INNLEGG 2005

Nasjonale prøvelser

Jeg tror at Kristin Clemet og Høyre virkelig mente at de vil skape en bedre skole. Jeg er sikker på at de var ærlige da de ønsket en kultur for læring, men jeg er enda sikrere på at den kursen de har valgt virker stikk i strid med de gode hensiktene.

Hvis de nasjonale prøvene var en god ting, så ville både elever, lærere og foreldre skjønt det og deltatt positivt, men faktum er at måten dette gjøres på, strider mot sunn fornuft og pedagogisk tenkning. Statsråden og regjeringen har satt seg selv i en knipe som det skal bli vanskelig å komme ut av med æren i behold!

Jeg har ingenting i mot at våre elever skal testes og vurderes. Det er en helt naturlig del av all undervisning. Dersom departementet vil vite hvordan elevene ligger an, så er det også helt greitt, men hvorfor i all verden skal disse informasjonene legges ut til offentligheten? Man ville da aldri finne på å legge ut pasientjournalene på internett for å gjøre sykehusene bedre?

Alle som har litt peiling på kunnskapsformidling, vet at motivasjon og oppmuntring gir de beste resultatene. Jeg har enda til gode å oppleve at noen som blir stemplet som dumme blir klokere av det.
Skolen er en lærende organisasjon. Vi jobber hele tiden for å bli bedre- og jeg synes vi er flinke når jeg tenker på hvilket urolig samfunn vi lever i: Hotell Cæsar sendes i beste barne-TV-tid,  stadig flere barn kommer fra oppløste hjem, film og dataspill skaper et verdensbilde der det meste av logikk er borte! Sukker er blitt hverdagskost!

Jeg synes ikke det er rart at norske elever skårer dårlig på en del områder. I Norge bruker vi f. eks. store ressurser på Krl-faget. Slike fag måler man ikke på internasjonale tester fordi det er så få land i den vestlige verden som bruker skoletid på dette.
Vi bruker svært lite tid på naturfag. Da kan vi heller ikke forvente kjemperesultater. Det er fortsatt slik at øving gjør mester.

Min største frustrasjon i forhold til de nasjonale prøvene er at kommunene blir tvunget til å bruke store ressurser på kursing, gjennomføring og retting - og uten å få en krone i ekstramidler. Hvis skolen vår er dårligere enn innsatsen skulle tilsi, så må den jo bli enda dårligere nå når lærerne må bruke arbeidstiden sin på å studere kodebøker og detaljrette prøvene. Vi blir tvunget inn i det mest omfattende byråkrati skoleverket noen gang har sett.

Statsråd Clemet tror visst også at alle sjuende klassingene i Norge har gode ferdigheter på data. Vi kom på bredbånd dette skoleåret, og nå skal våre elever avlegge elektroniske prøver på nettet.  Hver elev har fått et eget brukernavn og passord og læreren får en autorisasjonskode som kun gjelder en dag ad gangen. Her virker det som om noen har fått overføring fra de hemmelige tjenestene, men ellers er sikkerheten amatørmessig.  Prøvene er for lengst lagt ut på nettet av utro tjenere. Det blir bare for dumt!

Det som var tenkt å skulle gi skolen et løft, er i stedet blitt en nasjonal prøvelse!

Jan Nordstrøm
Askøy SV

Trykket under vignetten lokalpolitikk i Askøyværingen 5. februar 2005

Et enkelt valg

 Jeg sier ofte på spøk er at det er lettest å velge når man bare har en å velge mellom. Bak denne spøken ligger det  alvor! Det er ofte vanskelig å velge rett- og det gjør det ikke lettere at det kryr av ”konsulenter” som vil gi oss gode råd i alle livets valgsituasjoner.
Det blir sagt at konkurranse er sunt, at konkurranse får både forbrukere og vareleverandører  til å skjerpe seg, lage bedre produkter, kort sagt gjøre en bedre jobb. Høyresiden i norsk politikk har som sitt gjennomgående mantra at konkurranse gjør at vi får mer i igjen for pengene. Jeg påstår at de tar skrekkelig feil – og det er samfunnet som må betale den egentlige prisen!

Selv om det ikke innrømmes offisielt, så er de nasjonale prøvene også en del av et konkurransesystem. Ved offentliggjøring av prøveresultatene skal borgerskapet kunne se hvilke skoler de helst bør velge for sine barn. Jeg har ved flere anledninger spurt høyrefolket hvorfor de ikke vil konkurranseutsette skolene, hvorfor bare omsorg og tekniske tjenester? Jeg har aldri fått svar, men min private konspirasjonsteori sier at det bare er et tidsspørsmål mens man venter på at et tilstrekkelig antall private skoler skal være på plass.

For man må jo ha alternativer for å kunne konkurrere, man må ha valgmuligheter. Det betyr og at det totalt sett må eksistere en overkapasitet. Vi får til stadighet eksempler på hva det betyr av ressurssløsing når f.eks. mengder av egg eller tomater går til dyrefor eller fylling på grunn av overproduksjon i konkurransens navn.
Vi hører om skitne triks og bestikkelser.

Hva skal HSD sine Beinveiansatte gjøre nå når Snarveien starter opp? Skal de kjøre hurtigbåt på Finnmarken? Jeg håper inderlig at vi får beholde hurtigbåten, at vi ikke får nok et offer på konkurranseutsettingens alter.

Vi har dessverre den erfaringen at billigste anbyder ikke nødvendigvis er den sikreste.
Vi har fortsatt veien til Horsøy friskt i minne. Billigste anbyder gikk konkurs, og andre måtte overta. Sluttprisen ble høyere enn høyeste opprinnelige anbud! Anbud og konkurranseutsetting betyr mer mat for advokater og mindre utført arbeid for samfunnet. Det betyr mindre
igjen for hver krone!

Hvis vi får et samfunnssystem der alle tjenester skal være lavpris, så må vi betale en høyere pris i form av tapt kvalitet. For i kvalitetsbegrepet ligger nemlig evnen til å yte ekstra når uventede ting skjer - og uventede ting skjer alltid enten i form av vanskelig fjell eller pasienter med økt pleiebehov.  Innen et strengt anbudsregime har man ikke spillerom for noe ekstra uten tilleggsbetaling. Derfor har ikke Ravnanger sykehjem overbelegg slik det kommunale sykehjemmet har. Og slik vil det alltid måtte være innen et konkurransebasert system.

Det vil ikke være mulig for høyresiden å forandre sine holdninger til konkurranseutsetting fordi deres idealer er basert på stadig vekst, overproduksjon og utarming av jordens ressurser. Derfor vil det kanskje nettopp i år være lettere å gjøre det rette politiske valget? Ønsker vi et samfunn der alt skal prissettes eller ønsker vi et solidarisk samfunn der vi jobber mest mulig for felles beste?

Jan Nordstrøm
Leder Askøy SV

Trykket under vignetten Lokalpolitikk i Askøyværingen onsdag 30. mars 2005

Hvem hadde det grønneste gresset?

Plenen min har vokst uhemmet under valgkampen, så nå når den siste løpeseddelen var delt ut, var det på tide å gå løs på hverdagslige gjøremål igjen. Men mens jeg gikk der med min lavtflygende plenklipper, var det ikke fritt for at tankene gikk til valgkampen og ikke minst hva resultatet ble etter at velgerne hadde sagt sitt.

Vi får et regjeringsskifte, men om det blir en rød-grønn regjering ledet av Jens Stoltenberg, eller en mørkeblå-blågrønn-gul  ledet av Erna Solberg , det vil jeg ikke gjette på nå. Jeg håper selvsagt at våre budskap var så tydelige og folkets opplevelser de siste fire år så sterke at høyresiden har fått fire års tenkepause! Uansett så vil jeg takke dem som stemte på oss!

Jeg er meget spent på  om valgdeltakelsen ble bedre enn ved forrige valg eller om flere valgte å sitte hjemme. For hvis det siste skjedde, så er vi nødt til å ta tak i fjernsynsmediene og  spørre om de er demokratiets venner eller fiender!

I denne valgkampen har jeg ikke orket å se en eneste valgkampsending selv om politikk er min viktigste interesse utenom hjem og jobb. Jeg tåler ikke å se politikere som blir avbrutt av programledere som er mer opptatt av seg selv og sine private agendaer enn å opplyse velgerne. Jeg klarer ikke å høre på politikere som blir tvunget til å svare ja eller nei på kompliserte spørsmål som egentlig krever lange utredninger.

Heldigvis tilhører jeg det store flertall som kan hente informasjon ut av en skriftlig tekst. Jeg setter større og større pris på det trykte medium. Hadde det ikke vært for avisenes mer grundige fremstilling av partiene og deres programmer, så hadde knapt noen visst hva de skulle stemme! Leve papirfabrikkene og det trykte ord!

Uansett hvem som vant valget i går, så vil jeg oppfordre alle politiske partier i landet å sette seg sammen for å bli enige om å ta tilbake respekten for politikken. Og det bør da dreie seg om mer enn å kritisere media, det bør også gå på hvordan vi politikere argumenterer med og mot hverandre. Det har vært flere stygge feilskjær i denne valgkampen, også fra representanter for mitt eget parti. Vi må ta vare på både viljen og evnen til å ha god kommunikasjon mellom politikere. Vi svekker vår egen troverdighet og påvirkningskraft hvis vi ikke klarer å skille sak og person!

Jeg gleder meg allerede til neste valgkamp, men i mellomtiden er det mye gress som skal klippes!

Jan Nordstrøm

Leder Askøy SV. 

Trykket i Askøyværingen 13.september 2005

AMATØRENES INNTOG PÅ SKOLEARENAEN?

Undersøkelser viser at norske elever ikke skårer så godt på internasjonale tester som dem vi liker å sammenligne oss med. Slike resultater kan ikke være bra verken for det norske selvbildet eller vår konkurranseevne! Dette ville utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet gjøre noe med og hun kan ha gjort seg følgende refleksjoner:

Ettersom norsk skole bruker mer penger pr elev enn dem vi sammenligner oss med, så kan det ikke være økonomiske årsaker til dette forfallet. At vi bor spredt i dette landet,  at vi har en skole som er åpen for alle uansett funksjonsnivå , at vi har en fag- og timefordeling som andre land ikke har, det kan vel heller ikke være årsaken.

At vi har et samfunn der barn oppdras gjennom voksne fjernsynsprogrammer, at vi har en livsstil med lite mosjon, mye sukker og god tilgang på rusmidler, ser heller ikke ut til å ha noen betydning. Da må være noe med måten vi driver skole og undervisning på, og da er det nærliggende å anta at lærerne ikke er dyktige nok. Det er for få lærere som er medlemmer av Høyre. Dette kan man bøte på ved å gjøre lærerutdanningen femårig samt gi dagens lærere litt etterutdanning, gjerne med litt god mat og drikke attåt!

Men for å finne ut hvor dumme vi egentlig er, så har utdannings- og forskningsdepartementet satt i gang et nasjonalt prøvesystem for elever på 4., 7., 10. og videregående grunnkurstrinn. Ettersom man hadde en mistanke om at lærerne var gode nok, så gikk man til universitetene for å få laget de aktuelle testene. Grafisk sett er prøvene blitt riktig fine. Papirindustrien gnir seg i hendene, for maken til papirmølle skal man lete lenge etter. Det har gått med mye fin skog til dette tiltaket!

Hvilket pensum gubbene på universitetene fikk beskjed om å forholde seg til, vet vi ikke, men i norsk måtte vi gi elevene ekstraundervisning før test. Og for at lærerne skulle forstå hvordan de kloke hodene på høyeste nivå hadde tenkt, så måtte man på kurs i hver prøve. I tillegg ble lagt ut omfattende manualer på nettet som skolene måtte kopiere. Dette til stor glede for Kopinor som har sugerørene sine i alle landets kopimaskiner.

Men så var det innholdet og prøvenes evne til å si noe om elevene våre: Det er lagt opp til ulike systemer for å rangere elevene. I engelsk satser man på CEF( Common European Framework )-testing. Her plasseres elevene på en skala fra A1 til C2. I norsk derimot skal vi sortere elevenes skriftlige arbeider i tre sekker. Den midterste skal romme mellom 90-95 % av elevene. Dette er meget demokratisk, svært få skal skille seg ut, men er vi blitt klokere?  
I matematikk er vi på jakt etter elevenes ulike kompetanser innen RSF, RTK og APM. Evnen til å bruke hjelpemidler skal vi ikke måle i år.

Resultatene skal så legges ut på internettet slik at alle kan være med på å gjøre skolen bedre. Vi som har jobbet en stund i skolen, har for lengst måtte erkjenne at det finnes mye skoleekspertise ute blant folk flest. Alle har jo gått på skolen engang!

Konklusjon:  Høyre kan nok gjøre skolen billigere, men ikke bedre. Gjennomføringen av de nasjonale prøvene er en stor belastning på de kommunale skolebudsjettene. Det gis ikke fem øre fra staten til vikar- eller ekstraarbeid, ei heller til kopiering. Mye arbeids- og undervisningstid er gått tapt til liten nytte. Det eneste positive jeg vil si om de nasjonale prøvene er at de har satt fokus på skolen og at de skulle legge et solid grunnlag for regjeringsskifte til høsten!

Jan Nordstrøm

Lærer og SV-politiker Askøy

Trykket i AV i februar 2005

SÅ VAR VALGET GJORT

 
 Forrige innlegg til denne spalte skrev jeg dagen før valget og det kom på trykk tirsdagen etter. Da skrev jeg om grønt gress og om medienes valgkamp. Vi fikk regjeringsskifte! Og det var i tillegg gledelig at valgdeltakelsen var høy!  Selv om SV gikk tilbake, så var det flere som stemte på Arbeiderpartiet , Senterpartiet gikk frem og vi fikk et rød-grønt flertall. Vi har fått en tilsvarende regjering og Åge Rosnes er blitt statssekretær i Kunnskapsdepartementet, så dette ser lyst ut!

