INNLEGG 2003

Takk for det gamle!

 
 I dagene før nyttårsaften takket vi for året som gikk. Dette er et positivt ritual som viser at vi bryr oss om hverandre.
Og mitt største ønske for det nye året vil være at vi skal engasjere oss mer i vårt nærmiljø, ikke bare rope etter politikerne, men i større grad bidra selv. Vi har råd til det - og vi har tid til det!

Jeg har tenkt å foreta to dykk tilbake i fortiden:
Det første går til 12. desember i fjor da kommunestyrets medlemmer ble møtt av barn og voksne med plakater som krevde så vel bedre barnehager som skoler med rom til barna. Helt grunnleggende krav som jeg skal gjøre mitt for å realisere, men vi har et problem:

Det mangler ikke på vilje til å bygge gode skoler og barnehager, men frykten for å be folk betale det det koster er for stor! Når meningsmålingene forteller om maksvær for skatteletteparti nr 1, så er det få partier som våger å si til folk at det koster å drive et velferdssamfunn. Man kan ikke både få gode skoler og enerom på sykehjemmet og samtidig få billig bensin og brennevin. Vi må velge mellom skattelette eller samfunnsgoder!

Vi kunne brukt mer oljepenger. Det hadde vært lurt når vi først har pumpet oljen opp fra havbunnen, men i følge økonomene så blir det inflasjon hvis disse pengene brukes her hjemme. Det skal bli bedre når vi får flere gamle her i landet, men jeg er ikke helt med på den logikken. Skal vi få til en god omstilling til et samfunn uten store oljeinntekter, så må vi investere i undervisning og forskning nå. Når vi ser hvordan aksjekursene raser, så ville jeg personlig investert litt mer i offentlige bygg , vedlikehold og eiendom f.eks. kjøpt opp naturområder for varig vern mot Fremskrittspartiet og andre som mener at alle må få bygge på sin fars grunn.

Det som også er fakta er at folk flest i Norge har mange penger mellom hendene. Det har handelsnæringen for lengst oppdaget og fyrverkeriet på nyttårsaften tyder ikke på fattigdom i Askøy.

Mitt andre dykk i fortiden går tilbake til 1970-årene: Anders Lange, Fremskrittspartiets far, startet en meningskampanje som har ført til at altfor mange nordmenn tror at staten flår dem selv om de kjører rundt i de flotteste bilene, har mer elektronikk hjemme enn en vanlig skole kan drømme om, kjøper drikkevarer fra øverste hylle på polet - og reiser til Syden to ganger i året! Anders Lange sitt parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep har gjennom sitt avkom gjort det stuerent å ville ha mer, men betale mindre! I teorien høres det fint ut, men i praksis er det en umulighet.

Det blir derfor et meget spennende valgår vi går inn i. Jeg opplever at vi står ved et veiskille hvor vi må velge om vi fortsatt vil satse på velferdssamfunnet eller vi vil bevege oss mer i amerikansk retning der hver og en må kjøpe seg skolegang, all verdens forsikringer og plass på gamlehjemmet. Vi vet at det blir en høy pris å betale i form av rovdrift på ressurser, fattigdom og høy kriminalitet, men det er et slikt løp den sittende regjeringen legger opp til- applaudert av Fremskrittspartiet.

Det kan i øyeblikket se ut som om Hagens satsing på alle hester skal gi gevinst, men jeg kan garantere at SV skal yte maksimalt for å hindre at folket blir fralurt det beste dette landet har utviklet – velferdssamfunnet!

Godt nyttår og takk for det gamle!

Jan Nordstrøm
Askøy SV

Trykket i Askøyværingen lørdag 4. januar 2003
 

Mobbestopp

 Uansett hvordan man velger å definere begrepet mobbing, så er det det største mellommenneskelige problemet vi har i samfunnet i dag. Som oftest omtaler man fenomenet i skolesammenheng, men mobbing er trivselshemmer nr 1 i samfunnet generelt.

Og i mobbingens kjølvann  finner vi individer som blir ødelagt for livet, i verste fall mennesker som velger bort livet. På mobbingens arena er det ingen vinnere, kun tapere. Både offer og utøver får redusert sin livskvalitet. Mobberen er inne i en kriminell karriere, den utsatte løper stor risiko for alvorlige psykiske lidelser.

