamerat av pappa kjøpte denne valpen av oss da den var leveringsklar, men da den var blitt rundt 8  - 10  måneder gammel og hadde fått voksenpelsen sin, fikk vi ham tilbake, da frua i huset han bodde hos var hyperallergisk og endte på sykehuset. Disse 2 hundene (mor og sønn) fikk et langt og godt liv sammen, da begge ble 13 år gamle. De var også veldig knyttet til hverandre. Pappa har i mange år vært aktiv med løping og gått på ski på vinteren, og hundene var alltid med på rundene hans. Og da mor begynte å dra på åra, ble hun veldig sliten etter turene, så da vasket Barry mammaen sin først og så seg selv.

Selv har jeg hatt hunder siden 1990 etter jeg flyttet hjemmefra. Min første hund var en blanding av elghund og labrador (elgador) Nikita ble hun kalt (oppkalt etter sangen til Elton John). Enklere hund enn henne kan en nybegynner med første egne hund bare drømme om. Jeg tok henne i nakkeskinnet med 2 fingre bare en gang for at hun prøvde å spise på en plante i stuen, etter det rørte hun bare lekene sine. Men hun var ingen arbeidshund. Hun var lat og selvstendig (min feil som slapp henne mye ut alene på gården, så hun ble en omstreifer). Hun elsket turer i skogen da, og mennesker var toppen av alt. Hunder brydde hun seg ikke om, da hun holdt på å bli spist opp av en psykisk utviklingshemmet hund på gården (som skulle vært avlivet for lenge siden) 3 ganger, så hunder hadde hun dårlig erfaring med. Men med alle hundene jeg har hatt, måtte hun bare innfinne seg med å leve med  firfotinger også. Nikita kom faktisk til klasse 2 i både lydighet og agility, men jeg valgte å pensjonere henne tidlig. Ikke vits å tvinge en aldrene dame til noe hun ikke vil. Nikita ble 13.5 år gammel, da hun etter en tannoperasjon i 12 års alder fikk dårlige nyrer, og dagen før hun ble avlivet, fikk hun store smerter et eller annet sted på kroppen dyrlegen ikke fant ut av.

Da Nikita var 6 måneder gammel fikk jeg tips om blandingshunder til salgs for 100,- kr. på nabogården. Jeg bodde på den tiden på Råde ridesenter og jobbet i stallen der. Jeg og en venninne som også jobbet i stallen dro opp og tittet på disse valpene. Det var 3 i kullet, og vi fikk vite at 2 av valpene stakk fra gården da de var 3 uker gammel, og ble funnet igjen nesten ihjefrosne i en bekk 8 uker gamle. Jeg og venninnen min kjøpte hver vår valp.  Min venninnes var den eneste som hadde blitt igjen på gården, og fått riktig oppdragelse og det som skal til for å bli "normal" i et sivilisert samfunn. Valpen min, som fikk navnet Natasja var en skrekk og gru å ha i hus, jeg kunne ikke forlate stua uten at ting ble stjålet og ødelagt. Og Nikita stakkar skjønte at hun gjorde noe galt og kom krypende etter meg for å "fortelle" at hun ikke var med på Emilstrekene. Denne valpen begynte allerede i 4 måneders alder å utvikle agresivitet, så jeg valgte å avlive henne da, isteden for å la henne vokse opp å få mulighet til å bite og skade mennesker. Fikk også vite at den andre valpen som stakk, ble avlivet 8 måneder gammel, den var naturlig nok ikke god i hue den heller. Disse var noen skikkelige streetmixer, mor var elghund, buhund, Schæfer og en rase til jeg ikke vet hva var, og far var dunker. 2 av de så ut som blue merle Dunkere og den siste var svart og hvit, men så også ut som Dunker. 

Min neste hund ble en langhåret Schæfer, som lød navnet Rozzy, en herlig liten gutt som synes hele verden var kjempeskummel, grunnet manglende sosialisering fra oppdretterne. Det var bare å begynne å dra ham med rundt overalt og la ham bli kjent med og trygg på alt og alle. Og det ble han også. Han konkurrerte jeg mest i lydighet med, men vi trente litt agilty, og startet på et agilitystevne. Han kom til klasse 3 i lydighet. Desverre ble han bare 3 år da han var full av sykdommer.