Vi kan analysere lenge på hvorfor det gikk som det gikk, men det viktigste for oss er at vi er kommet i regjeringsposisjon for første gang etter tretti års partihistorie. Det gir oss et stort ansvar og forpliktelser overfor så vel velgere, partimedlemmer som våre samarbeidspartnere. Og meget enkelt sagt: Hvis vi ikke leverer som det så kjekt heter, så kan vi ikke regne med oppgang ved neste valg. Dette er en kalkulert risiko. Intet parti kan stå uten regjeringsansvar og likevel fortsette å vokse.  Derfor blir det svært spennende å se hva som skjer med Frp, så stort, og samtidig så lite i innflytelse. Hvordan vil det partiet bevege seg på gallupene fremover?

Noen sier at det er feil at så mange stemmer ikke skal gi reell makt. Det kan man være enig i, men samtidig har Frp en væremåte som ikke inviterer til samarbeid. Tidligere ble SV beskyldt for å være økonomisk uansvarlig. Den rollen ser det ut som Frp har overtatt uten at jeg dermed sier at vi virkelig var uansvarlige. Samtidig har Frp en del standpunkter som ikke harmonerer med et moderne opplyst samfunn.

SV har klart å følge med tiden. Vi er kreative. Vi har vist at vi kan samarbeide både lokalt og nasjonalt. Dette tror jeg er en egenskap som velgere vil sette større pris på, for i vårt demokrati tror jeg aldri noe parti vil få rent flertall. Vi blir nødt å forhandle, gi og ta. SV har fått fem flinke statsråder og mange dyktige partisekretærer. Vi har fått viktige posisjoner der vi vil få mulighet til å skape et bedre samfunn for alle. Jeg ber både velgere og motstandere om å følge godt med, men jeg ber også om rettferdig spill, at eventuell kritikk skal være saklig, hentet fra virkeligheten og ikke rent tankespinn!

Jan Nordstrøm
Askøy SV

Trykket i Askøyværingen tirsdag 1. november 2005

…da vi ønsket å kjøpe ekstraplasser, var Norlandia absolutt dyrest!

 
På torsdag vedtok kommunestyret i Askøy budsjett for 2006 og økonomiplan for perioden 2006-2009. Ikke uventet ble det flertall for forslaget fremlagt av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Upolitisk Valgliste. Forlagene fra Fremskrittspartiet og fellesforslaget til Høyre og Venstre fikk bare deres egne stemmer. Til tross for at flertallet var gitt på forhånd, var det en god meningsutveksling med mange engasjerte deltakere.

Det budsjettet som ble vedtatt tok utgangspunkt i rådmannens tall som var basert på en framskriving av dagens drift og de inntektsoverføringer vi får fra staten pluss de kommunale avgifter vi legger på befolkningen. Ut fra den forrige regjeringens budsjettforslag, ville vi kommet ut med tjue millioner i minus, men takket være den nye rød-grønne regjeringen, fikk vi over tretten millioner mer å rutte med!

Dessverre gir ikke det oss nok alburom til å få gjort alt vi skulle ønske vi kunne fått utført i kommende år. Det vi har fått mest kritikk for er at vi ikke fulgte opp kommunestyrets septembervedtak vedrørende Skogtunet med ny barnehage, sykehjem og boliger for vanskeligstilte. Dette hadde opposisjonen fått på plass i deres budsjett, og det er for så vidt prisverdig, men når finansieringen ikke holder mål, så er man jo like langt?

Høyre og Venstre sitt mantra er konkurranseutsetting, det liker Frp også, men i tillegg ville de saldere med både aksjer som kan selges og som ikke kan selges. Selv om det hadde gått an å skaffe midler på denne måten, så ville man ikke klart det i løpet av året, dermed blir disse partienes innsats som Monopolpenger å betrakte. Og etter hvert som tiden går, blir det tydeligere og tydeligere at samfunnet har lite å hente på konkurranseutsetting av tjenester. Høyresiden liker å trekke fram Ravnanger sykehjem og Norlandia som lysende eksempel på gevinsten ved privat drift. Antagelig fikk vi anbudet svært billig, for da vi ønsket å kjøpe ekstraplasser, var Norlandia absolutt dyrest!
 
Jeg tror askøyværingene skal være glade for at det ble vårt budsjett som fikk flertall. Nå vil Hop skole bli bygget før nåværende kommunestyreperiode er over, vi får et nytt sykehjem ved Helsetunet, vi har avsatt mer til pleie, omsorg og støttekontakter, og skolene vil få litt mer å rutte med. Vi regner også med at gjennom den nye rød-grønne regjeringens satsing på kommunene, og vår økonomiske styring, vil vi kunne gjøre mye mer allerede fra neste år. Med det ønsker jeg alle våre nåværende, og kommende velgere, en god jul og godt nyttår!

Jan Nordstrøm
Askøy SV

Trykket i AV Tirsdag 20. desember 2005