HISTORIE
På denne knausen som ble kalt Enerhaugen, hadde Håkon Håkonson reist et borganlegg omkring 1240. På 1700-tallet var det husmannsstuer der.



Etter 1815 vokste det frem en forstad som ble lagt til "Grønlands Fattigdistrict".





Først da forstaden ble innlemmet i byen i 1859, fikk den sin egen vannpost, før måtte vann bæres fra Galgeberg. I 1896 var det 113 hus på Enerhaugen. Men denne trangbodde knausen kom seg velberget ut av fattigdommen. I 1950-årene var Enerhaugen nærmest et beskjedent velsstandsstrøk. Så ble alle hus revet.

I 1965 sto det nye Enerhaugen fullt ferdigreist og ruvet over Grøland. En småby var utslettet, det gamle Enerhaugen med vannposter, stuer og hageflekker og med gatenavn som Langleiken, Flisberget og Stupinn. Fortidsminnesmerkeforeningen hadde ønsket delvis bevaring, men bystyret ville ha alt vekk for å reise seks boligblokker, to av dem på 13 - 15 etasjer, og med undergjordisk garasjeanlegg. Etter at store deler av fjellknausen var sprengt vekk, ble blokkene oppført av OBOS (aktitekt S. Hougen). Fem småhus er blitt bevart, men de er bevart på Norsk Folkemuseum.



Enerhaugblokkenene (Enerhauggt. 3, 5 og og Smedgt. 34).
Oppført av OBOS i 1962-65 (arkitekt S. Hougen.) Komplekset består av 4 boligblokker på 13-15 etasjer.
Blokkene har et karakteristisk snitt med hovedkorridordører bare i hver 3. etasje. Leilighetene nås fra disse korridorene, rett inn, opp eller ned en trapp.