Så fikk jeg min første Border collie, Tino. Mer suveren hund enn han tror jeg aldri jeg får igjen. Jeg husker tidligere landslagstrener i lp, Svein Christiansen, bare tittet på Tino og utbrøt, du er smart du. Det lyste klokskap av øynene hans. Han hjalp meg med oppdragelsen av Falco også. Hvis Falco forsøkte å stjele kattemat eller lypsylen min (som var en av hobbyene hans), utagerte Tino mot ham for å fortelle ham at det var feil. Jeg våknet en morgen med lypsylen i senga. Tino hadde tatt den fra Falco på natta, og lagt den inne hos meg, for den var min. Han ble også min første elitehund, og kom også på landslaget i 2002. Agilitykarrieren hans ble avsluttet i 7 års alderen, da han hadde ad. Dette gjorde også til at han bare ble 11.5 år.

Deretter fikk jeg en korthåret Schæfer. Falco som han het, var en utrolig snill hund. Samme hvor mye andre hunder ville ta ham, funket ikke det, da han bare lekte og tøyset rundt den andre hunden. Hans dominans gjorde ham ubrukelig i trening. Han ville bestemme alt i livet selv. Desverre ble han bare 2 år gammel, også full av sykdom.

Så fikk jeg en Tervueren, som jeg kalte Skippy. Det rette navnet på denne hunden burde vært Bin Laden eller Terror eller noe i den sjangeren. For maken til stress og ignorering av alle mine kommandoer har jeg ikke sett maken til. Han ble brukt både  lydighet og agility. Helt utrolig at jeg klarte å få ham opp i eliteklassen, men der skjedde det mye rart under konkurranser med ham. Alt han så av "uvanlige" ting skulle sjekkes opp, og gjerne midt under øvelsene. En gang hadde ringbåndet en liten runding som det var litt mer farge på enn resten, så da løp han tvers igjennom ruta under denne øvelsen for å ta et nærmere ettersyn av denne gule flekken. Utrolig at han i det hele tatt så den flekken. Og da den var sjekket, var selvfølgelig øvelsen glemt. Neste øvelse var da apportdirigering. Vi sto med ruta bak oss, men litt til høyre for oss. Sendte ham ut til kjegle, fra kjegle mot apporten (motsatt ende av ruta), oppdaget han ruta og løp heller til den. Etter det stevnet ga jeg ham opp i konkurranse sammenheng i lydighet. Ikke vits å kaste bort flere startavgifter på ham. Agility gikk bra, der rakk han ikke finne på så mye. Vi kom til klasse 3 og fikk til og med et cert. men så tok karrieren hans brått slutt i 7 års alderen, da han utviklet store skader i nakken etter en gammel skade i en labb. Etter han gikk av med pensjon ble han enda værre med å ignorere meg og stresset enda mer. Så jeg valgte å omplassere ham til et par jeg kjente med en hund fra før, en ilder og en haug med katter. Der ble han rolig, helt til han så meg. Han hadde nok litt for store forhåpninger om å jobbe sammen med meg som gjorde at han stresset sånn. Han ble avlivet høsten `08, 10 år gammel p.g.a. nyresvikt.

Jeg kjøpte også en korthåret Schæfer til, i bytte med en bil. Litt sprø historie, den dagen Falco ble avlivet, parret moren hans seg og ble drektig med dette kullet. Den ene valpen var prikk lik Falco som valp, så valget ble denne. Han fikk selvfølgelig navnet Falco jr. Dette var fra brukslinjer, så han hadde et stressnivå værre enn Tino og Skippy til sammen. Liten ble han også, i motsetning til Falco som var veldig stor. Men jeg ble alvorlig syk etter å ha tatt Paracet og Noskapin hostedempende tabletter mot bronkitt. Jeg holdt på å få leversvikt av disse kombinasjonene av piller, og ble fryktelig redusert i lang tid fremover. Så jeg valgte å selge hunden gjennom oppdretter til en vekter da han var 8 måneder gammel. Jeg klarte ikke stimulere ham nok i den perioden etter denne hendelsen og fant ut han ville få det bedre i et mer aktivt miljø.

