LEGENDEN OM ST. HALLVARD

- Oslo by’s skytshelgen –

Halvard Vebjørnson (1020-1043) fra gården Husaby i Lier, var via sin mor Torny i nær slekt med Olav den Hellige, muligens hans søskenbarn. 15. Mai i år 1043 oppdaget han en gravid kvinne som ble forfulgt av voldsmenn. Han forsøkte å redde henne ved å båte henne over Drammensfjorden, men begge ble innhentet av forfølgerne og drept av pilskudd.

Halvards lik ble senket i sjøen med en kvernstein som søkke, men både liket og steinen fløt opp igjen. Da dette jærtegn ble kjent, begynte man å dyrke ham som en lokal helgen. Han ble gravlagt i Lier, men da domkirken i Oslo ble bygget på 1100-tallet, ble hans lik gravet opp og ført dit. Hans ben ble lagt i en eiketrekiste på høyalteret, og kirken fikk hans navn. Senere ble St. Halvardkirken til det mer bispelige St. Halvards katedral.

Helgenminne om St. Halvard ble særlig dyrket i Viken (Oslo med omland) og Opplandene. Dødsdagen 15. Mai – dagen da han fødtes som helgen – kaltes Halvardsok, og var en merkedag i høymiddelalderens Norden. St. Halvards katedral i Oslo var et nordisk pilgrimsmål

Siden 1300-tallet har St. Halvard blitt avbildet med sine helgenattributter, kvernsteinen og tre piler. En eller annen gang underveis fra da til nå skal noen visstnok ha mistolket en fold i kappen hans og trodd det var kvinnen i legenden. Denne misforståelsen har så grodd til en sannhet slik at dagens St. Halvard så godt som alltid blir avbildet med en kvinne ved sine føtter.