|
Engang
for lenge siden trodde jeg at Fremskrittspartiet kom til å bli en døgnflue
i norsk politikk. Et parti som bygget på brudd med grunnleggende
forutsetninger for velferdssamfunnet, kunne umulig få nok
velgeroppslutning til å kunne bli en maktfaktor. Men der tok jeg feil.
Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter,
avgifter og offentlige inngrep fra 1973 som ble Fremskrittspartiet i 1977,
har vokst seg stort ved å satse på velgernes manglende lyst og evne til
å tenke langsiktig. Partiet har gjort det stuereint å ville ha mye, men
ikke betale for det!
Ikke noe samfunn kan overleve ved den politikk som Frp står for,
men verden går likevel ikke under dersom Siv Jensen og co skulle få
makten etter valget i høst. Men det er en situasjon vi bør unngå for at
ikke viktige samfunnsoppgaver skal stå ubesvarte eller forverres i
ytterligere fire år.
Det
er vanskelig å argumentere mot Frps standpunkt fordi de ikke er logiske.
Frp har fra starten av basert sin politikk på negative følelser, særlig
på nordmenns skepsis til andre kulturer, spesielt dem som kombinerer mørk
hud, islam og middelalderske klesdrakter. Frykt og angst og religion er svært
tidkrevende å forandre, så vi må bare erkjenne at her har Anders
Langes arvtakere funnet nøkkelen til suksess. Det eneste som kan
demme opp for denne bølgen er flere dumheter som for eksempel
flyttemeldinger fra støttespillere som Rimi-Hagen, forslag om asylmottak
i Afrika og at alle sosialklienter skal vekkes om morran.
Nordmenn liker best å heie på et vinnende lag, men vi liker ikke
å bli forbundet med dumskap. Det er derfor et håp for oss som ønsker og
tror på et ansvarlig velferdssamfunn at det
må komme flere slike utspill frem mot valget.
Jan Nordstrøm
Kleppestø
Trykket
i BT 31. juli 2009
|