Kjøpte meg også 2 Shetland sheepdog hunder fra samme oppdrettere. De hadde samme far. Det var 1,5 års aldersforskjell på dem. Den eldste, Robin brukte jeg kun i agility. Han ble agilitychampion. Men det var ikke det beste han visste å måtte jobbe. Den andre var en tispe som fikk navnet Tiril (etter sagaen om isfolket). Hun var helt arbeidsky, til tross for at mor var veldig aktiv og hadde passet perfekt som brukshund i en eller annen gren. Men far til disse var etter utstillingslinjer, så begge arvet lynnet hans. Tiril var det fart i, men ikke når jeg jobbet med henne på agilitybanen. Hun sprang til bilen og gjemte seg bak den når jeg skulle begynne å utvikle svinger og litt vanskelighetsgrad på banen med henne. Så henne ga jeg tidlig opp. Tålmodig jeg også se. Ikke rart jeg har endt opp med Border collier. I oktober 2006 fikk jeg konstatert hundeallergi, og valgte da å kvitte meg med disse små jeg egentlig ikke trivdes så godt med. Gneldrebikkjer som ikke tålte å bli satt grenser til, men de skulle ikke adlyde regler og grenser heller. Jeg forsøkte å få gitt de bort til bekjente, så jeg kunne fortsette å ha litt kontakt med de. En kompis overtok heldigvis Robin, så han har jeg fortsatt mye kontakt med, da jeg stadig passer ham mens eierne er på ferier eller på helgeturer. Tiril fikk jeg ingen til å overta, så henne solgte jeg. Ville gjerne ta en sum så ikke hvem som helst fremmede skulle kontakte meg. Men mange prøvde seg, en mente at han måtte få henne gratis, så han kunne gi henne et godt liv med å heller bruke pengen på hunden. Jeg prøvde forklare ham at folk som hadde råd til å betale, ville sikkert klare å gi henne et godt liv også. Men det var han ikke enig i. Mye rare og frekke folk. Men jeg fant en utrolig dyktig og flink hundeeier i Lillesand, som driver med utstilling og oppdrett også på Cavalier og Bichon. Tiril fikk også et valpekull hos henne. 2 valper ble født, men den ene var desverre dødfødt. Tispevalpen som overlevde ble døpt etter meg, noe jeg synes var utrolig festelig. Lille Grete ble hennes navn. Men hun blir ikke kalt det til daglig. Nå har jeg passet veldig mange hunder under tiden etter jeg fikk konstatert allergi. uten at det har gitt plager, derfor ble det, som dere kan lese lenger ned en Border valp til i huset. Jeg lever nå på allergipiller for å slippe å måtte slutte med hund, og det fungerer utmerket. Har ingen plager med allergien.

Noen av hundene kan dere lese mer om på "hunder til minne".

Vi har også drevet litt med gjeting, gått et par kurs og vært på noen treninger i Enebakk og i Østfold.  Dette året er det satt opp en del treniger i Østfold gjeterhundlag, så vi skal prøve å få vært med på de fleste av disse.

Til sommeren skal jeg også på et 4 dagers gjeterkurs i Stryn på Sindregården kennel.

Neste er en Border collie. Easy ble 4 år i februar. Meningen var å bruke ham i både lydighet og agility. Han viser seg å være for myk til å takle presset i de høyere klassene i lp. 

Vi forsøkte oss i klasse 3 på Moss sitt stevne i 2006, men det ble ikke gøy. Øvelsene på avstand takler han ikke, da han mister støtten med ikke å være i nærheten av meg. 