Det er all grunn til å ta mobbing på alvor. Kongen og statsministeren har sagt sitt, nå må vi gjøre vårt. Jeg tror det er mulig å redusere mobbetilfellene til et minimum i løpet av kort tid - 2004  er ikke et urealistisk perspektiv, men da er det på tide å gjøre noe konkret.

Mange tror at det må en holdningsendring til for å få bukt med mobbing, men det er ikke nødvendig. Holdningene er allerede godt innarbeidet. Jeg har enda ikke truffet et menneske som liker å bli plaget og da er grunnlaget for handling lagt.

Det som er hovedutfordringen blir å få kriminalisert mobbing. I dag er det for lett å plage medmennesker og slippe å ta konsekvensene av sine handlinger. Ut fra vår humane plattform har særlig skolefolk lett for å forstå mobberne . Visst er det synd på dem som plager, men det største bjørnetjenesten er å la dem få slippe unna med en unnskylding og løfte om ikke gjøre det mer. Mobberne  er på jakt etter makt over andre mennesker. Det krever at man må ta makten fra mobberen. Det betyr i klartekst fotfølging. Elever som mobber må bli fulgt til og fra skolen av sine foreldre, kanskje også i friminuttene. Alle har ansvar for å stoppe mobbing, elever, lærere, bussførere, lagledere, prester, tanter og bestefedre, politi, medarbeidere, konger og statsministere.

Den plagede må alltid bli trodd. Det er svært sjelden at noen lyger om mobbing fordi de fleste ofrene opplever krenkelsene som nedverdigende og flaut.  Den største faren er at trakasseringen ikke oppdages fordi de utsatte ikke sier noe - og folk flest tror ofte det beste om sine barn, barnebarn og medborgere.

Helt fra ungene er små, må de innprentes at de skal si i fra hvis de selv eller andre blir plaget.
Skoler, barnehager, lag og organisasjoner må pålegges å loggføre hver eneste klage og observasjon som gjøres. Og det skal umiddelbart tas kontakt med mobberen og hans/hennes foresatte. I fellesskap gjør man avtale om adferdsendring. Hvis denne ikke oppfylles blir konsekvensen at plageren må følges gjennom de arenaer der mobbingen foregår.  Dersom skoleelever mobbes på fritiden, så bør det også være skolens plikt å følge dette opp fordi det også får konsekvenser for skolegangen. Fritidsmobberne går vanligvis på samme skole som sine ofre.

Å stoppe mobbing betyr bare at vi oppfyller de forpliktelser som ligger i menneskerettighetserklæringen.

Trykket i Bergens Tidende søndag 26. januar 2003

Ja til alt?

Forrige torsdag vedtok kommunestyret Kommuneplan for Askøy for perioden 2002-2014.
Planen ble vedtatt med stemmene til SV, Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, 27 stemte for og sikret et solid flertall for planen.

Forut for avstemmingen var det en lang debatt med 61 innlegg og replikker fra 19 politikere.
Prosessen har vært lang og krevende. Administrasjonen og politikerne har måtte forholde seg til nærmere 400 innspill. De aller fleste ønskene har kommet fra grunneiere som vil bygge på areal som i dag er avsatt til annet formål.

Askøy er 100 kvadratkilometer stor. Vi er ingen stor kommune i flatemål, men fortsatt har vi urørte områder med muligheter til naturopplevelser. Det er disse arealene som gir Askøy spesielle kvaliteter sammenlignet med omegnskommunene, men problemet er at over 90 % av disse områdene i dag er eid av private.

De partiene som utgjorde mindretallet i kommunestyret, mener at alle skal få bygge på sin fars grunn.
Det ble sagt fra talerstolen at det var urimelig at de som kunne få en tomt skulle være nødt til å kjøpe seg dyre tomter på Søre Askøy. Det er i dag tomtereserver spredt over hele Askøy,
så det er absolutt mulig å skaffe seg tomt i de fleste bygder.
Det er avsatt 4000 mål til boligfelt og 6 000 mål ligger i sone 1 hvor det er mulig å få byggetillatelse.
Ingen trenger å bosette seg i sør hvis de ikke ønsker det.
Jeg forstår poenget at det er hyggeligere med en billig tomt enn en dyr, men hvis alle skulle få bygge på fedrenes jord, så ville det ikke blitt mye natur igjen etter noen generasjoner, for prinsippet måtte vel i så fall også gjelde for barnebarna og deres barn?

