Til Verneingeniøren

Jeg vil med dette svare på din forespørsel om nærmere opplysninger angående pkt. 3 i min skademelding.

Jeg oppgir «dårlig planlegging» som årsak til ulykken. Du sier i ditt brev at jeg bør forklare mer fullstendig, og jeg håper derfor at følgende detaljer vil være tilstrekkelig.

Jeg er murer av yrke. På ulykkesdagen arbeidet jeg alene på taket av et 5-etasjes nybygg. Da jeg var ferdig med jobben, oppdaget jeg at jeg hadde ca 200 kg murstein til overs. I stedet for å bære steinen ned for hånd, bestemte jeg meg for å fire steinen ned i en tønne ved hjelp av en talje som, heldigvis, var fast i bygningen i 5. etasje.

Etter å ha sikret tauet nede på bakken, gikk jeg opp på taket, svingte ut tønna og la steinen oppi. Så gikk jeg ned på bakken igjen og løsnet tauet, samtidig som jeg holdt fast for å sikre en sakte og pen firing av de 200 kg med stein. Som du vil se av pkt 11 i skademeldingen er min vekt 60 kg.

På grunn av overraskelse ved plutselig å bli rykket opp i lufta, mistet jeg selvkontrollen og glemte å slippe tauet. Selvfølgelig for jeg nokså fort opp langs bygget. I nærheten av 2. etasje møtte jeg tønna som for nedover med en like imponerende fart. Dette forklarer kraniebruddet, de mindre skrammene og det brukkne kragebeinet som er nevnt i skademeldingens del III. Bare noe forsinket fortsatte jeg min hurtige oppstigning, og stoppet ikke før 2 ledd av fingre på høyre hånd satt inne i talja.

Heldigvis hadde jeg på dette tidspunkt gjenvunnet min åndsnærværelse, og klarte å holde fast i tauet til tross for den pinefulle smerten jeg nå begynte å kjenne.

Men tønna med stein traff bakken omtrent samtidig, og bunnen falt ut av tønna. Fri for vekten av mursteinene, veide tønna nå ca 20 kg.

Jeg viser igjen til min vekt, pkt 11. Som du sikkert kan forestille deg, startet jeg nå en hurtig nedstigning langs bygningen. I nærheten av 2. etasje møtte jeg tønna som var på vei opp. Dette er grunnen til de 2 ankelbruddene, den brukkne tanna og de alvorlige riftene i beina og underkroppen.

Her begynte lykken å snu seg noe, sammenstøtet med tønna så ut til å ha sinket meg såpass at dette begrenset skadene da jeg falt oppi haugen med murstein og, heldigvis, brakk kun tre ryggvirvler.

Dessverre må jeg rapportere at da jeg lå der i smerte på mursteinhaugen, ute av stand til å bevege meg, og mens jeg betraktet den tomme tønna 5 etasjer over meg, ble jeg igjen åndsfraværende og slapp dermed tauet, med den følge at tønna igjen kom nedover med stor fart og traff meg i mursteinhaugen over brystet og nesa, slik at resultatet ble 10 brukkne ribben, brukket nese og inntrykket kjeveben, som nevnt i skademeldingens del IV.

Etter denne så ulykkelige hendelse har jeg gått 90% invalid.

