INNLEGG 2002

Toleranse er ikke det verste man har

Vi som lever i et demokrati kan fritt fremsi våre meninger, også skriftlig så fremt vi finner noen som er villig til å trykke budskapet vårt. Forrige fredag fikk Jan Ove Fromreide spalteplass for å advare mot hva han kaller ”den muslimske fare”. Den har han advart mot lenge og i følge intervjuet har han lest både koranen og bibelen. Og ut fra påstandene som kom frem i artikkelen, så er han mer synsk enn de fleste av oss. Han synser at når muslimene blir mange nok, så vil de overta landet. Men så lenge de er i mindretall, så vil de ligge lavt ( i terrenget?)  Det vil bli bandekriger på Askøy og religionskrig i Norge. Han mener at kristendommen er i fare- og at det foregår mer hjernevasking innen islam enn kristendommen. Og at det ikke finnes et eneste land i verden der ulike etniske grupper lever i fred og harmoni.

Jeg tviler ikke på at det er flere på Askøy som deler Fromreide sine synspunkter, men de fleste holder sine fordommer innen den nære familie  og vennekretsen, eller i verste fall utbasunerer dem på nattbussen etter en fuktig, mislykket fest. 
Vi som kaller oss politikere bør vise såpass mye ansvar at vi passer oss for å komme med utsagn som kan skape frykt og sette mennesker opp mot hverandre. Om beboerne rundt Nipatunet er enige med Fromreide eller Fromreide er enig med dem er vanskelig å si, men når situasjonen er slik den er,  burde han kanskje gjort en innsats for å skape toleranse, ikke helle bensin på bålet.  En betydelig del av flyktningene er forresten kristne, de har flyktet fra islam.

Alle Fromreide sine anti-islamske refleksjoner faller på sin egen urimelighet. For det første så er det ikke muslimske misjonærer som kommer til landet, men flyktninger. Det er  de færreste som blir gode i norsk. Det sier seg selv at skal man omvende noen, så må man kunne språket.

I dag så er det ca 62 000 medlemmer av islamske trossamfunn. Det er omtrent 270 000 medlemmer i andre kristne menigheter, humanetisk forbund har rundt 70 000 medlemmer og den norske statskirken har  3.8 millioner medlemmer. Det er med andre ord lite sannsynlig at varmblodige muslimer blir noen dominerende gruppe verken på Askøy eller i Norge.

Islam passer dårlig for det norske lynne og kongerikets geografiske plassering. Verken vårt klima, klesdrakt, utdanningsnivå, drikkekultur, åpne mediesamfunn eller grad av likestilling mellom kjønnene gir vekstforhold for islam. Jeg vil heller tro at muslimer som kommer til Norge utsetter sin tro for en større påkjenning enn muslimene utfordrer  innfødte kristne.  At kristendommen heller ikke har så gode vilkår i vårt markedsstyrte samfunn er en helt annen sak. Ser vi bort ifra det automatiske medlemskapet dåpen gir ( 48 000 ),  så var det i fjor 4 500 som meldte seg ut av kirken og 800 som meldte seg inn.

Hvordan Fromreide måler grad av hjernevasking vet jeg ingenting om, men de fleste av oss har nettopp feiret Jesusbarnet. Om det finnes land der ulike etniske grupper lever i fred og harmoni? Jeg trodde at samene i Norge hadde det rimelig bra. Jeg har også hørt om noen Stillehavsøyer der det er ganske fredelig. Jeg vet ikke om jeg skal våge å  nevne Japan. De hadde jo i sin tid også selvmordsbombere, men jeg kjører rundt i en Toyota!

Hvis det skulle bli noen fare for religiøst inspirerte bandekriger på Askøy, så ville det i så fall være et resultat av nettopp slike holdninger som Fromreide gjør seg til talsmann for. Jeg tror at askøyungdommen som gruppe har et positivt menneskesyn og vil stå for toleranse og vidsyn også i fremtiden.