SV ble forresten kritisert fordi vi ikke foreslo at Stongafjellet skulle tas ut som boligområde.
Og kritikken kom sterkest fra Høyre som ved forrige behandling av kommuneplanen gikk inn for at nettopp dette området skulle brukes til boligformål. SV gikk den gang imot, men nå respekterer vi at det slaget er tapt, og vi vet at grunneierne har satt i gang reguleringsarbeid.
Nå er det heldigvis kommet med i planen at ingen utbygging kan skje før nødvendig skole- og barnehagekapasitet er tilstede. Vi har ikke råd til flere tabber a la Krokåsfeltet.

Politikerne må ta styringen, men det er det Høyre og mindretallet vegrer seg mot.
I sine forslag sa de ja til alt, men uten å gjøre det de da burde gjort, nemlig å bruke mer gul farge på kartet ( gul betyr boligområde ).

80 prosent av Askøy ligger i LNF sone 2 ( Landbruk, natur og friluftsliv ), men 20 prosent av kommunen er vann og nedslagsfelt. Det betyr at rundt 60 prosent er "ren" LNF sone 2. Skal vi sikre Askøy en fremtidig natur for både mennesker, dyr og planter, så må vi ha såpass store arealer som er beskyttet mot utbygging.

En annen sak som "taperne" burde jobbet aktivt for, er at det offentlige burde kjøpe opp større arealer.
Det eneste arealet i Askøy som er blitt flyttet fra boligformål til LNF sone 2, er Sørmarka i Kleppestø. Grunnen til at det var mulig, er at området er eid av kommunen.

Med håp og tro på et fortsatt grønt Askøy!

Jan Nordstrøm
Askøy SV

Trykket i Askøyværingen torsdag 4. mars 2003

Beinveien liv laga

 Alle partiene på Askøy er for Beinveien. Alle på Askøy som har uttalt seg, er for at hurtigbåten skal fortsette å trafikkere sjøveien mellom Kleppestø og Bergen. Så positive er passasjerene til å sikre båtens drift at flere hundre ga sin støtte til en egen politisk liste for Beinveien. Båten har også en egen venneforening.

Beinveien har med andre ord en solid støtte, men HSD Sjø vil likevel legge den ned fra 1. juli. Dette fordi båten etter deres regnskaper går på et stort underskudd. Jeg forstår at HSD som skal tjene penger på transport, har satt en dato for Beinveiens være eller ikke være. Men det betyr at vi som bryr oss, har fått en begrenset tid å ordne opp på.

Hadde bussene ikke fått tilskudd fra fylket, så hadde det ikke eksistert kollektivtransport på
Askøy i dag. Det er egentlig fantastisk at man har klart å holde liv i Beinveien i over 10 år uten en offentlig krone i støtte. Men det ser ikke lyst ut for verken buss eller båt for tiden:

Trenden er at flere og flere velger å være sin egen sjåfør. Bak denne utviklingen ligger det bevisste valg. Man velger den løsningen som passer en best i forhold til fysisk form, økonomi og tid. Behovet for personlig komfort ser ut til å bety mer og mer. Det betyr at kampen for Beinveien er noe mer enn en kamp om kroner og øre, det er en strid om fornuftig bruk av ressurser.

I dag har vi en luksustilstand. Vi har tre valgmuligheter for å komme til byen. Vi kan beholde alle tre alternativene, men ikke samtidig og ikke til samme pris. Vi får beholde Beinveien hvis HSD og fylkespolitikerne samarbeider. Beinveiens beste trumfkort er tid. Derfor er det viktig at Nøstet fortsatt blir anløpssted. Her har man parkeringsplasser, ingen fartsrestriksjoner på sjøen, og vi har muligheter for et fremtidig trafikk-knutepunkt med gode forbindelser i alle retninger.

HSD må snarest organisere båten som en del av det totale transporttilbudet. Fylket må øke rammene for kilometerstøtte til HSD slik at selskapet kan sette ned billettprisen til det den aktuelle strekning skulle tilsi, altså minstetakst. Hvis dette skulle resultere i at "alle" vil ta Beinveien, så kan de sette inn flere båter og øke busstilbudet internt på Askøy. Det er ikke nødvendig å kjøre tomme busser pluss en tom båt til og fra byen utenom rusjtidene :
Da er det bedre med en halvfull båt og buss kun til og fra Storevatnet med korrespondanser til og fra Loddefjord, Laksevåg, Fyllingsdalen og Straume.

