Hei!

Jeg heter Irmüns Countess av... Resten husker jeg ikke helt. Det er litt for langt for at jeg skal huske det. Jeg er en av 3 jenter i en søskenflokk på 7. Mamma’n min heter Jiippie og er veldig snill. Dessuten så har hun så god melk. Min matbestemor heter Danette. Hun er også snill og er visst veldig stolt av oss. I tillegg til disse bor jeg sammen med halvsøster Barespør og mormor Szarga. Det er visst enda flere her, men de er jeg ikke blitt så godt kjent med. Det er et veldig stort dyr som knegger like ved og også et dyr som sier mjau og holder seg unna mamma’n vår. Det er visst noen andre hunder på andre siden av huset også, men de har jeg ikke sett. Alle vi små barna ble født midt på natten for en måned siden. Matbestemor sier det var 3. juni. Matbestemor sier også at hun tror det var jeg som var født først, men hun er ikke helt sikker. Hvis det var meg som kom først, ble jeg født 03:55, så jeg sørga for at mamma ikke fikk noe søvn den natta!

I går skjedde det noe rart. Det kom mange mennesker på besøk. Først kom et ektepar for å titte på oss. De snakket så rart. Mamma sa de kom fra et annet land, og at det var derfor de snakket så rart. Det var visst et land som heter Sverige. Jeg lurer på om jeg kommer dit hvis jeg krysser potetåkeren. Mamma sier at det er litt lengre enn å krysse åkeren, og da tror jeg ikke at jeg greier å gå dit, for jeg har nettopp lært å løpe, og det er slitsomt å gjøre for mye. Dessuten er jeg ikke helt stø på beina ennå, og da er det veldig vanskelig å gå over en potetåker! De rare menneskene fortalte at de skulle bli foreldrene til en av brødrene mine. De hadde med videokamera og filmet oss alle. Jeg synes det var litt rart at de skulle bli foreldre til en av oss, siden vi allerede har foreldre. Men det kan jo være fint med litt flere foreldre, for det er litt trangt om plassen når mamma kommer for å gi oss mat. Vi er jo så sultne, og av og til vil vi alle sammen ha den samme puppen, og det går jo ikke. Mens de rare menneskene var der, kom det enda en rar dame på besøk. Hun sa at hun skulle bli mamma’n til en av oss jentene! Men den ene av oss jentene skal flytte til pappa i Sverige (det stedet som ligger enda lengre unna enn enden på potetåkeren, ved du), så da måtte det bli den andre søstera mi eller meg. Jeg synes det høres veldig fint ut med en mamma til, og denne dama, hun hadde store pupper, hun! Så der blir det sikkert massevis av melk, bare til meg – hvis jeg er så heldig at jeg får komme til henne. Hun virket snill også, selv om hun kom til å dytte til den ene broren min, slik at han ramlet i vannskåla (tror du jeg lo av han, eller!). Men hun sa at det ikke var med vilje, og hun sa unnskyld og koste mye med han etterpå. Og hun var veldig morsom. Hun lo hele tiden, selv om jeg av og til begynte å lure på om hun lo av OSS! Jeg og lillesøster måtte konkurrere om å se søtest mulig ut. Lillesøster eglet seg innpå damen hele tiden, og prøvde å lure henne til å velge henne i stedet, og det fungerte nesten. Det tok veldig lang tid før hun ville si hvem som skulle få henne som mamma. Det gikk sikkert flere dager, for vi sov mange ganger før hun fortalte at det var jeg som skulle få være hos henne. O store lykke! Nå blir det massevis av melk på meg, nå! Jeg fikk også masse kos av henne. Og så tok hun mange bilder av meg. Jeg følte meg som en liten fotomodell, jeg. Men det var ikke så moro å holde seg i ro så lenge, så jeg forsøkte å slikke på og bite i kameraet for å få henne til å skynde seg. Det var visst ikke meningen at jeg skulle få bli med henne hjem ennå, og det var både trist og greit, for jeg har ikke lyst til å reise fra mamma og alle søskenene mine. Men hun lovte at hun skulle komme tilbake om noen uker og hente meg. For å være sikker på at hun skal huske på meg, laget jeg mange røde streker på hånden hennes med de fryktinngytende rovdyrtennene mine! Det var ikke bare jeg som laget streker, den jobben delte vi på, jeg og brødrene og søstrene mine. Den rare dama begynte forresten å kalle meg med et annet navn. Hun begynte å kalle meg Kaisa. Jeg synes det er finere å kalles Countess. Det høres ut som om jeg er en rik dame. Men hun sa at jeg fortsatt skal hete Irmüns Countess av... (og resten husker jeg fortsatt ikke), men at hun skal kalle meg Kaisa sånn til vanlig. Det er så vanskelig å huske på det lange navnet (og det er jeg jo enig i), så det er litt mer praktisk å rope på Kaisa. Det er jeg også enig i, selv om jeg ikke helt vet hva ordet praktisk betyr. Hun sa også at hun ikke kom til å glemme at jeg er en liten adelsfrøken, så da vet jeg at hun ikke glemmer navnet mitt (fint at noen kan huske på det for meg!). Så nå er det altså ikke så lenge til jeg slipper å slåss med brødrene og søstrene mine om mammas pupper, og får to kjempedigre pupper, helt for meg selv. Men, det er altså ennå litt tid til. Jeg gleder meg veldig, og damen sa at hun også gledet seg veldig. Nå forsøker broren min å bite meg i øret, så nå må jeg leke litt med han. Etterpå får jeg vel litt melk igjen, og så skal jeg sove. Mmmmm. Men vi sees kanskje når jeg kommer til den derre rare damen?

Med et vennlig bjeff

Kaisa (Irmüns Countess av... et eller annet), 35 dager gammel

Her ligger vi og sover. Jeg ligger lengst til høyre.

Når det er mat på gang, må man være rask. Da gjør det ikke noe om man havner under beinet til mamma, eller under en av søsknene.

Hva du enn gjør, ikke mist taket i puppen! Her glapp taket, og da var plutselig hele den øverste raden opptatt. Og det er veldig få pupper på oppsiden av mamma!

Skarpe valpetenner er til for å brukes!

Man blir litt sliten i blant.

Etter lek ligger man gjerne strødd rundt omkring.

Når meieriet er på besøk, er det populært. Men hvorfor får vi ikke komme bort til puppene?