Vi har nå forsøkt oss i ringen i lp igjen, i klasse 3. Denne gangen synes jeg han taklet konkurransen bedre enn sist vi startet i 3eren i 2006, men det er lite trolig det blir en hund å satse på fremover i lydighet. Vi trener litt og slenger oss med en konkurranse innimellom for moro skyld.                                                                                                         

Gikk triangelcup i Follo i mai i år, og her gikk Easy veldig bra i klasse 3, han gikk til 276 poeng. Og Moss sin delcup gikk øvelsene enda bedre, for vi fikk 243 poeng med 0 på fellesdekk som er en 4 verdig øvelse. Så nå er han påmeldt offisielt i klasse 3 i  Hønefoss i slutten av august. Jeg håper jeg klarer 1 premiering med ham her.  Det ble ikke noen tur til  Hønefoss da, grunnen kan leses på nyheter. Men vi gikk klasse 3 på klubbmesterskapet, og der klinte han til med 290 poeng. Så nå blir det påmelding til offisielt stevne når den berømmelige bilen er fikset. 

Men i agility går det unna, det synes han er gøy. Vi debuterte i hopp høsten 2005, startet 3 stevner hvorpå 1 endte med opprykksnapp og 2 med disk. Ga ham pause og startet opp igjen i slutten av januar 2006 med både agility og hopp, og i slutten av mai rykket han opp i klasse 2 i begge klassene. Desverre får Easy et fryktelig stress på stevner, så i klasse 2 har vi bare et feilfritt løp i agility fra sommeren 2006 i Sverige, og det opprykksnappet teller ikke i Norge. Så vi må tydeligvis slite oss til 3 feilfrie løp i både hopp og agility. Om de noen gang kommer, gjenstår å se.

Har også prøvd ham litt på sau, og det ser ut som han begynner å tenne litt på sauen, så tenkte å la ham fortsette med det, da dette vil gi ham bedre selvtilitt når det gjelder å jobbe.           

Og så er det Kvikk, som også er en Border collie, han ble født 11 februar 2006. Han skal også brukes til lydighet og agility. Og det skal bli utrolig spennende å jobbe med ham, da han viser gode takter allerede, med masse fart, god selvtillit og er veldig kontaktsøkende. 

I agility har vi nå begynt å trene for fullt, da han er røntget fri A både foran og bak. 

Vi forsøkte oss på Brekke i agility. Et uoffisielt stevne som landslaget arrangerte. Og der ble det 0 feil og 1 plass som deby, så dette lover godt for turen til Sverige i midten av juli. I Sverige hadde vi 2 av 4 løp med kun 5 feilpoeng i banen, men det ble litt tidsfeil, og med så stort deltagerantall i Sverige, havnet han langt ned på resultatlistene. Han fikk henholdsvis et opprykk i agility og et i hopp helgen 6 og 7/9 i Oslo og i Drøbak. Men farten er det dårlig med, da jeg har trent veldig lite med ham, og startet alt for tidlig med ham i forhold til antall treninger vi har vært på. Men nå har vi kommet igang med treningene igjen, og nå har jeg gått mange skritt tilbake og begynt å trene ham helt på nybegynnernivå igjen. Og siste trening vi var på, ble jeg veldig tilfreds med farten han viste. Så da gjelder det bare for meg å ha is i magen, og ikke begynne å trene for vanskelig igjen.

I lydighet har han virkelig begynt å våkne, vi debuterte i klasse 2 i Follo 2008, og fikk 175 poeng og 2 plass. jeg mistet 10eren på hopp over hinder, da ivrigper liksågodt tok hinderet 2 ganger til før dommeren rakk å si øvelsen er slutt. Fikk 7 på denne øvelsen og 6 på fremadsending til kjegle, da han ikke har den øvelsen helt inne enda.          

Vi startet klasse 3 på Stovner sitt stevne, i den forferdelige heten som var der i år. Han kom gjennom nesten alle øvelsene, bortsett fra sitt under marsj, som ble stå under marsj. Er veldig fornøyd med det, men p.g.a. varmen var det ikke så mye fart i ham. Dagen etter var det mer fart, men den mentale biten til Kvikk hang ikke med. Vi har nå tatt sommerferie fra trening og konkurranser, og starter opp igjen i august, da jeg har meldt ham på i Hønefoss i slutten av august.  Siden dette stevnet ikke ble noe av, har jeg valgt å vente med å melde på igjen, da han trenger en del repetisjoner etter pausen han har hatt. Vi startet på klubbmesterskapet i klasse 3, og mye gikk bra, men apporteringsøvelsene ble han veldig usikker på vei hjem igjen, siden han ikke fikk ros. Han er en hund som modnes sakte og trenger nok enda mye tid før han kommer helt i mål som konkurransehund i de høye klassene. Men vi har ikke dårlig tid, så vi trener en del korte momenter om dagen for å trygge ham mer i øvelsene.