Jan Nordstrøm
Askøy SV
 

God grunn til ettertanke

 
 Torsdag 24. januar 2002  gjorde kommunestyret i Askøy endelig vedtak om å bygge og selv eie Erdal ungdomsskole. Bygdene på østsiden får nå en ungdomsskole de kan være tjent med. Selv om Kristelig folkeparti ikke ønsket denne skolen, så vil jeg gi dem honnør for at partiets folkevalgte støttet forslaget om at kommunen selv skulle eie, ikke leie den slik Frp, Høyre, Frp-utbryterne og UP ville.

 Til tross for at det er en gledens stund i forhold til dette prosjektet, så vil jeg ikke unnlate å nevne at veien frem har vært tornefull og lang.  Både Frp og UP har sagt at de ville bygge denne skolen, men deres stadige mistillit til administrasjonens utredninger, har både forsinket og påført prosjektet økte utgifter. Og så trodde de heller ikke på Arthur Andersen* for han ga ikke det svaret de hadde håpet på! I tillegg prøvde Hanselmann fra Frp å forkludre saksbehandlingen, ved å vise til et brev fra den ene av anbyderne. Vi skulle få litt av et sirkus hvis anbyderne etter anbudsåpning og politisk behandling skulle få lov til å komme med nye tilbud. Da ville vi jo aldri komme i mål, men det ville bli mye mat for advokatene.

 Den største overraskelsen i eie/leie -debatten var  hovedargumentet fra Høyre at pga  dårlig vedlikehold i Askøy kommune, så måtte vi velge leie fordi vedlikehold var utleiers ansvar!! Det er den sterkeste fallitterklæring jeg noen gang har hørt fra kommunestyrets talerstol.  I stedet for å gjøre noe med det kommunale vedlikeholdet som tross alt handler seg om et hundretalls store og små  bygninger og eiendommer, så vil man frasi seg vedlikeholdsansvaret? Skal de vi har bare la det råtne fordi det vil koste å reparere? Eller skal vi selge bygningene for en billig penge til private og la dem leie det tilbake til kommunen til høy pris?

 Hvis det var slik at det var bedre og billigere å la andre eie, hvorfor bor da de fleste av oss i egne hus? Jeg kan nevne flere eksempler på private som ikke tar vare på sin eiendom. Dette har ingenting med offentlig eller privat å gjøre.  Det dreier seg rett og slett om de som har ansvaret, tar ansvaret. Så lenge jeg har vært med i kommunestyret, så har man skåret vedlikeholdet til beinet, og man har gjort vaktmestertjenestene dårligere og dårligere. Deltidsvaktmesterordningen vi hadde, var den beste vi har hatt. I dag bruker vaktmestrene mye tid på kjøring til og fra, det blir minimal tid til selve oppdraget. Da hjelper det lite at de er godt kvalifiserte.

 Hvis det viktigste for politikerne blir å spare penger, så rammer det faktisk dem som har minst. Særlig Fremskrittspartiets representanter, både de som er og har vært, taler så varmt for minstepensjonistene at en kan få tårer i øynene av mindre. De går helhjertet inn for at de skal få gratis hjemmehjelp, men hva med personalet som skal gi dem hjelpen? De blir tvunget til å jobbe raskere og kjøre fortere,  det betyr mindre tid til brukerne,  og omsorg krever tid.

 Jeg synes det er helt ok å legge ut varer og tekniske tjenester på anbud. Når pleie skal settes under hammeren, så blir brukeren taperen. Vi kan helt sikkert få billigere, men aldri bedre stell ved å overlate det til private firma. Barnevernsinstitusjonene er et skrekkens eksempel på hvor galt det kan gå når det ikke finnes et offentlig tilbud. Hvor mange folk kunne ikke vi ansatt for 8000 kr dagen? Da kunne alle som hadde vansker fått tett oppfølging hjemme.