Passasjerene kan også medvirke til å sikre Beinveien på kort sikt ved at alle kort, særlig ungdomskort og fritidskort, fornyes på båten. Dette vil forbedre båtens økonomi - og redusere HSDs argumenter for rask nedleggelse.

I 60-årene la man ned lokaltoget mellom Nesttun og Bergen. Nå skal man investere milliarder i en ny bybane fordi dette er miljøvennlig transport. Det ville være tragikomisk hvis Askøy skulle miste sin "bybane".

Jan Nordstrøm
Askøy SV

Trykket i Askøyværingen  fredag 25. april 2003

Ja til en leksefri skole

 Hva er eventyr uten hekser, hva er skolen uten lekser?"

Så lenge vi har hatt skole, har det vært en naturlig del av elevens arbeid å måtte gjøre lekser. Store mengder bøker har blitt fraktet til og fra skolen. Tunge ransler har skadet mang en barnerygg. Og så selve leksearbeidet: Noen elever bruker 10 minutter, andre bruker timer og kvaliteten på arbeidet er svært varierende. Noen hjem gir ikke verken arbeidsro eller støtte, andre forlanger prikkfritt arbeid før barnet får noe som ligner på fritid. På skolen skal leksene sjekkes, glemming skal registreres, glemte bøker og ustyr skal erstattes før man kommer igang med skolearbeidet. Alt dette er sløsing med tid!

Jeg hevder at vi vil få en mye bedre skole ved at hele det organiserte læringsarbeidet skal skje på skolen. Da blir elevene mer motivert, det blir mindre slitasje både på elever og utstyr, og foreldrene kan ha et mer positivt samvær med sine barn enn ved å være vakthunder for at de skal gjøre leksene sine.

Mange vil helt sikkert riste på hodet og si at det er så mye som må læres at det er ikke tid nok til å gjøre det på skolen. Hadde vi brukt mesteparten av tiden på skolen til undervisning og mindre til oppdragelse, så ville elevene fått med seg det de kan evne å lære. Undersøkelser

( Buzan ) viser at dagens unge er 25 % mer intelligente enn sine foreldre. Vi vet også at svært mye av det elevene lærer, lærer de på andre måter enn gjennom skolearbeid. Hvorfor er norske barn så gode i engelsk?

Jeg har stor tro på at det går an å få til en leksefri skole. Det vil øke elevenes respekt for læring samtidig som det ville gitt et klarere skille mellom arbeid og fritid.

Jeg ser for meg en fremtidig skole der elevene kommer på skolen uten annen bagasje enn matpakken sin. I klasserommet har de hver sin kurv med arbeidsredskaper. Alle bøkene er på skolen, det går ikke an å glemme dem verken hjemme, hos helgepappa eller på hytta på Kvamskogen.

All tiden brukes til jobbing med fagene. Hvis noen får konsentrasjonsproblemer, så kan de gå til "Pusterommet" for å ta seg inn igjen. I dette rommet er det ansatte som kan ta seg av elever som har problemer med seg selv og omgivelsene. Istedet for at læreren skal bruke timen på å ordne opp i alle mulige konflikter, så er det profesjonell hjelp å få på skolen.

Det vil være vesentlig for en vellykket leksefri undervisning at arbeidstiden blir brukt til læring. I ganske mange år har jeg spurt mine elever hvorfor de er på skolen. Alle har det samme svaret: For å lære! Da synes jeg de skal bruke skoletiden til det, så kan de bruke fritiden sin til alt det andre!

Jan Nordstrøm

Lagt ut på nettsidene til Utdanningsforbundet 29.04.03
Trykket i Lofotposten 13.06.03
Trykket i BT 28.06.03

God og gratis skole til alle?

I AV fredag 6. juni hadde Berland fra Høyre et innlegg med tittelen God og gratis skole til alle.  Høyremannen begynte leserbrevet med å hevde at mer penger er SVs løsning på alle problemer, men noen setninger senere ble SV kritisert for å ville bruke for lite penger. Berland svingte seg helt opp i de store høyder da han ga oss skylden for manglende vikarer, stengte svømmehaller og slett vedlikehold. 

Alle vet – også Berland,  at SV kun har hatt medansvar for budsjettet i et halvt år:
Alle vet at Høyre både i ordfører Nilsens tid og senere under Fluge verken prioriterte svømming eller vedlikehold . Det er nok ikke Askøy kommune som er utgangspunktet i OECD- rapporten om norsk skolesatsning.  Askøy har ikke vært en foregangskommune i skolesammenheng, men dette ønsker SV å gjøre noe med.

