INNLEGG 2004

Den skolen vi fortjener?

 Friskolepedagog Jostein Strømmen hadde et interessant debattinnlegg i BT første nyttårsdag.

Jeg skulle imidlertid ønske at jeg visste mer om forfatterens bakgrunn og hans motiver. Jeg har en følelse av at han ikke kan ha ferske erfaringer fra dagens offentlige skole. Hans situasjonsbeskrivelser er stort sett av negativ karakter. Derfor lurer jeg på om han har en skjult agenda?

Strømmen sier vi trenger en skole hvor barn og voksne er likeverdige. Hvis han mener selve menneskeverdet, så er det greitt. Hvis han mener at barn og voksnes vurderingsevne og erfaringsbakgrunn må tillegges like stor vekt, så er han kommet feil ut også i forhold til sine egne holdninger - at skolen er et sted for sosial vekst og oppdragelse.

En tid var det god latin at man skulle skape kunstbilder av verdiløst materiale. Mye morsomt kunne vært fortalt om det, men det var i hvert fall ikke noe godt for å lære seg ferdigheter og håndverkstradisjoner. Som sløydlærer er jeg bekymret over de minimale ferdighetene elevene har mht til bruk av verktøy. Men det er ikke rart at det er slik: Det er få elever som har tilgang til eller får bruke snekkerverktøy på fritiden.

Dagens elever har enorme faktakunnskaper innen sport og underholdning. De vet mye om dyreliv i Afrika og andre himmelstrøk. De kan en del geografi og de har et rimelig godt ordforråd. De vet også mer om sex enn de kan forstå og gjøre nytte av. De fleste av disse kunnskapene har de ikke fått på skolen, men det blir skolens oppgave å få kunnskapene inn i en fornuftig ramme.

Dagens elever er meget intelligente, men det betyr ikke nødvendigvis at denne kapasiteten brukes konstruktivt til effektiv læring. Store krefter legges ned i forhandlinger. Friskolepedagog Strømmen føler at skolen har et teoretisk forhold til demokrati. Jeg vil si at det foregår mye misforstått demokrati. Alt skal diskuteres til enhver tid og uten å spørre om deltakerne har opparbeidet de nødvendige forutsetninger for å kunne bidra i en debatt. Det er ikke bare folk i den tredje verden som trenger opplæring i demokrati.

Jeg tror at grunnen til at vi kanskje er kommet noe skeivt ut i forhold til begreper som respekt og folkeskikk er at barn har fått for mye anledning til å drive eksperimenter ut fra egne begrensede forutsetninger. Barn trenger tydelige voksne. Tydelige voksne bruker ikke tid på å diskutere hver eneste regel til enhver tid.

Mange elever kjenner sine rettigheter, men de glemmer stundom at det følger med en del plikter. Det er mye som kan gjøres bedre i skolen, men vi må bygge på de konstruksjonene vi har. Det som er i orden trenger ikke å repareres!
 
Norsk offentlig skole er unik i verdenssammenheng. Vi tar imot alle elever uansett hva de måtte ha i bagasjen sin. Det glemmer vi ofte når prestasjoner sammenlignes. Vi har verdens beste skolesystem, men vi har også et stort forbedringspotensiale. Jeg tror ikke vi har den skolen vi fortjener, men vi er stadig på vei!

Jan Nordstrøm,
barneskolepedagog

BT 070104

Gode eller dårligere tapere?

 Vi liker best å vinne enten det dreier seg om idrett, jobbsammenheng, sosiale forhold eller politikk: Vi vil at partiet vårt skal gjøre det bra, at valg skal vinnes og at partiet skal få størst mulig innflytelse. Med den partiflora vi har i Norge i dag, er det lite sannsynlig at vi igjen skal få ett parti som har flertall alene. For å kunne samarbeide, må man ha et rimelig godt forhold til partnerne. På tvers av ulikheter må man bygge opp respekt og tillit for å kunne skape en felles plattform.

I Askøy har vi i dag et godt samarbeid mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti. I denne valgperioden er det vi som er vinnere. Og jeg tillater meg å stille følgende spørsmål: Er de andre partiene gode tapere? Bruker de denne valgperioden til å være konstruktive og kreative for å kunne komme i bedre posisjon ved neste valg?  Både Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre bruker mye energi på å fortelle hva vi tre ikke får til og at vi kommer til å mislykkes fordi vi ikke fører deres politikk. Jeg ville tatt det med ro, hatt litt is i magen og heller ventet til fasiten forelå før jeg uttalte meg skråsikkert.

Vi har nylig fulgt sykkelrittet Tour de France på TV. Tenk hvis Tor Hushovd underveis hadde brukt intervjuene til å fortelle at alt Lance Armstrong gjorde var feil? Det hadde vært skikkelig flaut etter at amerikaneren vant for 6. gang. Heldigvis var den norske sykkelrytteren mest opptatt av egne prestasjoner og hva han kunne gjort bedre- og ikke minst: han så muligheter for fremtiden!