 Det er et tankekors at det er de tekniske avdelingene som har best bemanning ( og lavest sykefravær ). Rask og effektiv saksbehandling ga 600 mennesker mulighet til å bosette seg på Askøy i fjor. Behovet for kommunens øvrige tjenester har økt enormt, men tilbudet står på stedet hvil.  Innbyggerne i Askøy ønsker bedre oppvekstvilkår for sine barn og bedre pleie for sine eldre. Dette koster penger. Det betyr at folket er villig til å betale mer enn det politiske flertall gir dem lov til. Det må vi gjøre noe med!

Jan Nordstrøm, Askøy SV

* PS:  Arthur Andersen er stort internasjonalt revisjonsfirma
Trykket i Askøyværingen 01.02.02

Et sted å bo for alle

Kommunestyret har vedtatt en boligpolitisk handlingsplan som skal være et styringsredskap for å sikre oss at vi har et botilbud til askøyværinger i alle livets faser. Vi ser tydelig at vi har noen områder der vi må forbedre oss. Et felt med stort forbedringspotensiale er boliger til vanskeligstilte. Med vanskeligstilte tenker vi på enkeltpersoner og familier som i dagens boligmarked vanskelig vil kunne klare å skaffe seg en tjenlig bolig kun ved egne krefter.
De er i en livssituasjon der de trenger samfunnets støtte.

Når dette leses har kommunestyret behandlet sak som tar opp denne problemstillingen. En av utfordringene blir å skaffe tomter til formålet. Her ble det foreslått å avsette 0, 5 – 1,0 million kroner i planperioden ( 4 år )  til tomtekjøp. Dessverre så vet alle som har prøvd å skaffe seg en tomt at det blir ikke mange tomter for disse midlene. Jeg håper derfor at kommunestyret tok mål av seg til å klare noe mer.

Å ha et sted å bo som tilfredsstiller dagens forventninger til komfort, er også forebyggende på flere måter. Når folk har et hjem de trives i, blir de boende og kan skape seg gode sosiale nettverk. Særlig barna nyter godt av dette. Slik unngår vi også utgifter på andre kommunale kapitler. Det vi investerer i et godt kommunalt boligprogram, kan vi fort spare inn igjen.

Vi har nylig lest i AV at det er familier på Askøy som har det tøft i forhold til å ha et sted å bo. Da er det en dårlig trøst å få høre at det er andre som har det like galt – eller verre. Vi kan ikke møte mennesker i trøbbel med en skuldertrekning. Her er det Askøysamfunnet må vise sin styrke gjennom evne til å ta vare på dem som ikke kommer seg gjennom systemet for egen maskin.

Vi snakker så mye om at vi skal ha ”en dør inn til kommunen”. Vi må sørge for at det blir noe annet enn tomme ord. Vi må få et utvidet boligkontor som kan lose boligsøkende gjennom systemet. Noen trenger mer hjelp enn andre, noen trenger også hjelp til å bo. Reformen for mennesker med utviklingshemming,  ga dem rettigheter som kommunen måtte oppfylle. Selv om vi glemte vedlikeholdet, så har vi sørget for boliger. Vi har flere andre grupper som har de samme problemene, men som har ikke de samme rettighetene. Men jo flere av de ”reformløse” vi klarer å få inn i anstendige boforhold,  helst med en faglig oppfølging, jo lettere kan vi slå oss på brystet og si: Askøy- et godt sted å bo - for alle !

Trykket i Askøyværingen under lokalpolitikk fredag 24. mai 2002

Må ta et skikkelig tak!

 Jeg er nettopp kommet hjem fra ferie på Ærø i Danmark. Øyen er på størrelse med Askøy, men har kun 8000 fastboende. Noe av det første en legger merke til er at det ikke finnes boss i veikantene. Det kan tyde på flere ting: Enten er øyboerne flinke til å ta vare på søppelet sitt eller så spiser de ikke mens de går, sykler eller kjører bil.
Den tredje muligheten er at parkvesenet som hele tiden var på farten for å klippe hekker, veikanter og holde rasteplassene rene og pene, også plukket med seg avfall som folk hadde mistet.