En del kan vi gjøre uten at det koster penger, mye vil kreve økte ressurser til skolen, men det har vi råd til. Det finnes mer høyteknologi i de fleste norske hjem enn i et vanlig klasserom.  SV har prioritert utbygging av skolene. Nå er Erdal ungdomsskole snart på plass, tett fulgt av Hetlevik, Hanøy og Tveit. Vi skal med felles krefter sørge for at Erdal, Kleppe, Hop, Davanger og Fauskanger også får tjenlige skoler -  og vi vil også se litt lengre inn i fremtiden. Med den befolkningsøkningen vi  nå opplever, må vi også tilrettelegge for nye skoler , f. eks i Stongafjells-området.

Høyre mener at undervisningsminister Clemet har gode løsninger for norsk skole. Jeg påstår at hun stiller feil diagnose og gir gal medisin. Høyre vil måle resultater for dermed oppnå forbedring. Først må man vite hva man skal måle, så må en analysere resultatene og til slutt  velge metoder som forbedrer undervisningen.  Clemet tar ikke hensyn til at elevene er forskjellige og har ulike måter å lære på. Høyre har gjenoppdaget realskolen, men de har glemt at dagens elever er annerledes enn for 30 år siden. De er mer krevende  både pga mediepåvirkning, kosthold og  den allmenne livsstil, men til gjengjeld er de gjennomsnittlig mer intelligente enn sine foreldre!

SV er ikke fornøyd med dagens skole. Vi mener den offentlige skolen er god, og vi har tro på den, i motsetning til Høyre som gjerne ser flere private skoler på markedet. Høyre i regjering har vært med på å gi oss en dårligere skole fordi de mener at kvalitet og konkurranse er to sider av samme sak. Høyre går ut i denne valgkampen og lover mer for pengene.  I god kremmerstil vil partiet konkurrere med Rimi og andre lavpriskjeder. Jeg tror vi kan si det slik: Vi får den skolen vi er villige til å betale for: Lavkost-skolen til Høyre vil føre til større forskjeller. Fortvilte foreldre med god økonomi vil  velge private skoler- der man ikke spinker og sparer- mens den offentlige blir mer og mer utarmet, kort sagt: Ond sirkel!

SV vil bruke større offentlige midler på skolen. Vi vil ha dyktige lærere som underviser i en atmosfære der man slipper å sikte undervisningen kun mot lett målbare faktakunnskaper.

Hvorfor nevner ikke Høyrefolk at norsk skole er best på demokrati? Hvorfor nevner man ikke at norsk skole tar imot alle uansett etnisk og sosial tilhørighet, kjønn eller funksjonsnivå? Hadde man valgt å basere OECD-rapportene på de 50 % beste elevene, så hadde man sett et helt annet resultat.

Jeg tror at det går an å gjøre mange ting bedre enn i dag, men jeg tror ikke Høyre vet hvordan!

Jan Nordstrøm,
Askøy SV

Trykket i Askøyværingen onsdag 2. juli  2003

Flere folk på dekk

 Askøy kommune er en av de kommunene i landet som har størst befolkningsøkning for tiden.
Det betyr at folk oppfatter Askøy som et attraktivt sted å bo, men det øker også behovet for alle kommunale tjenester. Her ligger den politiske utfordringen som velgerne må ta stilling til ved høstens valg.

På høyresiden i det politiske landskapet har man sterk tro på at alle tjenester blir bedre og billigere dersom private får jobben. De er samtidig opptatt av at skattebetalerne ikke skal få svi, altså ikke betale mer av skatter og avgifter. De tar alltid utgangspunkt i økonomien, de snakker direkte til lommeboken. Dette preger også deres valg av slagord. Et av partiene vil ha mer for pengene. De henvender seg til velgerne som de store lavpriskjedene gjør til kundene. Men følger disse partiene dynamikken som ligger i markedet?

I næringslivet er det slik at når etterspørselen øker, så økes produksjonen og det tilsettes flere medarbeidere. Hvis det begynner å brenne, så vil brannvesenet sett inn flest mulig folk for å slukke brannen, og hvis det ikke lykkes, så setter de inn enda flere mannskaper. Hadde vi overført de samme strategiene til det offentlige, så hadde vi unngått mange av de krisene vi opplever. Den trenden som høyresiden styrer samfunnet mot i dag, at færrest mulige skal gjøre mest mulig, er ødeleggende fordi den sliter ut folk og fører til stort sykefravær og førtidspensjoneringer. Økte krav til effektivitet fører til at flere havner utenfor arbeidslivet og dermed økte kostnader for samfunnet. Det er nemlig en grense for hvor god man kan bli.

Fra idrettens verden ser vi tydelig hva som skjer når kravet til ytelser overstiger våre medfødte forutsetninger. Det blir flere dopingtilfeller. Vi ser fra amerikansk samfunnsliv at de umenneskelige kravene til effektivitet fører til mer kriminalitet og rusmisbruk. Vi har ingenting å vinne, men mye å tape på å skvise arbeidskraften.

Hvis vi ser rundt oss, så ser vi at den private økonomien blomstrer. Alle kan med selvsyn se at skattetrykket ikke er dramatisk høyt. Mange av oss kan tåle å betale mer, særlig hvis vi vet at vi får gode tjenester tilbake. SV vil ikke kunne bruke mer penger enn det som til en hver tid er tilgjengelig.  
Vi er avhengige av de overføringer som stortingsflertallet er villige til å gi kommunene. Men mens vi venter på en regjering som forstår at det er ute i kommunene at folk bor, så kan vi gjøre noe selv.

Vi kan innføre skatt på næringslivets verker og bruk og vi kan ansette flere egne folk. I dag kjøper kommunen dyre plasser på institusjoner. Hadde vi hatt flere folk til å jobbe innenfor for eksempel  barnevernet,  så kunne vi gitt hjelp før krisene topper seg. Familiene kunne vært fulgt opp i hjemmene - og vi kunne fått til bedre avlastning og et barnevern utover vanlig kontortid. I og med at behovene følger svingninger, kunne mange av de nye stillingene vært tidsavgrensede engasjementer. Det blir uansett billigere enn kjøp av konsulenthjelp.

Kommunen driver ikke forretning, men det gjør de private firmaene som vi må kjøpe tjenester hos når vi ikke har nok egne folk. Jo færre ansatte det er i en kommune, jo mer hjelp må vi kjøpe i et marked som vet å  ta seg betalt! Svaret på de fleste utfordringene kommunen står overfor blir enkelt og greitt å få flere folk på dekk!

Jan Nordstrøm
Askøy SV
Trykket i Askøyværingen onsdag 9. juli 2003    

Kan vi ta Høyre på alvor?

 
 I Askøyværingen forrige onsdag, ble mitt innlegg ”Flere folk på dekk”,  kommentert av  Høyres ordførerkandidat Agnar Berland.  Jeg siterer: ”Vi har nettopp fått forelagt oss tall som viser at dersom SV hadde styrt Norge, ville vi hatt 50 milliarder mindre i inntekter til staten! Dette er et faktum.”
 
Berland burde fortalt oss hvem som har gjort denne beregningen, men han kan jo ikke helt tro på den selv heller. På slutten av innlegget hevder han at vi vil øke skatte- og avgiftstrykket for alle.
Nytt sitat: ”Det er et faktum at dersom SV hadde fått styre hadde de kommunale tjenestene blitt atskillig redusert. Vi ville hatt mindre både til skole og helse.”

Hvor tar han det i fra? SV er jo kjent for å foreslå økninger på begge disse viktige samfunns-områdene. Og nok engang misbruker Berland ordet faktum, litt overraskende når vi kjenner hans solide erfaringsbakgrunn fra politiet.

Berland skryter av Høyre-regjeringens stramme politikk som har gitt rentekutt. Det er bra, men strømprisene har økt mer, så da blir det et skritt frem og to tilbake.

Neste klipp: ”Det virker som om SV ønsker at alle kunne vært offentlig ansatte. Da ville alle problemer vært løst. Slik er det heldigvis ikke.”

Er han glad for at ikke alle problemer er løst – eller er han glad for at ikke alle er offentlig ansatte? Jeg regner med at det er det siste han mener, men da må jeg enda engang spørre: Hvor tar han det fra? SV mener at pleie, omsorg og  undervisning i sin natur er så personal-krevende at det ikke er de rette områdene å drive forretning på. Vi har ingenting imot at det private næringsliv bygger hus og veier, produserer og selger varer og tekniske tjenester, men det er synd at Berland ikke ser at også kommunen driver verdiskaping.