Med påholden penn

Ole F. Altned
tidl. murer

1. Ta filmen ut av esken og sett i kameraet.

 2. Ta filmen ut av valpens munn og kast filmen i søppelbøtta.

 3. Ta valpen opp av søppelbøtta og fjern kaffegruten fra snuta.

 4. Velg en fin bakgrunn for bildet.

 5. Sett kameraet på et kamerastativ og still inn kamera.

 6. Finn valpen og ta de møkkete sokkene ut av munnen dens.

 7. Plasser valpen på det stedet du har satt kameraet mot.

 8. Glem sårene og klorene etter valpen på dine knær.

 9. Fokuser kameraet på valpen med den ene hånden, hold valpen med den  andre.

10. Finn tørkepapir og fjern snutemerkene fra kameralinsen.

11. Kast ut katten og ha sårvann på kloremerkene på valpens snute.

12. Legg ukebladene tilbake på stuebordet.

13. Prøv å få valpens oppmerksomhet ved å bruke pipeleke over hodet ditt.

14. Sett glassene tilbake på bordet og sjekk kameraet for skader.

15. Løp til valpen tidsnok og grip den i nakkeskinnet og rop, NEI, ikke inne, NEI, ikke inne.

16. Vask opp sølet.

17. Sett deg i sofaen med noe godt å drikke og bestem deg for å starte neste dag med å lære valpen ”sitt” og ”stå”...

Alle som har hund  kaller ham "King", "Rex" eller lignende hundenavn. Jeg kaller min for "Sex". Nå er jeg imidlertid ganske flau over å ha "Sex".

Sist jeg hadde "Sex"  på kontoret fikk jeg kjeft av sjefen for å ha spurt frøken Hansen i kantina hva han synes om "Sex" . Da forsøkte jeg forklare sjefen at jeg hadde hatt "Sex"  siden jeg var elleve, svarte han at jeg var litt av en "type".

Da jeg giftet meg og dro på bryllupsreise, tok jeg selvfølgelig hunden med. Jeg sa til resepsjonisten på hotellet at jeg ønsket et rom for kona og meg, og et spesielt rom for ”Sex”. Resepsjonisten svarer at alle rommene på hotellet var for ”sex”.

- Du misforstår, forsøkte jeg, - ”Sex” holder meg våken om natten.

- Meg også, betrodde resepsjonisten meg. 

Da jeg ble separert fra min kone, gikk jeg rettens vei for å beholde hunden.

- Ærede dommer, sa jeg, jeg hadde ”Sex” før jeg giftet meg.

- Jeg også, repliserte dommeren.

Da jeg fortalte at etter at jeg giftet meg, ville ikke min kone at vi skulle ha ”Sex” lenger.

- Samme her, sukket dommeren.

Her om dagen stakk hunden av igjen. Jeg trasket i timevis i nabostrøket for å finne ”Sex”.

En politibil kjørte opp på siden av meg og spurte hva jeg gjorde i denne gaten klokka tre

om morgenen?

- Jeg leter etter ”Sex”, svarte jeg.

Politifolkene vekslet et blikk og ba meg høflig men bestemt å ta plass i baksetet og bli med

på stasjonen.

- Har dere ”Sex” på politistasjonen? Spurte jeg.

Nå er jeg hjemme igjen etter to dager i varetekt.

Hunden er også kommet hjem etter sin søken etter et annet kjønn.

Forresten har ”Sex” i dag skiftet navn til Trygve!!!   

I oppslagsboken "vestens sykdommer" fant jeg en beskrivelse av den allment forekommende sykdommen "hundeeier". Jeg siterer.

”hundeeier, latin; hundus idiotus, er en sykdom med et langt forløp. Den kan ramme alle, uansett kjønn, alder eller tidligere status i samfunnet. Tendensen tyder på at den i visse tilfeller er arvelig.

Langtidsstudier har vist at friskningsprosenten er meget lav.”   

Første symptomet er et, ofte skjult ønske om hund, mange ganger med en diffus bakgrunn.

Sykdommen slår ut i alvor når pasienten har kjøpt hund. Da sees de ute uansett vær, hagl eller drivis, under beste sendetid på TV, vandrende omkring ute på gatene lik Zombier, med sine hunder.

 Et annet symptom som er veldig vanlig, er at personen det snakkes om sees springe omkring i skogen, med et tomt kobbel  i hånden samt en ansiktsfarge som skifter fra høyrødt til en blåaktig nyanse vilt skrikende ”kom hiiit!”. erfaringer sier at man bør ikke forsøke å få kontakt med den noe hysteriske hundeeieren, da dette er totalt meningsløst i situasjonen som her beskrives.

Ellers sees hundeeierne ofte på gatehjørnet, eller lignende i nær   samtale med andre hundeeiere, tross at de beviselig aldri har møtt hverandre før.