De gamle husene var velholdte. Stadig kom man forbi hjem der beboerne flikket på slitt murpuss og maling. Jeg så ikke en eneste tilgrising på hele Ærø. Tagging var sannsynligvis et ukjent begrep. De offentlige toalettene var rene og innbydende- og de var gratis å bruke.

Selv om jeg var på ferie, så surret ordet vedlikehold oppi hodet mitt. Her på Askøy liker vi å bygge nytt. Våre politiske seire blir ofte målt i byggverkene vi får reist, men å ta vare på dem får vi ikke helt til. Ser vi på nyere bygninger som for eksempel Ravnanger ungdomsskole, bygget i 1986 , legger vi fort merke til at den allerede er preget av tidens tann pluss elevenes hender og føtter. Vi har ikke bare klimaet å ta hensyn til. Brukerne setter også sine spor.

Så gale har det blitt på Askøy at FRP og Høyre ville at private skulle bygge ny skole på Erdal fordi kommunen ikke tar vare på sine hus! Maken til fallitterklæring skal man lete lenge etter. Det er politikerne som har makten i Askøy. Det er vi som bestemmer hvor mye vedlikehold vi skal ha. Hvis vi tror vi ikke har råd til å ta vare på kommunale eiendommer, så koster det mer å la vær. Derfor har vi egentlig bare en ting å gjøre: Vi må sette inn et krafttak der alle må bidra: Kommunen, næringsliv, organisasjoner og enkeltpersoner.

Vi kan ikke godta at samfunnet skal forfalle. Vi er nødt til å vise at vi tilhører en kulturnasjon. Vi må appellere til dugnadsånden. De som selv ikke har tid og anledning til å være aktive, kan selvsagt få bidra med penger. Vi har jo ingen eiendomsskatt på Askøy, men folk flest har god råd, så da bør de kunne gi sin skjerv for at vi skal få en øy der det ikke bare er naturen som har estetiske kvaliteter.

Et vedlikeholds- og beplantningsfond må opprettes slik at skoler, lag og organisasjoner som ønsker å delta i kultiveringen av Askøy, kan forvente en viss økonomisk gevinst for arbeidet.
At kommunen oppretter et arbeidslag med ansvar for vedlikehold av grøntanleggene blir en naturlig oppfølging.
Vi bør også få på plass et håndverkerteam uavhengig av vaktmesterordningen som systematisk tar bygning etter bygning, setter dem i tilfredsstillende stand slik at normalt vedlikehold kan gjennomføres for ettertiden.

Lykke til - og fortsatt god sommer!

Jan Nordstrøm
Askøy SV

Krev mer av trafikantene!

 
 I forhold til hvor komplisert dagens trafikkbilde er, så er det for mange som har sertifikat. Å kjøre bil krever både kunnskaper og ferdigheter. Kunnskaper henter man fra bøkene, men de sitter ikke alltid så lenge. Ferdigheter tar det tid å tilegne seg- og de varer heller ikke evig. Det er ikke bare tilfeldigheter at den bilen som danner kø ofte har en eldre sjåfør. Det er heller ikke overraskende at det er de yngste som er raskest på foten - og som oftest er innblandet i ulykker.

Vi vil neppe få ned ulykkestallene på veiene ved flere fotobokser, nedsatte fartsgrenser eller prikker i førerkortet. Alle disse tiltakene er rettet mot dem som allerede er ansvarsbevisste i trafikken. Fotoboksene virker best på bilister som er ukjente i et område, lokalbefolkningen vet hvor de står. Men det uheldige med boksene er at de påvirker vår adferd. Vi kjører instinktivt saktere forbi for så å gi gass når vi har passert. Dette skaper ikke flyt i trafikken.

Hvis vi går gjennom dødsulykkene vi har hatt i Hordaland dette året, så er det ingen av dem som ville vært unngått ved de tiltakene som myndighetene foreslår. Problemet ligger inne i våre hoder. Hva hjelper det med nedsatte fartsgrenser når de ikke respekteres?

