Osloguiden

Roger Larsens illustrasjon av Grønland kirke

BYDELEN GRØNLAND

Ill.:Roy Larsen

HISTORIE Grønlands historie kan vanskelig følges lengre tilbake enn til 1600-tallet, av den grunn at størsteparten av området før dette var dekket av vann. Da man i 50-årene rev den gamle bebyggelsen på Enerhaugen, kunne man i husveggene finne jernbolter beregnet til fortøyning av båter. Hit gikk altså sjøen i sin tid. Sakte men sikkert ble mudder fra Akerselva til nytt land. Dette litt sumpaktige området var det grønt og frodig, og stedet fikk derfor navnet Grønnland.

I 1625 ble Oslo flyttet fra Østsiden til vestsiden av Bjørvika, og skiftet navn til Christiania. Grønland ble liggende utenfor de nye bygrensen, og bebyggelsen som her vokste fram langs byens viktigste innfartsåre på 16- og 1700-tallet ble landets første forstad.

Vaterlands bru ble bygget i 1654. Fra starten var Grønland et typisk fattigstrøk, noe det offisielle navnet bærer preg av; "Aggers Præstegjeld av Grønlands Fattigdistrikt". Bebyggelsen besto for det meste av trehus, og brolegning fantes ikke. De sanitære forholdene var dårlig, og "usædelighet" er et uttrykk som går igjen i samtidige beskrivelser. At forstaden ble innlemmet i Christiania i 1859 hjalp nok en del på forholdene, men Grønland beholdt sin status som bosted for arbeiderklassen.

Før 1850 var områdene øst for Akerselva åpne løkker med middelaldersruiner, bondegårder og løkkeanlegg. I annen halvdel av 1800-tallet skjøt byggevirksomheten virkelig fart på østkanten, bla. ble Grønland kirke innviet i 1869. Grønland torg ble anlagt i 1864 og ble et senter for handel med jordbruksvarer. "Kutørjet" ble markedsplassen kalt, og de som drev bølingene gjennom gatene på vei mot torget var "kutørjgutta". Disse var kjent for å være hyppige gjester i bydelens mange danselokaler og vertshus, bla. det som siden skulle bli Olympen eller "Lompa", og som eksister den dag i dag.

Tiden etter andre verdenskrig har bydd på store forandringer for Grønland. I 1966 kom T-banen og på 80-tallet ble den lenge planlagte byfornyelsen gjennomført. Dels ble gamle bygninger rehabilitert, dels ble det revet og bygget nytt. På begynnelsen av 70-tallet begynte innvandrere fra bla. asiatiske land å bosette seg her, en gruppe som etter hvert kom til og utgjøre en betydelig del av befolkningen. Innbyggere med ulik bakgrunn og en blanding av ny og gammel bebyggelse er med på å gjøre Grønland av i dag til noe ganske annet enn det en gang var, og gir stedet særpreg i forhold til andre steder i Oslo.

KART OG FOTO

Maleri fra Åkeberg år 1749

Kart 1783

Kart 1816

Kart 1828

Kart 1828B

Kart 1844

Kart 1855

Foto av Grønlandsleiret 1870

Foto av Grønlandsleiret 1872

Foto av Grønlandsleiret slutten av 1890

Kart over gamle Vaterland

BYDELENS GATER, PLASSER OG STEDER

BORGGATA

Fra Grønlandsleiret til Jens Bjelkesgt. Oppkalt etter kong Håkon Håkonssons borg Valkaberg (Åkeberg).

NR. 2b - Grønland folkeskole oppført i 1868 (ark. Wilhelm von Hanno). Fernanda Nissens Videregående skole, tidligere Oslo kommunale husmorskole flyttet hit i 1930.

BREIGATA: Fra Lakkegata til Tøyenbekken. Gammel gate med tidligere navn Slagtegaden og Bredgangen. Navnet vedtatt i 1874

ENERHAUGKLEIVA: Blindgate fra Grønlandsleiret mot Åkebergveien. Før rivingen av Enerhaugen hadde kleiva gjennomgang til krysset Enerhauggata/Smedgata.

GRØNLAND

Fra Vaterland bru til Tøyenbekken. Oppkalt 1866 etter forstaden Grønland

Nr.4 - Steplagården, forretningsgård i 9 et. I funkisstil, oppført 1933 (ark. Nicolai Beer)

Nr. 10 - Apotek Hjorten

Nr. 16 - Goethe-instituttet, tysk kulturorganisasjon, nybygg 1986 innviet av den vesttyske forbundspresidenten Richard von Weizsacker

Nr. 28 "Asylet", også kalt kommunegården (tilhørte en tid Akers fattigvesen), toetasjes hus i laftet tømmer og bindingsverk med pusset fasade mot gaten. Oppført som privat kjøpmannsgård 1740; huset har siden vært brukt som tinghus, var barneasyl (fobedringsansalt og skole) 1839-65, diakonissesykehus 1968-70, underavdeling av Kroghstøttens sykehus 1870-1903, 1903-65 aldershjem. Huset ble fredet i 1967 og brukes nå som bydelshus for Grønland og Nedre Tøyen.

GRØNLAND PARK: Parkanlegg på Grønland, avgrenset av Grønlandsleiret, Borggata og Åkebergveien, anlagt foran Oslo kretsfengsel (Botsfengselet) på grunn overlatt av Botsfengselet 1912. Opparbeidet 1916-17 og ble da et av byens mest populære grøntområder. Etter makeskiftet med fengselet ble området mellom Borggata, Åkebergveien og fengselet opparbeidet 1921-23, dels for å hindre skjemmende bebyggelse foran fengselet, dels for å utvide lekeplassen. Etter at Politihuset ble oppført 1978, ble arealet beskåret, parken ble restaurert og fornyet.

GRØNLANDSLEIRET

Fra Tøyenbekken til Schweigaardsgate, også kalt Leret. Grønlandsleiret stammer fra før byutvidelsen 1857. Den sumpige veien ble på 1800-tallet steinsatt med de siste steinene fra St. Hallvardkatedralen.

Nr. 15 - Olympen restaurant; populært kalt ”Lompa”. Bygningen ble oppført av Schous Bryggeri 1882 (ark. Herman Major Backer) Her åpnet Grønland Folketeateret i 1893. Teateret ble åpnet med Claus Pavels Riss’ ”Til Sæters”. Første sjef var Rudolf Olsen, som hadde opptrådt på varieteen Casino i Pløensgate og drevet cafe i Tøyengata. Under skiftende sjefer ble det i ti år spilt en rekke folkekomedier og revyer på teateret. I teaterets ti manns orkester satt hele tiden Johannes Hanssen, Valdresmarsjens komponist. Blant skuespillerene var Harald Stormoen og Berent Schanche, mens Hauk Aabel ble avvist av en av sjefene, Johannes Ottesen, med beskjed om at han aldri kom til å bli noen skuespiller. Salen, dekorert med malerier fra Grønland og Enerhaugen av Henrik Backer, ble senere ominnredet for kafé- og restaurantdrift. Fra 1911 var annen etasje i noen år leid av Sportsklubben av 1909, som arrangerte bryte- og boksekamper. Med skiftende eiere var Olympen senere restaurant, hovedsakelig ølhall, inntil 1963 da etablissementet etter ny innredning gjenoppstod som spiserestaurant med bibelholdt av Backers malerier. Sammen med restauranten drives nattklubben Pigalle, dekorert av Guy Krogh.

Nr. 32 - Grønland brannstasjon, også politistasjon inntil 1903. Oppført 1866-69 (ark. Wilhelm von Hanno. Del av enhetlig miljø av bygninger i upusset teglstein, som også omfatter Fernanda Nissens videregående skole (Borggta 2b) og Grønland kirke.(Grønlandsleirer 34)

Nr. 34 - Grønland kirke, sognekirke for Grønland/Tøyen menighet (Grønland menighet opprettet 1861, sammenslått med Tøyen 1984). Oppført som langkirke i upusset tegl, nyromansk stil, etter tegninger av ark, W. Von Hanno. Innviet 3 mars 1869, 1380 sitteplasser. Det ruvende utseende gav kirken navnet Østkantens katedral. Den innvendige utsmykningen er vesentlig fra senere år. Alteret har treskulpturer av Thorleif Sohlberg. Eilif Petersens altertavle ble overtatt fra Jacob kirke 1986. Orgelet stod tidligere i Johannes kirke.

Nr. 44 - Oslo Politidistrikt og Botsfengselet.
Politihuset, hovedkontoret for Oslo politidistrikt, ferdig 1978 (ark. Are Telje, Fredrik A.S.Torp og Knut Aasen; Houens diplom 1983). Politihuset består av to lange kontorflyer på 7 og 9 etasjer med fasader av stål og glass som avgrenser en park med bl.a. lindealle opp mot Botsfengselet. Mot Åkebergveien ligger en lav bygning med arrest, verksted og parkering. Mellom kontorfløyene ligger en høy sentralhall som foruten felles ekspedisjon inneholder heiser og hovedtrapp. I sentralhallen er det en veggdekorasjon av porselen med rennende vann, utført av billedhuggeren Kari Christensen.
Botsfengselet, tidligere landsfengsel for mannlige langtidsfanger, opprettet 1851, nedlagt 1970. Fengselet ble bygget etter forslag fra Straffelovskommisjonen av 1937, som opprinnelig planla 7 botsfengsler fordelt utover landet, av økonomiske grunner ble bare Botsfengselet i Oslo reist. Fengselet var innredet etter det såkalte ”Philadelphia-systemet”, hvor fangene ble holdt strengt isolert i eneceller. Den opprinnelig fengselsbygningen (ark. Heinrich Ernst Schirmer) besto av tre fløyer om en sentralhall. En senere tilbygd fløy rommet fengselkirken (1886 ark. Jacob Wilhelm Nordan) med enmannsbåser for de innsatte; etter ombygningen i 1970-årene finnes her velferdslokaler. 1934 ble det bygd til en fløy med fellesverksted. Da Botsfengselet ble nedlagt i 1970 ble de innsatte overført til Ullersmo landsfengsel på Kløfta i Ulensaker. Botsfengselet hadde på det meste 223 plasser, og fra 1945 ble det også under Botsfengselet drevet en åpen arbeidskoloni med 60 plasser på Røafelter i Nes på Romerike. Fengselets bygninger er nå fredet. Botsfengselet ble fra 1975 en del av Oslo Kretsfengsel; med adresse både i Grønlandsleiret 44 og Åkebergvn.11. Oslo Kretsfengsel er lokalfengsel for Oslo og omland (Østre fengselsdistrikt); mottar varetektsfengslede og domfelte med kortere soningstider. Avdeling A. ; 180 plasser og holder til i det gamle botsfengselet. Avdeling B; inneholder bla. Fengselsykehus. Denne delen av fengselet er på folkemunne kjent under navner ”Bayer’n”, fordi dets bygninger i Åkebergveien opprinnelig tilhørte Christiania Aktie-Øl-Bryggeri. 1901-33 holdt Oslo Kretsfengsel til i lokaler i bakbygningene i Grensen 5-7.

Nr. 73 – Her lå tidligere huset Munkeklostergaarden, reist på Nonneseter klosters murer omkring 1770, revet 1968

GRØNLANDS KROG: Tidligere krokete gateløp mellom Grønlands torg og Tøyenbekken; falt bort ved utvidelsen av torget.

GRØNLANDS TORG: Mellom Akerselva, Gønlandsleiret, Tøyenbekken og Schweigaardsgate. Torget ble anlagt i 1860-årene og var kvegtorg, kalt Kvægtorvet, populært ”Kutørje”. Klokkebyttet mellom ”kutørjgutta” var i mange år et kjent søndagfenomen på torget. Ved torget lå den kjente dansesalen Frysjuhall (Grønland 9) og Frelsesarmeens første hovedkvarter (Grønland 9). Fra 1911 lå Gartnerhallen, Kjøtthallen og Slakterhuset (kjøttkontrollstasjon) her. Gartnerhallen brant ned 1974, samme år ble Slakterhuset og Kjøtthallen revet. På 90-tallet ble det bygget et bolig- og forretningskompleks langs Grønland, med bla, de nye ”gatenavnene” Smalgangen og Olafiagangen. Grønland torg er også bussterminal for utenbys busser, og under torget ligger T-banestasjonen med forretningssenter.

HEIMDALSGT.

Fra Grønlands torg til Trondheimsveien. Oppkalt 1857 etter Lakkegården som lå ved Lakkegaten 58, opprinnelig Nedre Dælenengen, fikk navnet Lakkegården etter familien Lachmann som kjøpte gården omkring 1720. Tidligere het gaten Schadegaden, etter general-auditør Frantz H. Schade, som eide gården på 1600-tallet.

MANDALLSGATA: Fra Grønlandsleiret til Tøyenbekken. Oppkalt 1866 etter brødrene og legatstifterne rådmann Hans Wilhelm Dop Mandall (1790-1854) og bakemester Jens Mandall (1789-1863).

MOTZFELDSGATE: Fra Grønland til Jens Bjelkesgate. Oppkalt 1866 etter statsråd Peter Motzfeldt (1777-1854), artilleribrigadens deputerte ved Riksforsamlingen på Eidsvoll, visepresident 17-mai 1814, statsråd 1814-37

NORBYGATA: Fra Lakkegata til Platousgate. Oppkalt etter slakter Anders Norby (død 1853) som anla gaten. Navnet stammer fra før byutvidelsen 1857. Ved nr. 15 står en minnestøtte, reist 1842 over Ole Gudmundsen , en ugift tjener som testamenterte sitt hus til igangsettelse av gaten.

NYLANDSVN.

PLATOUSGT

Fra Urtegata til Schweigaardsgate. Oppkalt etter professor Ludvig Stoud Platou (1787-1833), eier av Oslo Ladegård. Gatenavnet stammer fra før byutvidelsen 1857.

Nr.4 – Fire etasjers gård oppført 1880-81 av Arbeiderboligselskapet av 1851, i pusset mur med nyrenessansedetaljer (ark. Hjalmar Welhaven). Gården hadde to ettromsleiligheter uten entre i hver oppgangsetasje

SMALGANGEN

STIKLESTADGATA: Liten gatestump vestover fra Platousgate. Navnet vedtatt 1866

TØYENBEKKEN (bekken): Også kalt Grønlandsbekken og Lortbekken, tidligere bekkefar fra området nordvest for Dælenenga. Bekken rant gjennom Rodeløkka, vest for Sofienberg og krysset Trondheimsveien ved Tøyen, fortsatte på nedsiden av Enerhaugen og videre over Grønlandsleiret og Grunningen ut i havnebasenget. Bekken ble overhvelvet 1862-82 og ledet ut i Akerselva ved Schweigaardsgate.

TØYENBEKKEN (gata)

Gatestrekning mellom Nordbygata og Schweigaardsgate. Opprinnelige navn, Bekkegata, fra før byutvidelsen 1857, nåværende navn 1952 etter bekken med samme navn.

Nr. 1 – Den tidligere Grønland politistasjon, oppført 1900-02 (ark. Balthazar Lange).

Nr. 34 – Industrianlegg med smie fra midten av 180-tallet, hovedbygning fra 1918, foreslått bevart og regulert til håndverksmuseum.

TØYENGATA: Fra Grønlandsleiret til Finnmarkgata. Navn etter Tøyen gård, fra før byutvidelsen 1857.

URTEGATA

Fra Hvalsgate til Patousgate . Navnet vedtatt 1866, sannsynligvis etter gartner Julius Siebkes hage som gaten endte ved (nr.50).

Nr. 50 – Bolighus i en etasje, oppført i mur ca. 1820 av handelsgartner Hansen, som hadde gartneri i hagen. 1846 ble eiendommen solgt til garner Julius Siebke, sønn av Johan Siebke, som anla Botanisk Have. Eiendommen ble senere overtatt av kommunen; huset ble istandsatt 184-85, og er i dag "Menneskerettighetens hus".

VAHLSGT.

VATERLANDS BRU

ÅKEBERG: Norrønt Valkabjargir, Valkaberg antagelig av Valki, populærform av mannsnavnet Valgardr. Høydedrag mellom Kampen og Grønlandsleiret, omfattet tidligere også Enerhaugen. Stort mannefall under kampene vinteren 1200 mellom birkebeinerne og bondehæren. Håkon Håkonsson borganlegg på Åkeberg lå sannsynligvis på Enerhaugen. Området hørte senere til Oslo Ladegård, og ble kjøpt av staten i 1843. Toppen av høydedraget ble sprengt vekk under anlegget av Botsfengselet, 1945-51.

ÅKEBERGLØKKEN: Løkke på Åkeberg, fraskilt Oslo Ladegård. Løkken var i mange år i familien Tollers eie, ble også kalt Tollerløkken. 1843 solgte daværende eier, stadshauptmann Ytterborg, Åkeberg til byggetomt for botsfengselet, som ble reist på høydedraget.

ÅKEBERVEIEN: Fra Grønlandsleiret til St. Hallvardsgate. Gammel gate, navn fra før byutvidelsen 1857 etter løkken Åkerberg.