|
Noen hevder at et varmt måltid vil gi bedre læring i skolen,
enkelte tror at vi kan lære av Finland, somme
påstår at de nasjonale prøvene kan heve
kvaliteten på undervisningen, andre mener at vi
først må få bukt med bråk og uro før formkurven
kan stige - og regjeringen går inn for verdens
beste skole!
I
Norge
kan vi kun bli best på norsk skole. Det er så
store kulturforskjeller mellom landene at det
både er umulig og ulogisk å sammenligne
systemene.
Den frustrasjonen
som svake norske resultater på PISA
(Programme for International
Student Assessment)
- undersøkelsene
førte med seg, har ikke vært bra for landet.
Til
tross for at vi har et av verdens best
organiserte samfunn, teknologisk velutviklet med
en solid økonomi, sosial trygghet og lav
arbeidsledighet, så får vi beskjed om at vi ikke
er gode nok på skole? Mange av forutsetningene (
kreativitet, empati, praktiske og sosiale
ferdigheter osv.) for å kunne skape et dynamisk
samfunn blir overhodet ikke forsøkt målt.
Så lenge vi har
drevet skolevirksomhet, så har vi formidlet av
kunnskaper. Så kom Kunnskapsløftet og store
reformer som skulle endre skoleverket,
men
resultatene har uteblitt.
Alle
kan ikke bli like gode teoretikere uansett hvor
god undervisning som gis. Og vårt samfunn
trenger variasjon i talenter. Det som har skjedd
de siste årene har medført at interessen for
praktiske fag er kraftig redusert. Det er ikke
kult å være god i sløyd. Mangel på norske
håndverkere har resultert i at vi må importere
arbeidskraft fra Polen og Baltikum.
For noen byggherrer har
dette betydd behagelige priser, men på sikt
uthuler det hele arbeidslivet og
yrkesfordelingen her hos oss. For at vi skal
komme ut av denne bakevjen, så trenger vi ikke
tenke nytt, men ta vare på det som engang
fungerte.
Vi har lett for å snakke om
skolen isolert, men skolen er en del av
samfunnsutviklingen og følger de trender som er
der. Det betyr at de negative tendensene vi ser
i samfunnet, også kommer inn i klasserommet.
Elevene er ikke mer bråkete på skolen enn hjemme
og ute, men det blir så tydelig i et klasserom
der man trenger minst mulig konflikter og mer
arbeidsro.
Vi må ikke stirre oss blinde på PISA- rapportene, vi må snarest kutte ut
de nasjonale prøvene og la være å sammenligne
oss med Finland. Vi må satse på matpakken og den
naturlige nysjerrigheten. Vi må la skolen bli en
utfordrende arena der det er mulig også å slå
seg. Vi må gi plass for mer fysisk aktivitet på
alle trinn.
Vi må glemme datamaskinen
som et vidundermiddel for læring. Den er en
erstatning for blyant og papir, lyd- og
bildemedier, leksika og oppslagsbøker. Den er et
fantastisk arbeidsredskap, men den kan forstyrre
like mye som den kan fremme læring! Tavle og
kritt er fortsatt de beste hjelpemidlene en
lærer har. Det hadde vært flott med en
elektronisk tavle, men den vil aldri kunne måle
seg med den tradisjonelle i enkelhet og
funksjonalitet.
Den beste skolen vi kan få er den som tar vare på tradisjoner, er våken
for ny kunnskap og viser respekt for menneskenes
ulike evner, egenskaper og behov.
Jan
Nordstrøm
Lærer
som gleder seg til nytt skoleår
|