I teorien er det fullt mulig å legge alt ut på anbud. Høyre vil bruke minst mulig penger for at velgerne skal ha mest mulig igjen til privat forbruk. Problemet er at vi ikke har ressurser til både kunne gi gode tjenester og skattelette. Høyre mener at privat drift er mer effektiv og bedre enn kommunal. Jeg anbefaler folk å stille spørsmål om det går an å kombinere høyrepolitikk og velferdssamfunn. Høyrefolk viser med sin klippetro på privat drift at de ikke synes offentlig ansatte gjør en god nok jobb. Hvis det hadde vært tilfellet, så var det politikerne,  inkludert dem fra Høyre, som hadde sviktet sine velgere.

I det private næringsliv er det slik at når etterspørselen øker, så ansetter man flere folk eller investerer i nye maskiner. Høyre foreslår det motsatte for det offentlige. Berland skriver at SV er mest opptatt av at tjenestene skal utføres av kommunalt ansatte. Skal vi snu på flisa og spørre: Hvorfor er det så viktig for ham og hans meningsfeller at private skal gjøre jobben? Private firma er ute etter fortjeneste, er det riktig å bruke skattebetalernes penger til det?

Berland avslutter innlegget med en kraftsalve: ”Det er viktig at baksiden av SV-medaljen kommer til syne. Folk flest er dessverre ikke klar over det SV står for - mer statlig og kommunal styring, og ikke minst, øket skatte- og avgiftsnivå for alle.” 

Her forteller Berland at han vet mer enn folk flest, men jeg lurer på om han har lest begynnelsen på sitt eget innlegg.

Jan Nordstrøm
Askøy SV

Trykket i Askøyværingen 30.07.03

Kultur å vokse på

 Både politikerne og næringslivet på Askøy er stadig på jakt etter nye arbeidsplasser. Jobbskapingen har hittil gitt magre resultater, men vet vi hva vi skal lete etter?

En reklameguru som holdt et foredrag her på øyen for et par år siden, fortalte at vi i dag lever i drømmesamfunnet. Folket er på jakt etter spenning og opplevelser. Studerer vi trender i samfunnsutviklingen , så ser vi at dette stemmer og at folk flest har økonomi til bruke mer på kultur og reiseliv.

Også lokale begivenheter som Lost Weekend og Askøyfestivalen, viser at her er et potensial for å skape nye arbeidsplasser. Markedet er absolutt tilstede, her er entusiasme og dugnadsånd  i rikt monn. Det er bare til å smi mens jernet er varmt. Kommunen kan tilrettelegge for fornuftige prosjekter, men næringslivet må også kjenne sin besøkelsestid. Sammen kan vi skape nytt som både setter Askøy på kulturkartet og som kan gi drahjelp til overnattings- og serveringsbedrifter.

Vi har en bygningsmasse i Strusshamn som oser av kultur og som kan utvikles i et samarbeid mellom det offentlige, lag og organisasjoner og private interesser. Askøyhallene gir oss også nye muligheter til større kulturarrangementer, ikke bare for idrett, men også innen musikk, teater og kommers.

Herdla Museum er blitt det fyrtårnet det var ment å være. Herdla har vokst seg inn i bevisstheten til et stort publikum. Folk kommer langveisfra for å besøke museet, spille golf eller vandre i natur og historie. Det er få steder forunt å ha så mye på så liten plass. Hvis viljen til satsing er tilstede kan Herdla bli mye mer enn det er i dag. Museet bør bli større for å kunne betjene både dagens publikum og den økningen som naturlig vil komme etter hvert som gjetordene om det lille museet med det store innholdet blir enda mer kjent, også blant askøyværingene.

Askøy kan bli museumskommunen. Ikke fordi vi er spesielt gammeldags, men fordi vi har så mye historie vi kan vise fram. Vi har ervervet Bergen Kringkaster på Erdal. Der kan vi skape et unikt museum og opplevelsessenter. Ved å bruke teknologi fra dataspillenes verden kan vi gjenskape dramatiske historiske hendelser som f.eks. sjøslaget i Florvåg, flyangrep på Herdla og kanonene på Ramsøy.

Kanskje vil vi få en naturpark på Davanger?  Vi har et nydelig turterreng i kommunen.  Etter hvert som flere turstier merkes og gjøres kjent vil de også kunne benyttes av tilreisende turgåere. Kan merking av turstier og kloppebygging bli en arbeidsplass eller tre?

