På begynnelsen av 1900-tallet var det registrert 37 forskjellige saueraser i Storbritannia, og nesten hvert område eller fylke hadde sin egen hundetype til å arbeide med dem. I dag er det registrert 30 forskjellige saueraser i Storbritannia, noen av dem er sjeldne, men den moderne Border Collien kan håndtere de fleste.

Ordet ”collie” betyr oversatt fra keltisk ”noe som er nyttig”, eller det kan komme av ”coly”, som betyr ”noe som er svart”. Ordet ”Border” (grense ) ble lagt til rasenavnet fordi de først og fremst var i grenseområdene mellom England og Skottland de store saueflokkene holdt til, og hvor hundene ble brukt.

 Allerede romerne hadde, ved begynnelsen av vår tidsregning jakthunder, vakthunder og gjeterhunder, men for lenge siden mestret gjeterhunden på de britiske øyer alle disse arbeidsoppgavene. Det er derfor ikke rart at betegnelsen ”collie dog” ble brukt på en allsidig og nyttig gårdshund.

Border Collien slik vi kjenner den i dag, kan arbeide med alle typer husdyr og i all slags vær. Bevisst avl i løpet av mange hundre år har avlet bort det meste av jakt- og angrepsinstinktene, mens de mildere egenskapene er beholdt og avlet videre på for å få frem gjeterhunden slik vi kjenner den i dag.

Til Norge kom Border Collien på 1920-tallet. Først til Sydvest-Norge og fra 1950-tallet til Østlandet. I dag brukes Border Collien i hele Norge, til arbeid med sau, krøtter og reinsdyr.

Fordi Border Collien ikke er en utstillingshund, men fortsatt i dag først og fremst avles på gjeteegenskapene, finner vi dem i alle størrelser; store som polarhunder, små som buhunder. De kan være langhåret, korthåret, svarte og hvite, svarte, brune og hvite, nesten helt svarte, brune eller hvite, eller de kan ha tre farger: svarte, hvite med noe brunt.

At Border Collien er en uvurdering hjelper på fjell- og skogsbeite, men også hjemme på gården, kan sikkert mange sauebønder underskrive på. Mye vinning ville gått opp i spinning hvis man skulle ha erstattet hundene med mennesker. James Hogg, en kjent gjeter og poet, skal allerede for nesten 200 år siden ha sagt: ”Uten gjeterhunden ville ikke fjellområdene i England og Skottland vært noe verd. Det ville ha vært nødvendig med mer arbeidshjelp for å sanke en flokk sauer, for så å drive dem til markedet enn fortjenesten kunne dekke.” Dette kunne vel også vært sagt om sau på utmarksbeitene i Norge, og bruk av gjeterhund. Utnyttelse av utmarksbeitene har vært og er et tema som spesielt er blitt aktualisert de senere år på grunn av den nye rovdyrpolitikken. ”Uten sau i utmarksområdene, vil Norge gro igjen!” blir det sagt i dag, så får vi håpe politikerne vil forstå hvor sant dette er, og sørge for at forholdene legges til rette for at det fortsatt skal være trygt å sende sau på fjell- og skogsbeite også i fremtiden.

Norsk Sau- og Geitalslag er Border Colliens klubb. Innen gjeterhundmiljøet ønsker man at bare de som har kjennskap til avlslinjer, helse og gjeteregenskaper skal ha ansvar for avl av Border Collien. I tillegg er det et krav om at mor og far skal være fri for hofteleddsdysplasi (HD) for å få Border Collie valper registrert i Norsk Kennel Klub, og det er et sterkt ønske om at begge foreldre skal ha godkjent gjeterhundprøve før man avler på dem.

Det er også viktig, så populær som Border Collien er blitt de senere år, ikke bare som gjeterhund, at man bevisst fortsetter å strebe etter å bevare den fysiske og psykiske styrken hos Border Collien, noe som man har arbeidet fram gjennom mange, mange år.

(Kilde: Iris Combe, ”Border Collies”, London 1978)