Fremskrittspartiets fremste representanter mangler folkeskikk, evne til medfølelse og toleranse. Selv om Frp i sin politikk har elementer som gjør det vanskelig å fremme toleranse, så tror jeg det er mulig å fremføre budskapet med større respekt for motparten enn hva tilfellet er i dag.

Høyre i Askøy kritiserer særlig SV for å være næringsfiendtlig, men de har lite konkret å fare med selv. Da burde man heller ligge lavt i terrenget, og bruke tid på å utarbeide mer enn ti enkle spørsmål som alle kan stille.

En venstremann fortalte nylig til Askøyværingen at han ikke kunne vært medlem av SV fordi dette partiet var en hemsko for lokalpolitikken. Jeg forstår venstremannens frustrasjon: Det er ikke morsomt å ha det beste programmet, de glupeste løsningene og så er det så få som ser det geniale.

Jeg vil herved oppfordre opposisjonspartiene til å vise litt god gammeldags sportsånd. Jeg tror ikke de vil få flere velgere, men jeg tror klimaet i askøypolitikken ville blitt så mye bedre. Når man kan jobbe i en positiv atmosfære, så klarer man sammen å skape mer. Vi ser det på fotballbanen, vi ser det i næringslivet: Selv om ikke alle får viljen sin hele tiden, så kan man klare store ting sammen.

Et felt som det absolutt går an å samarbeide om, er nettopp næringspolitikk. Her er det mer et spørsmål om ideer og utnytte de rammene som til enhver tid finnes, enn å skape enighet om detaljer som krever systemendringer.
Og mens vi venter på de store ideene, anbefaler jeg alle politikere å melde seg som vakter til Lost weekend. Der kan man oppleve et modig prosjekt som funker! Fortsatt god sommer!

 
Jan Nordstrøm
Askøy SV

En ressurs for norsk kultur

 Etter svartedauden på midten av 1300-tallet ble landet vårt et lett bytte for Danmark/Sverige. Fra ca 1400 til 1814 var det danskene som bestemte ”hvor skapet skulle stå”, men etter fire hundre år ble vi krigsbyttet til Sverige. I 1905 rev vi oss løs fra unionen med ”Broderfolket”.
Denne løsrivelsen skal vi feire grundig til neste år. I den anledning blir det mange muligheter for å reflektere over hva det særpreget norske betyr for oss.

Danskene innførte dansk tale- og skriftspråk, men de klarte aldri å få nordmenn flest til å hengi seg til dette språket. Folket brukte en målform som stod nærmere den gamle norske. Dette språket, skriftliggjort av Ivar Aasen, går under betegnelsen nynorsk og brukes fortsatt i store deler av landet vårt, særlig på vestlandet, men også på Askøy har vi kretser der nynorsken står høyt i kurs. Ved siste kommunevalg hadde disse kretsene en folkeavstemming der det ble et klart flertall for å holde på nynorsk målform.

Språk har vært og vil alltid være politikk. Språket gir oss identitet og det er vårt fremste redskap for kommunikasjon. Språk er følelser og det er vår fremste kulturbærer. Det er vanskelig å sette opp en økonomisk verdi på tilhørighet, men mange setter stor pris på dialektene og ordrikdommen som ligger i dem.

I dag er det norske språket utsatt for et vedvarende press, særlig fra engelsk. Vi tillater stadig flere engelske ord i rettskrivingen vår. Etter min mening blir det ufrivillig komisk når vi skriver som vi uttaler et utenlandsk ord. Det blir for mye husmannsånd over det. Hvis vi føler at vi må bruke engelske ord, hvis ikke appelsinsaft er godt nok, ja, da får vi skrive juice også.

Det er mulig at engang i fremtiden vil både kineserne og askøyværingene snakke ulike engelske dialekter. Det kan hende at det vil være bra for verdensfreden, men vi har da mistet mye at det mangfoldet som skaper en spennende verden å oppholde seg i.  

Jeg kommer aldri til å glemme Donald Duck - historien om firkanteggene. Oppe i Andesfjellene snakket indianerne (antagelig bare i norsk utgivelse) nynorsk fordi de engang hadde hatt besøk av en professor frå Voss. Mange dialekter går tapt fordi bokmålet tar over. Da Follesekretsen på midten av 50-tallet sa nei til nynorsk, så sa de samtidig nei til dialekten sin. På Askøy har bergensdialekten tatt overhånd, det samme skjer på Sotra. Jo flere som velger bort nynorsk, jo fattigere blir den vestnorske kystkulturen. Ordet stril er etter hvert blitt en hedersbetegnelse, men uten en tydelig lokal dialekt blir det ikke særlig futt over strilen.

Det ligger mer i språket vårt enn bare ord. Personlig kommer jeg til å bruke bokmål så lenge jeg skriver, men den beste kilden vi har, den største ressurs vi har for å holde det norske språket levende, ja, det er nettopp nynorsken.

En av de største tabbene Kristin Clemet har gjort, er å frita unge mennesker for denne sunne språklige oppdragelsen. Vi har dessverre en tendens til å kvitte oss med det som kan kreve noe av oss. Vi burde være stolt over at vi har denne språklige kilden, ikke glede oss over at den motarbeides.

Jan Nordstrøm
Askøy SV