Vi må vise verden hva vi har. Vi har en av Nord-Europas lengste broer, men vi har ingen skrytetavler som forteller dens historie. Vi har begynt å sette opp en del opplysningsskilt for ulike kommunale virksomheter. Dette burde bli en selvsagt sak ved alle offentlige bygg og anlegg. Vi har mye å være stolte av.

Vi har mange dyktige utøvere innen alle kulturområder. Hvis vi gir dem arenaer å utfolde seg på, så vil det trekke tilskuere. Slikt blir det arbeidsplasser av. Kultur er til å vokse på.

Jan Nordstrøm

kommunestyrerepresentant for SV
Leder for komite for oppvekst og kultur. 
Trykket i AV 071103 og 211103!! ( Sannsynligvis pga en feil )

Forventninger

 Vi  nærmer oss jul og selv om næringslivet savner den store kjøpefesten, så er det mye penger i omløp. Folk flest har god råd, men de har også sterke ønsker om at offentlige tjenester skal være billige. Landet har en regjering som setter sin ære i å bruke minst mulig penger på kommunene. Redsel for inflasjon og svekket konkurranseevne er hovedargumentene, men hvis det er det offentlige alene som skal ta belastningen mens den private og den svarte økonomien blomstrer, så er vi inne i en skikkelig ond sirkel som skal bli vanskelig å komme ut av!

Samtidig som man reduserer antallet offentlig tilsatte, så lurer noen på hvorfor sykefraværet er så høyt! For å øke effektiviteten, så vil høyresiden satse på mer konkurranse. Og mange tror fortsatt at konkurranse er sunt. Ja, jeg tror også at konkurranse er bra hvis det dreier seg om lek mellom likeverdige parter, men vi ser tydelig på idrettsfronten hva som skjer når utøvernes ambisjoner overstiger egen yteevne. Da kommer dopingen, da kommer skadene og utbrentheten. Disse skyggesidene ser vi også innen offentlig virksomhet der det stadig stilles tøffere krav til effektivitet. Dette er til å bli dårlig av!

De partiene som sier de er mest bekymret for det høye sykefraværet  ( 9,7 % i Askøy kommune ),  er også de samme som har størst problemer med å ansatte flere folk. I stedet vil de ha konsulenter til å utrede årsakene til fraværet og konkurranseutsetting for å få mer igjen for pengene. De sår tvil om offentlig ansatte har god nok arbeidsmoral.

SV støtter ikke denne filosofien. Vi vet hva som gjør folk syke. Vi tror at folk skaper mest når de jobber i et oppmuntrende fellesskap der det er samsvar mellom oppgaver og antall utøvere. Derfor er vi svært glade for at vi i Askøy har fått satt en stopper for konkurranseutsetting de neste fire årene.

Vår kommune har fått et samarbeidende politisk flertall av Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti. Vi vil skape forutsigbarhet.  Men forutsigbarhet skaper også forventninger. Mottakerne kan bli skuffet fordi de ikke får alt de ønsker seg denne julen. Vi har budsjettert med penger vi har, ikke de vi skulle ønske vi hadde. Selv om vittige tunger påstår noe annet, så satser vi ikke på julenissen, men vi er ikke like sikker når det gjelder opposisjonen:

FRP vil ikke bygge idrettshaller, men de vil gjerne selge dem! De vet at dette ikke ville blitt godkjent av kulturdepartementet som har bidratt med tippemidler. Her er det ikke engang snakk om å selge skinnet før bjørnen er skutt. Det finnes rett og slett ingen bjørn å skyte!

Høyre og Venstre ville gjerne gi mer til skolen. De ville gi omtrent det samme som de mente at skolen skulle tvinges til å effektivisere. Gjennom konkurranse skulle alt bli så mye bedre selv om sitronen allerede var presset til det ytterste.

Skal man vinne en krig trenger man mange soldater.! Da har man egentlig ikke så mange valg. Enten må man tilsette flere profesjonelle, eller så må man samle elevene etter andre kriterier enn i dag. 2004 kommer til å bli et år med store forandringer, særlig innen skoleverket. Dette vil kreve mye av oss alle.

Jeg ønsker både politiske venner og  motstandere en riktig god jul og et godt nyttår.

Jan Nordstrøm

Trykket i Askøyværingen 23. desember 2003