Vi kan heller ikke bygge oss vekk fra trafikkulykkene. Gode veier er ikke ensbetydende med færre dødsulykker. Det er både USA og Tyskland gode eksempler på. Det vi kan gjøre er å forbedre kollektivtilbudet, flere avganger og billigere reiser, helst gratis. Da ville det ikke blitt det presset at alle må kjøre egen bil.

Hvis vi virkelig vil ha ned tapstallene i trafikken, så vi kan ikke bare fortsette med mer av det gamle. Vi må stille strengere krav til sjåførene og deres adferd i trafikken. I dag trenger man for eksempel ikke sertifikat for å eie en bil. Noen kjører uten sertifikat, andre låner ut bilen til urutinerte sjåfører. Man kan kjøre utfor veien, kollidere og knuse bilen uten at en trenger å melde det til politiet. Bilister kan med andre ord være ganske dårlige sjåfører uten at det får konsekvenser. Det blir mer et spørsmål om flaks/uflaks. Hvis ingen blir skadet, så kan man fortsette å kjøre så fort en har skaffet seg ny bil.

Det hadde og gått an å sette større krav til passasjerene. Jeg antar at en del ulykker skyldes at føreren er blitt forstyrret. Mobiltelefonen har øket muligheten for å tilkalle hjelp, men den har neppe gitt oss større trafikksikkerhet. Det burde vært forbudt å snakke i telefon mens man kjører. Ved lovbrudd burde inndragning av sertifikatet vært brukt hyppigere. Det svir mer enn bot for de fleste. Kanskje en av de viktigste årsakene til å ulykkestallene ikke går ned er at vi har for god råd- at det er for billig å eie og kjøre bil?

Jan Nordstrøm

Trykket i Bergens Tidende lørdag 3. august 2002

Vi må tenke offensivt!

 Askøy kommune kan ikke fortsette å skjære ned og skjære ned på tilbudene til barn, eldre og syke.
Vi kan ikke leve med underskudd i 20 millioners klassen. Det er rett og slett demoraliserende for både ledelse og arbeidstakere når kommunale tjenester stadig må kuttes i.

Vi er nødt til å få mer penger inn til kommunekassen - og vi må klare det selv. Det er ingenting som tyder på at den sittende regjeringen har tenkt å komme oss i møte med en hjelpende hånd.

Noen partier tror at bare vi konkurranseutsetter kommunens tjenester, så ordner alt seg. Dette er det ingen grunn til å tro på, for så overadministrert er ikke kommunen at store summer kan spares uten at det går ut over kvaliteten på tilbudene.

De partiene som lover skattelette til folk som har i overflod, er etter min mening direkte uansvarlige. Privatøkonomien vår har aldri vært så romslig som i dag, og regjeringen vil bruke enda mer på skattelette til de rikeste. Dette kan ikke vi godta som ønsker et levedyktig velferdssamfunn.

Vi er nødt til å foreta oss noe som kan få Askøy inn på et spor der vi kan makte de oppgavene folk forventer av kommunen. Vi må snarest innføre skatt på næringsvirksomhet.
Verksskatten er en promilleskatt som vil bety lite for lønnsomheten i den enkelte bedrift, men mye for kommunens tjenestetilbud. Dette vil også komme næringslivet til gode både på kort og lang sikt. Kommunen kan gi bedre tjenester til bedriftenes ansatte og deres familier. Bedre skoler betyr et næringsliv godt rustet for fremtiden. Bedre omsorg betyr også færre bekymringer hos arbeidstakere som er pårørende til pleietrengende. Folk som føler at deres behov for tjenester blir ivaretatt, gjør en bedre jobb. Dette tjener bedriftene på- og hele lokalsamfunnet kommer inn i en god sirkel.

Askøy er en kommune i enorm vekst. Dette har gitt oss utfordringer som det krever ekstra innsats for å klare. Vi kan makte anstrengelsene hvis vi er villig til å bruke de mulighetene vi tross alt har til rådighet. Verksskatt er ingen ny ide. Den har reddet mange kommuner ut av et uføre.