Vi har også forsøkt oss på gjeting, og her viste  han veldig gode takter. Dette er noe vi kommer til å fortsette med, så han får brukt instinktene sine.

Jeg har meldt Kvikk på nytt gjeterkurs i midten av februar, og det gleder jeg meg virkelig til.  

Nå er det startet opp gjeterhundtreninger i Enebakk i regi av søndre Akershus gjeterhundlag, Akershus sau og geit, og dette har vi begynt å være med på. Mye å sette seg inn i, men flinke og snille treningskamerater har hjulpet meg en del, så jeg begynner å skjønne hva jeg driver med på jordet. 

Endelig har det kommet en etterlengtet tispe i hus. Hun er også en Border collie.

Hun er halvsøster av Kvikk, de er fra samme oppdretter, og faren hennes er en Skotsk import som eies av Jon Sand.

 Håpet er at jeg kan bruke henne i avl, hvis hun er frisk og hvis hun blir godkjent gjeterhund. Og det blir nok også lydighet og agility på henne også. 

Det hun har vist til nå, har hun ihvertfall gemytt og selvtillit nok. Samme dagen jeg henter henne, oppfører hun seg som om hun eier hele huset og har bodd her i flere år. Denne lille kroppen skal det virkelig bli moro å jobbe med.

Gå inn på nyheter fra 24/9 og les om hennes foreløpige utvikling når hun nå har blitt drøyt 4.5 måned.

Jeg skrev jo 6 levende vesener, så her er det også 2 katter, ”til å tygges på av hundene”, Mowgli ble 12 år i juli. Hun er født hos meg og har bodd hos meg hele livet.  Jeg stjal mora fra en nabo, som kastet ut katten og lot den gå ute for lut og kaldt vann 6 dager i uken. Hun var hjemme og maten katten og lot den være inne den lille stunden hun selv var hjemme, før katten ble kastet på dør igjen. Da jeg tok katten inn til meg, var hun selvfølgelig drektig, så jeg forelsket meg helt i den ene av 3 kattunger som kom til verden på mitt soverom.

Og den andre er Maya som 2 eller 3 år. Hun ble kastet ut i skogen av de tidligere eierne med et kull på 6 unger. En nabo av disse oppdaget dette og tok kattene hjem til seg, men kunne ikke ha de da de har 6 hunder som skulle spise kattene. Alle ungene ble gitt bort samme dagen de sto i avisa, så jeg tok mor. Derfor vet jeg heller ikke eksakte alderen på henne, annet en at hun er ung.

Grete Karlsen   Hjertebråten   1593 Svinndal   Tlf: 48 86 61 31 

Kvikk ble klubbmester i lydighet klasse 1 den 9/9-07 med 196,5 poeng med 9,5 på lineføring, 9,5 på innkalling, 9,5 på stå under marsj og 10 på resten.

Kvikk vant klasse 1 i vikingskipet på Hamar 23/11-07 med 188 poeng og fikk med dette HP- Petersens minnepokal 

Easy startet klasse 3 på klubbmesterskapet 14/9-08 og fikk hele 290 poeng. Dette holdt desverre ikke til å bli klubbmester, da det var Linda Andreassen og Gizmo som ble klubbmester i klasse 1 med 195 poeng. Gratulerer masse til dem. 

Kvikk ble Østfoldmester i klasse 3 med 229,5 poeng og 2 plass i Moss 1/5, 213 poeng og 2 plass i Fredrikstad 2/8 og 272,5 poeng og 6 plass i Askim 27/9. Men vi var de eneste fra Østfold med 3 tellende resultater, og dermed seier. Plasseringene i cupen ble henholdsvis 1 plass, 1 plass og 2 plass.

(Og se hvilken kontakt Kvikk har, flinke gutten det)  :o)