INNLEGG 2007

Ingen heier på skolen?

 
 Mange er bekymret fordi norske skolelever gjør det relativt dårlig på de internasjonale PISA-testene. Jeg er mest bekymret for at bekymring skaper panikk. Og panikk er et dårlig utgangspunkt for fornuftige endringer. La oss heller ta det med ro. For det første kan vi ta testene med en klype salt. PISA-rapportene er like skeive som tårnet i en by med samme navn. Å sammenligne elever som kommer fra ulike skolekulturer med ulike timeplaner og fagfordeling er svært vanskelig, sannsynligvis umulig. Og studerer vi det norske samfunnet i dag, så er mangelen på håndverkere mer synlig enn mangelen på naturfaglærere. At elever er dårlig å lese, kan bety at de har fått dårlig undervisning, men det kan og skyldes at de ikke ser nytten . Min erfaring er at selv de dårligste leserne vet hvilke knapper de må trykke på for å få ønsket resultat både på mobil, IPod eller datamaskiner.

 Jeg er langt fra fornøyd med utviklingen i norsk skole, men PISA-rapportene har lite å bidra til forståelsen for det som skjer. Ei heller de nasjonale prøvene som stort sett bare viser at det er store forskjeller også innad i landet. For å forstå norsk skole, bør man studere samfunnet rundt. Samfunnet får det det etterspør. Det er ikke naturfaglærere som får den store mediedekningen, det er Idol-stjernene, fotballspillerne og andre kjendiser, ofte rike. En Røkke uten formell utdannelse inspirerer vel heller ikke til kunnskapsløfting?

 På vår skole fikk vi nylig en ballbinge, gjort mulig gjennom milde gaver fra Trond Mohn, dugnad fra foreldrene og spillemidler fra det offentlige, et godt samarbeid. Det blir sagt at Mohn gir av sin rikdom fordi han liker aktivitet. Jeg synes det er flott at han bruker sine penger på denne måten, men det er også et men: Jeg spurte mine elever hvorfor de løper som gale for å spille fotball i bingen, men viser liten glød for skolefagene. En jente svarte: Det er ingen som heier på skolen!!

 Skolen vil alltid være et kjedelig sted hvis den skal vurderes ut fra sin underholdningsverdi. Dette er ikke bare en pedagogisk utfordring, det er et holdningsspørsmål. Hvordan kan det ha seg at mange av dagens elever er mer opptatt av å ta seg ut, sendte SMS-er eller spise snop enn hva de skal lære? Har de funnet på dette av seg selv eller er det bare en naturlig respons på de signaler samfunnet sender ut? Jeg er ganske sikker på at skal vi få en bedre skole, så må vi få et bedre samfunn. Kunnskapsløftet må først starte ute i de tusen hjem. Det er ingenting som tyder på at det er skolen som styrer samfunns-utviklingen.

 Vi får ofte høre at det er for lite disiplin i skolen i dag! Det er akkurat like mye disiplin i skolen som det er i resten av samfunnet. Alle vet at vi ikke skal kjøre for fort, men vi gjør det likevel. Alle mine elever vet hvordan de skal oppføre seg på skolen. Det betyr ikke at de gjør det. Og hva kan jeg stille opp med?  Foreldrene er jo ikke på skolen, og mine virkemidler er  begrensede. Jeg vil påstå at mange elever ikke er skolemodne. De har ikke forstått hvorfor de er kommet på skolen. De er forvirret og klarer ikke å finne seg til rette i de rammer skolen setter. Slikt må det bli bråk utav!

 Hvis vi skal få til en enda bedre skole, så er det ikke mer penger som nødvendigvis er nøkkelen. Selv i forfalne bygninger og med utrangerte datamaskiner kan det drives god undervisning, men da må elevene være motiverte. Og motivasjonen er det samfunnet rundt som ordner - det er bare til å begynne å heie på skolen!

Jan Nordstrøm
Kleppestø

Sendt til BT 22 12 07- men ikke trykket!

Trenger skolen mer disiplin?

 
 I en artikkel i VG 30. desember 2007 blir det fortalt at det norske folket mener at det må bli mer disiplin i skolen. Dette blir fulgt opp av NHO som er helt enig, men man vet ikke hvordan det skal gjøres: - Her må vi få en bred debatt, sier Sigrun Vågeng fra Næringslivets Hovedorganisasjon.  Denne debatten ønsker jeg hjertelig velkommen, men den trenger ikke å foregå verken i skolen eller om skolen, for det er ikke her problemet ligger:

Hele samfunnsutviklingen har gått i feil retning, men i stedet for å gjøre noe med utviklingen, så ser det ut som om mange heller vil tilpasse seg den, og det selv om de ikke aner hvordan det skal gjøres! Skulle vi tenkt likt i klimaspørsmålene, så hadde vi ikke snakket om å stanse utslipp av klimagasser, men brukt alle krefter på å tilpasse oss et varmere, våtere og villere klima!

