En bedre skole uten lekser

 
   Først vil jeg gi en blomst til Kjellbjørg Lunde, landets motigste utdanningsdirektør. Gjennom sitt fokus på lekseproblematikken har hun satt i gang en debatt som burde vært tatt for minst ti år siden. Motstand mot lekser har ingenting med politisk tilhørighet å gjøre. Jeg synes det er direkte trist når Rolf Walderhaug bruker initiativet til å rette et angrep på SV og AP. Leksefrihet dreier seg om å ta elevene og deres læring på alvor. Elevenes læringsutbytte vil  alltid være individuelt uansett hvilket system man måtte forholde seg til. Min motstand mot lekser er ikke begrunnet verken i at elevene skal bli like eller lære minst mulig. Mine argumenter går på at leksefrihet vil skape en bedre skole. Det burde ringe en bjelle hos flere når vi til tross for hundre år med lekser likevel ikke er de beste i verden. Og for ordens skyld: Jeg gir mine elever lekser, ganske mye lekser fordi systemet ikke legger opp til leksefrihet.

  At mange lærere og foreldre reagerer negativt var bare å forvente, for her til lands så holder vi oss til det trygge og kjente. Hvis lekser var bra for oss da vi var barn , så må det være bra for våre egne unger, tenker vi og glemmer at verden har endret seg siden femtiårene.  Og for all del, barn kan lære mye av lekser, akkurat som mange av oss kan ta jobben med hjem og gjøre den med flid. Men spørsmålet er om det er det beste alternativet?

  Jeg påstår at dersom ungene kan la bøkene ligge på skolen, gjøre jobben der og ha fritid slik som vi voksne liker å ha det, så vil det øke motivasjonen kraftig og ryggene deres vil holde lenger! Det vil også gi foreldrene bedre fritid,  særlig for dem som strever sammen med ungene. Kvaliteten på dagens leksearbeid kan man stille store spørsmål med. Slike drømmesekvenser som Rolf Walderhaug skildrer, der far og mor med høy kompetanse,  koser seg med leksene mens man lager middagsmaten, tror jeg ikke det er så mange som opplever.

  Jeg baserer min leksemotstand på tredve års erfaring i skolen. Jeg ønsker dyktigere elever og jeg ønsker friskere elever. Jeg vil at bøkene skal ligge på skolen, men jeg har ingenting i mot at man hjemme bruker nettressursene til å øke elevenes kunnskaper. Vi har i dag muligheter som ikke fantes for tyve år siden. Mange elever opplever skolen som kjedelig og dette blir forsterket når de så ikke engang slipper fri hjemme. Dersom ikke elevene har en høy motivasjon på skolen der alle er enige i at jobben skal gjøres, så blir utbyttet dårlig. Og når for eksempel Walderhaug nevner at Røde Kors kan komme inn med leksenødhjelp, da skurrer det virkelig i mitt hode.

  Jeg er utrolig glad i skolen. Jeg synes det er fantastisk å være lærer, men jeg drømmer likevel om en leksefri skole. Dersom politikere og foreldre virkelig vil gjøre det beste for elevene, så overlater de undervisningen til oss som er utdannet til det. Foreldrene kan gjøre en kjempe-jobb ved å sette pris på innsatsen både barn og voksne gjør i sine respektive jobber. Hvis foreldrene sørger for at barna kommer presise, mette og uthvilte på skolen, kledd for været og slutter å ta dem med på lange ferier utenom skoleferiene, så hadde vi kommet et godt stykke videre mot den beste skolen - uten lekser!

Jan Nordstrøm
Kleppestø

Trykket i BT fredag 13. februar  2009  

Tidligere leserinnlegg med samme tema:

Ja til  leksefri skole

 Hva er eventyr uten hekser, hva er skolen uten lekser?"

Så lenge vi har hatt skole, har det vært en naturlig del av elevens arbeid å måtte gjøre lekser. Store mengder bøker har blitt fraktet til og fra skolen. Tunge ransler har skadet mang en barnerygg. Og så selve leksearbeidet: Noen elever bruker 10 minutter, andre bruker timer og kvaliteten på arbeidet er svært varierende. Noen hjem gir ikke verken arbeidsro eller støtte, andre forlanger prikkfritt arbeid før barnet får noe som ligner på fritid. På skolen skal leksene sjekkes, glemming skal registreres, glemte bøker og ustyr skal erstattes før man kommer igang med skolearbeidet. Alt dette er sløsing med tid!

Jeg hevder at vi vil få en mye bedre skole ved at hele det organiserte læringsarbeidet skal skje på skolen. Da blir elevene mer motivert, det blir mindre slitasje både på elever og utstyr, og foreldrene kan ha et mer positivt samvær med sine barn enn ved å være vakthunder for at de skal gjøre leksene sine.

Mange vil helt sikkert riste på hodet og si at det er så mye som må læres at det er ikke tid nok til å gjøre det på skolen. Hadde vi brukt mesteparten av tiden på skolen til undervisning og mindre til oppdragelse, så ville elevene fått med seg det de kan evne å lære. Undersøkelser

( Buzan ) viser at dagens unge er 25 % mer intelligente enn sine foreldre. Vi vet også at svært mye av det elevene lærer, lærer de på andre måter enn gjennom skolearbeid. Hvorfor er norske barn så gode i engelsk?

Jeg har stor tro på at det går an å få til en leksefri skole. Det vil øke elevenes respekt for læring samtidig som det ville gitt et klarere skille mellom arbeid og fritid.

Jeg ser for meg en fremtidig skole der elevene kommer på skolen uten annen bagasje enn matpakken sin. I klasserommet har de hver sin kurv med arbeidsredskaper. Alle bøkene er på skolen, det går ikke an å glemme dem verken hjemme, hos helgepappa eller på hytta på Kvamskogen.

All tiden brukes til jobbing med fagene. Hvis noen får konsentrasjonsproblemer, så kan de gå til "Pusterommet" for å ta seg inn igjen. I dette rommet er det ansatte som kan ta seg av elever som har problemer med seg selv og omgivelsene. Istedet for at læreren skal bruke timen på å ordne opp i alle mulige konflikter, så er det profesjonell hjelp å få på skolen.

Det vil være vesentlig for en vellykket leksefri undervisning at arbeidstiden blir brukt til læring. I ganske mange år har jeg spurt mine elever hvorfor de er på skolen. Alle har det samme svaret: For å lære! Da synes jeg de skal bruke skoletiden til det, så kan de bruke fritiden sin til alt det andre!

Jan Nordstrøm

Lagt ut på nettsidene til Utdanningsforbundet 29.04.03
Trykket i Lofotposten 13.06.03
Trykket i BT 28.06.03