Det er
et hundeliv!
Hvem
er den rare bikkja som befinner seg i Edwin Ruuds gate 32 B? Vi starter med
hennes egen historie om de første månedene i hennes barndom. Etter dette tar
mor over ordet. Men aller først vil mor fortelle litt om at kjært barn har
mange navn. Og Kaisa er meeeeget høyt elsket, mer enn hun selv kan forestille
seg, tror jeg. Offisielt, har hun fått det flotte navnet Irmüns Countess II av
Uno. Ettersom det blir litt tungt og vanskelig å rope i skogen, blir hun sånn
til vanlig kalt Kaisa. Det var et navn mamma’n hadde valgt seg ut allerede da
hun mistet den forrige bikkja si. Men sannelig er det mange andre navn som blir
brukt like mye som Kaisa! Bærta har hun blitt kalt siden hun var liten, så hun
regner vel det som et dobbeltnavn; Kaisa Bærta. Ellers kalles hun Bølla
pinnsvin, Lillekrapylet (et navn sagt med kjærlighet, bare så det er klart.
Hun opparbeidet seg det navnet da hun var ca. 5-6 mnd. gammel, og siden har det
hengt i. Så hun blir helt klart kalt Lillekrapylet, i hvert fall
familiemedlemmer i mellom). Så har vi Lillebærta. Snuppa, Bærta Blom,
Snusmumriken, Lille Frekkingen til mamma, Lille rare dyr, Dumma (noe som
alldeles ikke gjenspeiler virkeligheten. Kaisa er en meget smart liten dame),
Tjukka (som heller ikke gjenspeiler virkeligheten) Stabukken, Lille Kongloman,
Lille Snøballen min, vannskapningen min (henspiller på hennes hysteriske glede
over vann i alle former), Møkkabikkje (henspeiler også hennes glede over vann
i alle former, og i denne sammenhengen spesielt gjørme), Lille venn, Godjenta
mi, osv. Det kommer sikkert flere navn her etterhvert. Men det som kanskje
brukes mest, bortsett fra Kaisa og Bærta er Lille kosejenta til mamma.
Årets antennesveis!
Her er Lillebærtas første brev til oss:
Og nå har Kaisa også fått sin egen dagbok å skrive i. Siden jeg må skrive for henne, blir det ikke hver dag hun får sagt sitt, men sånn innimellom. Kos dere med å høre om Lillebærtas liv: