| |
|
OSLOØYENE
1: Ruiner av klosteret fra 1147
2: Steinbrudd fra ca.1200-tallet
3: Rester av skipsverft fra 1640
4: Vestre store krutthus, 1820-årene
5: Kommandantbolig fra 1800-tallet
6: Lavetthus fra 1840-årene
7: Karantenestasjon fra 1872
8: Folkebadet fra 1914
9: Godt utsiktspunkt mot Oslo
Kloster –Skipsbyggeri – Karantenestasjon – Steinbrudd
– Militærområde – Folkebad
- Opprinnelige navn hofudøya (høydeøya)
- 469 mål stort
- Var klostergods til 1532
- Ble kjøpt av Oslo kommune i 1952for kr. 4 mill.
- Flere båtforeninger, den eldste er Revierhavnens
båtforening fra 1905
- Stor badestrand på sørvestre side
- Har sommerkafeteria.
Allere når du går i land på Hovedøya, møter
historien deg –du går i land på ”munkebryggen”.
Dette er nemlig Oslofjordens mest historierike øy,
her har de fleste sekler avtegnet sine årringer.
Årringer som ligger og venter på å bli oppdaget…
KLOSTERET
Hovedøyas mest kjente attraksjon er ruinene etter
cistersienserklosteret bortenfor kafeen. Det store
anlegget ble påbegynt år 1147, da abbed Philippus
en maidag kom hit med 12 munker og noen lekbrødre.
Oppgang og rikdom
Det lå fra før en liten 50 år gammel toskipet kirke
på området, og cistersienserne bygde klosteret utfra
denne. Munkeordenen på Hovedøya ble etter hvert
meget velhavende, og eide bla. gårdene Frogner,
Bygdøy, Bogstad og Ullern.
Nedgang og ruiner
I 1532 ble klosteret brent og revet av høvedsmann
Gyldenstierne på Akershus, og stein fra klosteret
ble brukt til påbygging av Akerhus festning. Kristianias
formannskap vurderte i 1903 å få gjennoppbygget
klosteret på Hovedøya, men planene bøe skrinlagt.
Ta en oppdagelsesferd rundt om i ruinene, inkludert
en tur opp i tårnet. Sørvest for klosteranlegget
er det mulig å lete opp den gamle ”priorboligen”,
stedet for matutdeling i uår og trange tider. I
skogen ned mot stranda finnes rester av munkenes
karpedam.
STEINBRUDD
Under arbeidet i 1633 med å bygge om Romeriksfløyen
på Akershus festning, gikk man tom for klosterstein.
Løsningen ble å bryte stein i stor stil på Hoveøya,
og frakte dem over til festningen.
God kvalitet
Denne virksomheten fortsatte, siden Hovedøyas stein
var god og rett å bygge med, og så vel Christiania
Tugthus som Det Kongelige Slott ble bygget med stein
fra Hovedøya.
Verneverdig steinbrudd
I alt er det funnet 12 større steinbrudd på øya,
og alle er verneverdige. De aller eldste er trolig
fra middelalderens store byggeperiode rundt 1200-tallet.
Følg gamle stier
Det er ikke alltid like lett å få øye på disse opp
til ca. 800 gamle steinbruddene. Et godt råd kan
være å følge gamle tråkk og stier, og bruke øynene
aktivt mens du går. Se ette tydelige og skarpe ”innhugg”
i fjellet.
Et tips
Ved stien bak ”båtforeningsbukta” er det et tydelig
innskåret steinbrudd på høyre hånd. Men finner du
noen av de andre steinbruddene? Uansett vil leteturen
gi deg en fin innsikt i øyas geografi.
SKIPSVERFT
Et av hovedøyas minst kjente historiske minner,
er restene etter det 350 år gamle skipsverftet i
”båtforeningsbukta”. det er lett å finne hvis du
vet hvor du skal lete.
Steinformasjon
Gå fra Munkebryggen og langs Revierhavnas Båtforenings
inngjerde område ned til bukta. Rett ved en trafokiosk
ligger en brygge. Der er det mulig å se en steinformasjon
som ved ekstra lav vannstand stikker opp av vannet.
Det er restene av beddingsystemet til det skipsverftet
som vle anlagt her i 1640-årene under ledelse av
den engelske båtbyggeren Jan Robbin.
Stort verft
Etter datidens mål, var det et imponerende stort
verft. Her ble det blant annet bygget noen av de
største skipene i datidens dansk-norske flåte.
< Det første det største
Det største skipet som ble bygget her ble også det
største: orlogsskipet Hannibal, som hadde hele 60
kanoner om bord!
MILITÆRE RSTER
Hovedøya ble tidlig militært område som fremskutt
del av Christianias forsvar. Men etter 2. verdenskrig
var den kun militære minner tilbake.
Hus for krutt og lavetter
I 1820-årene ble det bygget fire krutthus på Hoveøya,
og alle står fortsatt. Det store vestre ruver stolt
ytterst mot fjorden med sine kanoner. Lavetthuset
ved Munkebryggen fra 1840-årene er av Norges største
bindingsverkhus.
Kommandantens ledning
Inne på øya hadde kommandanten på ’akerhus festning
sin sommerbolig. Veien til kommandantboligen er
skiltet. Let samtidig opp den rare sementledningen
bak huset. er den fra krigens dager? Da holdt nemlig
tyskerne til på øya.
KARANTENESTASJONEN
Anløp av skip med smittsomme sykdommer om bord,
betød fare for Christianias helse. Derfor hadde
byen behov for en karantenestasjon ved innseilinga.
Den ble i 1771 foreslått bygget på Hovedøya, men
først 101 år senere ble ”Hovedøens Lazareth” opprettet
som et avsidesliggende anlegg med egen brygge. Det
ble nedlagt i 1931, og virksomheten flyttet til
Ullevål sykehus. et minne finnes i navnet på den
gamle fiskeplassen Lasarettet ve Sandtangen.
Vanskelig tilgjengelig
Å finne ”Hovedøen Lazareth” krever klarting og leting.
Men følger du delvis gjengrodde stier, finner du
helt ytterst på sørøstsiden av Hovedøya rester etter
en flott brygge med kraftige fortøyningsbøyler.
Brygga sees også godt fra fergene. I buskaset bak
er det bygningsrester.
FOLKEBAD
Christiania åpnet det første offentlige badet på
Tjuvholmen i 1840. Det ble godt besøkt, og i årene
fram mot århundreskifte ble det nær byen anlagt
stadig flere herre- og damebad, godt adskilt.
Fortrengt
Da ny havn- og veianlegg fortrengte badene, måtte
de flyttes. Derfor kom det i 1914 flotte badeanlegg
på sørsida av Hovedøya, med herre- og damebad rett
ved siden av hverandre – så frigjort var Kristianias
befolkning blitt. Badeanleggene ved Hovedøya ble
raskt populære. Det første året var besøket hele
120.000, og i 1936 var besøkstallet fordoblet.
Helsefare
Forurenset Oslofjordvann gjorde at Hovedøybadene
ble stengt i 1951, og anlegget stort sett fjernet.
Da hadde 8 millioner badende benyttet tilbudet.
Let etter murrester av så vel herre- som damebadet
langs badestranda på sørsida.
1: Industribebyggelse fra 1800-tallet
2: Malingfabrikk fra ca. 1900
3: Gammel hustuft
4: Hovedflyplass fra 1927
5: Kanonstillinger fra krigens dager
6: Skytebane fra 1864
Skytebane – Såpekokeri – Malingfabrikk – Hovedflyplass
– Kanonstillinger
- Til sammen 378 mål.
- Statlig ved reformasjonen i 1573.
- Gressholmen og Rambergøya. kjøpt av Oslo kommune
i ’70-åra.
- Sundene gjenfylt i vårt århundre.
- Øyenes mest omfatene kro/kafe.
- Fyr med fyrvokterbolig fra 1875
Her var det opprinnelig tre øyer. Dagens båtslipp
var egentlig draskinner på Norge første hovedflyplass.
Trekkfuglenes viktigste hvilebukt var lenge skytebane,
og fortsatt står det her et komplett lite industrisamfunn
med jernbanespor.
INDUSTRI
en gang var Heggholmen et eget industrisamfunn i
miniatyr. Siste produksjonsdag i 1965, men alle
deler er fortsatt intakt.
Såpekokeri
Da naboene til Lilleborg Fabrikker på Sandaker i
Christiania på 1800-tallet klaget over vond lukt
fra såpekokeriet, ble produksjonen flyttet til Heggholmen.
Her ble det bygget et nytt anlegg i rød teglstein.
Fabrikkarbeiderboligen kan beskues; et vakkert gult
svalgangshus i to etasjer. Et lite hus like ved
rommet industrisamfunnets spisesal og skolestue.
Rett bortenfor bodde fabrikkens funksjonær og disponent
i egne hus, bla. i en staselig sveitservilla. Disse
klassedelte industriboligene er nå private feriesteder.
Malingfabrikk
På begynnelsen av 1900-tallet bygget Christiania
Dampoljemølle en maling- og lakkfabrikk på Heggholmen,
et anlegg som inkluderte en liten smalsporet jernbane
med egen dreiskive. Verken fabrikk eller jernbane
er lenger i drift, men sporene ligger der.
Andre rester
Rett ved Heggholmsundet finnes gamle tufter i buskasene.
Undre deg gjerne over hva som han ha stått her:
En av Heggholmens fiskeplasser, en fabrikkarbeiderbolig,
eller kanskje det gamle såpekokeriet?
FLYPLASSEN
Etter lang flyplassdebatt, seiret ideen om sjøfly
i 1927, og Norges første hovedflyplass ble anlagt
på Gressholmen, i bukta ved Heggholmen. For å frakte
flyene inn i de store hangarene, ble det lagt en
skinnegående trallebane opp fra havna.
Vinterstengt
Om vinteren var sjøflyhavna stengt, noe som ikke
holdt i det lange løp. Utover mot 1940-årene tapte
Gressholmen Flyhavn sin posisjon, og landflyene
overtok. Men da tyskerne okkuperte Norge, ble flyplassen
tatt i bruk som vedlikeholdsverksted for tyske sjøfly.
Kanonstillingene
Denne virksomheten trengte beskyttelse, og det ble
anlagt to kanonstillinger på høyden bak ”flyplass-bukta”.
Kanonfundamentene ligger der fortsatt og minner
oss om en spent tid. Men i 1952 var det slutt; Gressholmen
sjøflyhavn ble nedlagt, og virksomheten flytte til
Snarøya. Trallebanen og hangaren har blitt båtlager.
SKYTTERNE KOMMER
Christianiafjordens øyer var jaktområder for 1800-tallets
kondisjonerte. Er kan hende gressholmens mange villkaniner
etterkommere av de småvilt kong Oscar II fikk sat
ut som jaktmål?
Allerede i 1864 ble Gressholmen funnet velegnet
til skytetrening for Christiania borgere, og den
første skytebanen ble anlagt her. De fjerneste mål
ble lagt til Rambergøya – man skjøt altså tvers
over sundet. Men synet på naturen har heldigvis
endret seg; den tidligere skytebanen er nå totalfredet
rasteplass under fugletrekksesongen! Standplassene
forfalt stadig mer, og ble fjernet i 1995.
1: Rester av sementfabrikken fra 1814
2: Sementfabrikkens møllestein
3: Tufter etter arbeiderboliger
4: Elegant Svungen brygge
5: Srekning for solid oppbygning av vei
6: Søppel og vrakrester fra 1902?
7: Steinbrudd fra 1100-tallet
Steinbrudd - Sementfabrikk - Turistparadis -
Søppelfylling
- 320 mål, kjøpt av Kristiania i 1902
- Ligger i Nesodden kommune
- To øyer (Nordre og Søndre Langøy) fram til gjennfyllingen
i 1904.
- Det sies at middelaldermunker hadde krydderhager
på øyene
- Naturistbading på sørøstsiden
- Kioskdrift med sitteplasser ute
- Teltovernatting
På Langøyene besøker du et 100 år gammelt ferieområde
for finere sommergjester. Men vit at du også går
i land ved siden av et steinbrudd fra middelalderen,
spiser ved restene av Norges første sementfabrikk,
og bader på en søppelplass anlagt mellom to skipskirkegårder!
STEINBRUDDENE
Når du går i land på Langøyene. så ta en titt på
de to store innhoggene til venstre for brygga.
Tydelige innhogg
Det største og tydeligste er rett ved gangveien,
det andre finner du i krattet hvis du følger stien
videre til venstre ned mot sjøen igjen. Du vil se
tydelige rette vegger og åpent hogg inn i fjellet
– omtrent som en kommode uten skuff. Det er gamle
spor fra den gang det brutt fjell her – muligens
allerede på middelalderen, rundt år 1100. I Oslo
var det på den tiden økende byggevirksomhet – kloster
og kirkebygg skulle reises. Og særlig dugde stein
fra Søndre Langøy godt for datidens bruddmetoder;
fjellet her glipper lett i rette skjær og gir rette
steinstykker.
Vekselbruk
Når steinen ikke slapp lenger, gikk man til neste
steinbrudd, for så å vende tilbake til første stedet
etter noen år. Frostsprengninger hadde da gjort
det mulig å bryte mer. Skyldes de to bruddstedene
på Søndre Langøy et slik middelaldersk vekselbruk?
SEMENTFABRIKKEN
I 1814 ble Norges første sementfabrikk anlagt på
Nordre Langøy av Oslo Ladegårds daværende eier Hans
Konow. Det finnes i dag få rester etter selve fabrikken,
og angivelig vet ingen nøyaktig hvor den lå. Men
går du forbi teltplassen og ut på vestsida av øya,
vil du finne en mulig rest av fundamentet. Enkelte
gamle kart har avmerket ”Cementfabrik” der.
Møllesteiner
Sikkert er det imidlertid at fabrikken fikk kalkstein
skipet over fra Malmøya, for så å male steinen i
en stor kalkmølle. Til dette ble det brukt store
møllestein ofg disse er lette å finne. På uteplassen
ved kiosken ligger nemlig to av de store møllesteinene
fra sementfabrikken .
45 familier
Sementfabrikken ble bare drevet i 20 år, men ga
i den tiden rikelig med beskjeftigelse til en stor
arbeidsstokk. På det meste bodde det 45 arbeiderfamilier
på Nordre Langøy, med bla. egen skole på toppen
av øya. Skolebygningen ble senere kafe, men brant
i nyere tid. Ingen av sementarbeidernes hus står
i dag., men skråningen nord for den store gress-sletta
rommer mange 150 år gamle minner; hustufter, trapper
og støttemurer fra sementarbeidernes lille samfunn.
Ny æra
I 1860 ble sementfabrikken nedlagt, og kun oppsynsmannen
med kone og sju barn ble tilbake som fastboende.
Men noen tiår etter tok sommerturister fra Kristiania
i bruk de to Langøyene.
TURISTENE KOMMER
Mot slutten av forrige århundre ble det populært
for Kristianias borgerskap å feriere på de to Langøyene.
De slo seg til i de tomme arbeiderboligene, hvorav
noen fikk påbygget glassveranda for å stå mer i
stil med de ferierende og deres stand. På det meste
i 1891 bodde det sommergjester i 15 av disse husene.
Det ble også bygget nye sommerboliger, blant annet
det lille hvite huset bortenfor dagens kiosk.
Brygger og veier
Nord på Nordre Langøya finner du en flott gammel
steinbrygge med nette trinn og elegante linjer.
Ytterst langs hele nordsiden av øya kan du lete
opp restene av en oppbygget vei. Stammer dette fra
sementfabrikkens tid, eller fra den påfølgende turistperioden…?
SØPPELFYLLING
Rundt århundreskifte løste Kristiania kommune sitt
søppelproblem på en måte som neppe ville fått noen
miljøpris i dag; Det grunne sundet mellom de to
Langøyene skulle bli hovedfyllplass. Kristiania
kjøpte øyene i 1902, og senket skipsvrak på begge
sider av sundet for å demme opp mellom øyene. Søppeloppfyllinga
begynte i 1904 og varte til 1949. I 1910 ble det
anlagt et eget utskipningsanlegg for avfall i Lohavna.
Fæl stank
På Sjursøya tvers over fjorden, lå barndomshjemmet
til Johan Borgen. I boka ”Barndommens rike” beskriver
han utfyllinga slik: ” Det lange tog av mudderprammer,
tregt buksert på lang rekke med kurs for Langøyene,
der byens søppel ble losset og grodde opp til nytt
land, langsomt, langsomt. På hetedager kunne vi
kjenne odøren.”
Jernskrap
Fyllinga kan i dag sees kun som den store gress-sletta
midt på Langøyene. Men den nordre stranda er overgrodd
med ilanddrevet skrot og jernskrap. Er det kanskje
rester fra den 90 år gamle skipskirkegården, ispedd
gammelt påfylt søppel…?
Gammel begyggelse - 600 hytter - Fastsatte hyttefarger
Indre oslofjord rommer tre lokaleøysamfunn dersesongpendlerne
har generasjonslange sterke sommerrøtter. Å ha hytte
her er nemlig langt mer en å ha hytte
her.Men den historiske bakgrunnen for de rundt 600
hyttene er ulovlig hyttebygging rundt århundreskiftet.
Utover 1800-tallett fikk stadig flere av Christianias
kondisjonerte landsted på øyene. Tidlig i vårt århundre
fikk de så selskap av de lavere klassene; stadig
flere småbåteiere begynte å slå seg til på øyene
for sommeren. Disse ble kalt ”landliggerne” og deres
telt- og festliv ga grunn til mange og dårlige rykter.
ULOVLIGE HYTTER
Snart begynte de fattige landliggerne å sette opp
ulovlige planke- og kasseskur, og etter utallige
henvendelser ble så denne hyttebygging legalisert
i 1922. Denne resulterte i rundt 300 hytter på Lindøya.
200 på Nakholmen og 100 på Bleikøya.
BESTEMTE FARGER
Midt på 1930-tallet bestemte Selskabet for Oslo
Byes Vel hvilke farger som skulle være tillatt på
disse øyhyttene. Alternativet var gult, rødt og
grønt, kantet med hvit. Fargeutvalget dominerer
fortsatt.
LINDØYA
Har navnet etter øyas dominerende treslag. På Lindøya
er det eget velhus og rikt sosialt liv. Øya rommer
et gammelt skytterområde, et empirehus fra 1700-tallet
og kong Oscar II’s jakthytte. Men mest interessant
er nok proffersor Christopher Hansteens flotte meredianmerke
fra første halvdel av 1800-tallet. Det står rett
opp for Lindøyas østre brygge, og medvirker til
å fastslå Oslo geografiske posisjon
BLEIKØYA
Har navnet etter det norrøne ordet bleikr,
som betyr lys. Fra 1885 til 1926 var bleikøya
tilholdssted for et kystsanatorium for tuberkuløse
barn. Gården Bleikøya har vært drevet av samme familie
siden 1721. Gårdsbygningene er meget godt bevarte.
Det er også spor etter gamle steinbrudd på øya.
Bleikøya har hatt fyrlykt på nordenden siden 1906.
NAKHOLMEN
Har navn etter det norrøne ordet nakki, som
betyr høyde. Vinteren 1761 ga Nakholmen skjul
for Carl 12’s soldater. Det var gartneri på øya
fra 1850-årene. Eldste landsted fra 1865 ligger
inngjerdet på den sørlige odden, der steinkjeller
og hagerester vitner om 1800-tallets ferieliv.
KILDE: Leif Gjerland's hefte om Oslo-øyene, utgitt
av Park & Idrettsvesen i 1996
|
|
|