Jeg vet et sted hvor man kan begynne. Alle elever som slår medelever eller ansatte blir meldt til politiet uansett alder. I dag blir det stort sett bare skrevet ut en avviksmelding eller skademelding til NAV, gjerne fulgt av  en bekymringssamtale med utøveren og så er man ferdig med den saken. De fleste som er voldelige i ung alder fortsetter også med voldsbruk senere. Hadde vi klart å heve terskelen for uønsket atferd, så hadde vi straks gjort et steg i riktig retning. Et slikt drastisk tiltak kan ikke komme fra skolen selv. Skolen utfører et oppdrag for samfunnet innenfor de rammer samfunnet setter. Hvis vi ikke synes skolen er god nok, så må vi se på hvilke redskaper og muligheter samfunnet har gitt skolen. Skolen blir akkurat så god som samfunnet ønsker - og tillater!

Dagens elever er utrolig skarpe, så norsk skole burde lagt helt i teten, men holdningene i velferdssamfunnet går mer i retning av å ta det med ro. Både elever og foreldre er mer opptatt av barnas trivsel enn av læringsutbyttet. Jeg fikk kjeft av en mor fordi jeg ikke lot sønnen få sitte med pannebånd inne. Om jeg ikke forstod hvor mye "looken" betydde for elevene? Det er helt rett at det er mye uro i norsk skole. For å sitere en av mine elever som jeg spurte hvorfor han bråkte så mye: - Noe måtte han jo gjøre  mens han ventet på at det skulle bli stille!!

Norske elever er urolige, men det skyldes ikke ondskap, men manglende motivasjon og forståelse for læringsarbeidet. Denne motivasjon kan selvsagt skolen være med på å forsterke, men ikke skape på egenhånd. Når så få elever velger å utdanne seg innen naturfag, så er det fordi det ikke er dette samfunnet etterspør. Det er Idol-vinnerne som får medieoppmerksomheten, ikke de gode mattelærerne!

Kleppestø 31. desember 2007

Ikke bare et matsvik!

I snart hundre år har norske elever  hatt med seg matpakke til skolen. Arbeidsfolk har gjort det samme i tillegg til kaffe på termos. Dette har vært en del av vår kultur. Nå  viser det seg at de som vokser opp i dag av ulike grunner ikke får med seg eller er ukomfortabel med matpakken. Noen spiser lite eller de skaffer seg usunn mat fra nærmeste bensinstasjon. Det er klart at dette ikke er bra verken for læring eller andre aktiviteter. Og det er vanskelig å gå rett på ishockeytrening slik man gjør det i Sverige.

I andre land er skolemat, både kald og varm, for lengst en del av deres kultur. Om alt er så mye bedre i disse landene kan diskuteres, men vi er enige i at mat må man ha. I Norge har vi fått SFO fordi samfunnsutviklingen har krevd det. Fordi det er et tøft samfunn vi lever i der både mor og far må jobbe hele dagen for å opprettholde en anstendig økonomi. Eller der alenemor eller - far må bruke like mye tid uten å oppnå det samme. Derfor må vi ha et trygt sted å plassere ungene - og på SFO får de både mat, lek og sosial trening under kyndig voksen veiledning. Egentlig burde det være et slikt tilbud til alle elever, også i ungdomsskolen og videregående.

En del elever har også et lite stimulerende hjemmemiljø der de ikke får hjelp til lekser og må sitte foran fjernsynet og dataspill i timevis. Noen barn har heller ikke mobiltelefon slik at de kan ha normal sosial kontakt med jevnaldrende. Det er mange usunne tendenser som samfunnet bør gripe fatt i. Barn og foreldre i dag har stadig vanskeligere for å ta vare på seg selv. Mange eier ikke regntøy til tross for at det stadig regner mer. Det er ikke vanskelig å finne svikt som vi bør gjøre noe med. Hvis elevene blir hentet hjemme slik at foreldrene slipper å kjøre dem til skolen, så hadde det vært fint. Og nå som vi har gode ventilasjonsanlegg på skolene, trenger de ikke lenger være ute i friminuttene for å få frisk luft.

Så la oss komme i gang med offentlig skolemat!. La oss bygge kantiner og ansette kokker og servitører. Dersom det er andre behov samfunnet har, så bør disse vente til vi har fått på plass det gode måltidet i skolen, for som jeg har antydet: 
Svikene står i kø!

Ble sendt til BT men kom ikke på trykk.