Det kan og være fornuftig å bruke deler av denne inntekten til næringsutvikling, men det viktigste blir at de som jobber med mennesker får lov til å gjøre en skikkelig jobb. Askøy er i dag på defensiven. Det er absolutt på tide å tenke offensivt!


Jan Nordstrøm
Askøy SV

Trykket i Askøyværingen fredag 20. september 2002.

En god fremtid krever forandringer

 Kommuneadministrasjonen og politikerne i Askøy er nå kommet godt i gang med budsjettarbeidet. I løpet av tiden frem til 12.desember skal politikerne bli enige om et budsjett for 2003 samt en økonomiplan som går frem til 2006.
I år har vi skåret kommunens tjenester ned til beinet og for neste år har vi fått i oppgave å redusere driften med ytterligere 21 millioner kroner ( rundt 1000 kr pr innbygger ). En normal reaksjon vil være å si at dette går ikke an, at ingen politikere kan ta på seg et slikt ansvar overfor askøyværingene.

Askøy er en av landets hurtigst voksende kommuner. Det er hyggelig at vår kommune er så attraktiv for unge familier på boligjakt. Og byggesaksavdelingen er muligens vår mest effektive etat. Byggemeldinger effektueres på løpende bånd. Skolene fylles til randen, barnehageplasser er mangelvare, men det er fortsatt kort kjørevei til nærmeste handlesenter.

Isolert sett er det positivt at Askøy oppleves som et godt sted å bo, men etter hvert som tjenestetilbudet innskrenkes, så vil entusiasmen dale og vekstsmertene øke. Vi ser allerede tydelige tendenser til vantrivsel blant barn og unge. Vi kunne gjort noe med det, men det politiske flertallet ser ikke ut til å prioritere trivsel.

I budsjettet er det ikke satt av mye til barn og unge. Fra administrasjonens side er det lagt opp til å redusere kommunens aktivitet med rundt 10 stillinger ( 2 innen sosialtjenesten og 2 på kulturavdelingen ). Vi vet at jo tidligere vi kommer inn med hjelp til barn som har ulike vansker, jo billigere blir det å gjøre noe med det. Jo lenger vi venter, jo dyrere og verre blir det å snu en negativ utvikling.

Flere og flere askøyværinger åpner øynene for at vi må få tilbake en oppsøkende tjeneste blant barn og unge. Tjenesten ble fjernet administrativt av økonomiske grunner, men utbetalingene innen sosialtjenesten og barnevernet tyder ikke på at man har spart noe på å fjerne dem som tross satt med oversikten. Her har velgerne en oppgave å gjøre overfor sine politikere.

I en situasjon der både kommunen og landet for øvrig står overfor store sosiale utfordringer, er det bare helt utrolig at noen kan kreve skattelette. Privat har vi aldri hatt det så romslig økonomisk som i dag, men redselen for renteøkning og inflasjon er så sterk at alle kutt skjer innenfor det offentlige og særlig kommunene rammes hardt.

2003 er et valgår. Innen september må velgerne ta en sjefsavgjørelse over hva som er viktigste sak å kjempe for. Hvis skattelettepartiene fortsatt skal få sitte med makten, så blir konsekvensen at det offentlige snart ikke vil være i stand til å ta vare på verken menneskene eller de materielle verdiene i samfunnet. Hvis man derimot mener at vi fortsatt trenger et godt velferdssamfunn, så har man heldigvis andre valg:

Vi kan nemlig løse problemene hvis vi vil, men da må velgerne for eksempel akseptere at vi innfører verkskatt. Den vil kunne gi vår kommune rundt 12 friske millioner i året etter en gradvis opptrapping. Dette vil ikke være noen stor belastning for bedriftene, men det skal ikke mye fantasi til for å forstå at dette ville lettet trykket på kommuneøkonomien.

Jan Nordstrøm
Askøy SV

Trykket i Askøyværingen fredag 8. november 2002.