 Til høytider kjøper pasienten ofte kjøttkaker og hamburgere i  plast (med innebygget pip når man trykker på dem) for å pakke inn i vakkert gavepapir for så å gjemme dem til jul. Da tas pakken fram under høytidelige former, for å foræres til en, begripelig nok, uforstående hund. Mye tid og møye legges altså ned på presanger til jul og hundens fødsel- og evt. navnedag. 

På et senere stadium endres sykdomsbildet til bl. a. å omfatte søvnvansker, samt en mer lettsindig innstilling til penger. Tidlig på morgenen, fortrinnsvis lørdager og søndager, ses de pakke sine biler fulle med matsekk med ekstra kaffetermos, ryggsekker, små sammenleggbare teltstoler, hundeteppe, hunder, søvnige unger, samt motvillige ektefeller. Etter varierende timers bilkjøring tilbringes dagen som for eksempel A: sittende på de medbrakte teltstolene i flere timer intensivt oppmerksom på andre pasienter som springer rundt i en firkantet ring. Deretter springer de selv et par runder og får forskjellige fargede plastbånd, som de viser i blant glede, iblant skuffelse over. Verdien på plastbåndene er ca. 10 - 15 øre, utgifter en slik dag er mellom 300 - 500,-.

Eksempel B: sittende på teltstolene i flere timer intensivt oppmerksom på andre pasienter som lik roboter går på for eksempel en gressbane og gjør umotiverte stopp eller små springmarsjer hele tiden stivt stirrende framover.

Deretter går de med sin egen hund fram og tilbake på ovennevnte gressbane, eksakt i fotsporene på de som har gått der før. Til og med her er inntektene og utgiftene meget ujevnt fordelt.

Det finnes til og med andre symptomer, som for eksempel når pasienten ses springe i skog og mark, med et langt snøre mellom hunden og seg selv (noe som virker litt bedre enn å springe rundt ensom med tomt kobbel) om hunden noen gang stopper ved en pinne, kan stor tilfredsstillelse sees hos pasienten. 

Behandling: Når ovennevnte beskrivelse av symptomene kjennes igjen finnes det ingen tvil om at sykdommen har fått feste og behandling kan være resultatløs. For størst mulig sjanse til å behandle en person som er rammet av hundeeiersykdommen, bør samtaleterapi settes inn allerede ved det første symptomet. Umyndiggjørelse er ikke å anbefale, tross det har vært vanlig frem til våre dager.

Vitenskapelige undersøkelser har vist at hundeeiere ytterst sjelden utgjør noen fare for samfunnet og at pasienten selv ikke opplever sin sykdom som svært besværlig. Da de som regel er ganske fornøyde og glade, kan man med god samvittighet la dem holde på og se dem som et pittoresk innslag i vårt samfunn…

Melding fra ordfører til rådmann

I morgen tidlig vil det bli total solformørkelse kl. 9. Dette er noe vi ikke kan se hver dag.

La arbeidstyrken stille opp i sine beste klær utenfor, slik at vi kan se den. Hvis det blir regn vil vi ikke kunne se den særlig bra. I så fall bør arbeidsstyrken samles i kantina.

Melding fra rådmann til personalsjef

På ordre fra ordfører vil det bli en total solformørkelse i morgen tidlig kl. 9. Hvis det blir regn vil vi ikke kunne se den særlig bra ute på fabrikkområdet i våre beste klær. I så fall vil solens forsvinning bli fulgt i sin helhet i kantinen. Dette er noe som ikke skjer hver dag.

 Melding fra personalsjef til etatsjef

På ordre fra ordfører skal vi i sin helhet følge i våre beste klær at solen forsvinner i kantinen kl. 9 i morgen tidlig. Ordføreren kommer til å fortelle oss om det kommer til å regne. Dette er noe som ikke skjer hver dag.

Melding fra etatsjef til avdelingsleder

Hvis det blir regn i kantinen i morgen tidlig, hvilket er noe som ikke skjer hver dag, vil ordføreren i sine beste klær forsvinne kl. 9.

Melding fra avdelingsleder til ansatte

I morgen tidlig kl. 9. vil vår ordfører forsvinne. Det er synd at dette ikke skjer hver dag.