INNLEGG 2008

Farvel til SV som miljøparti?

 
   Både som naturverner og tidligere SV-medlem er det skuffende at partiet vil gir Framo AS blankofullmakt til å forsyne seg så mye de vil av landbruks-, natur- og friluftslivssonen  mellom det vedtatte industriområdet og bebyggelsen i Krokås-feltet. Å være positiv til  Framo på Horsøy betyr ikke det samme som at alle bedriftens ønsker skal oppfylles. Vi skal også ta hensyn til de som allerede bor i området.  

    Å nevne lukten fra sildemeldagene virker ganske søkt. Det er ingen som har anklaget Framo for å forurense, men det er nå heller ikke det det dreier seg om, men å beholde en naturlig buffersone mellom industri og bebyggelse og at jordbruksareal fortsatt skal være det. Det kan også handle om matvaresikkerhet.

   Jeg hadde håpet at en bedrift som satser på fremtiden også kunne være mer  fremtidsrettet i sin arealutnyttelse. Det vi hittil har sett virker utrolig tradisjonelt og fantasiløst. Jeg synes det er ganske arrogant å satse på ekspropriasjon av store arealer når man kunne gått inn i fjellet og fått all den plass man måtte trenge i tillegg til den sikkerhet bedriften synes er så viktig.

   Jeg vil særlig anbefale SV å oppmuntre bedriften til å bruke sine kunnskaper konstruktivt  slik at Rosnes slipper å møte seg selv og velgerne i døren.

Jan Nordstrøm
Kleppestø

  05.04.08 Trykket i AV 110408

Trist utvikling på Askøy

 
    Etter at Høyre og Frp kom til makten har mye på Askøy gått i nedoverbakke. Men slik fungerer demokratiet, velgerne ga disse partiene flertall og nå gjør de det de sa de skulle gjøre. Likevel  kommer det noen overraskelser både i form av tidligere vedtak som blir satt til side og nye prosjekter  som dukker opp. Jeg tviler på at det er lovlig å sette en strek over Follese barnehage slik flertallet nå har gjort. Selv flertallspartiene har et arbeidsgiveransvar og jeg vil anta at i hvert fall noen av de styrende har en smule evne til empati og forståelse for andre enn seg selv.

   I forbindelse med akkurat denne barnehagen så sitter jeg her med svært mange spørsmål. Vi hadde engang et godt prosjekt med ungdomsskole, sykehjem, barnehage og boliger for vanskeligstilte i Skogen, men så kom noen frem til at infrastrukturen ble for dyr. For dyr for kommunen, men ikke for private? Med tanke på hva vi har bygget ut på Askøy av høytliggende byggefelt, har jeg aldri forstått hvorfor akkurat dette prosjektet skulle bli så uoverkommelig i pris!

   Og nå foreslår man å bygge nytt sykehjem på tomten til lensmannskontoret?  Selv om eiendommen er eid av en god venn av Frp, virker det helt håpløst å bygge et nytt sykehjem her. Askøy trenger nye lokaler til voksenopplæringen og dette bygget er jo som skreddersydd til det formålet. Det er ikke rart at folk begynner å tvile på motivene og bakkekontakten til de som styrer Askøy nå. Her er mye som skurrer, men jeg er så naiv at jeg håper at Høyre og Frp forstår at hvis du setter en bil som tross alt går fremover, i revers, så ødelegger du girkassen!

Jan Nordstrøm
Kleppestø   13.04.08 Trykket i AV 18.04.08

Nasjonale prøvelser II

 
  Så har det skjedd igjen: Resultatene av de nasjonale prøvene som ikke skulle brukes til å rangere skoler, er brukt av mediene til nettopp det.  I stedet for å skrive hvilken ressurssløsing de nasjonale prøvene er, så har mediene bare latt regnearkene sortere skolene matematisk, man har ikke prøvd å gå bakom tallene for å finne ut hvorfor det blir som det blir.

  Hvis jeg ville at mine elever ( som faktisk gjorde det bra ) skulle få en vinnerskåre, så hadde jeg jo jobbet for det.  Jeg kunne og ha vært ”snill” når jeg rettet prøvene slik at flere elever kom på det saliggjørende nivå 3. Jeg er imponert over at ikke flere lærere har latt seg friste til ”å pynte litt på tallene” når de visste de ble presentert i både VG og lokalavisen. Og hvorfor skulle den enkelte lærer rette sine egne prøver? Jo fordi da ble det gratis. Lærerne fikk ikke noe ekstra for ekstraarbeidet. Og siden vi er ansvarlige overfor våre elever, så kuttet vi heller ikke ut noe annet.

  Noe av det mest skuffende med den nåværende regjeringens skolepolitikk, var at de ville fortsette med de nasjonale prøvene. Jeg ser ingen forskjell på Clemets tester og Solhjell sine. Det er samme sløseriet med tid og krefter.

  Hvis målet er å forbedre norsk skole, så må det gjøres på individnivå. Det hjelper lite hvis jeg sammenligner mine elever med andre enn dem selv. Vi lar oss verken skremme eller inspirere av at noen østlendinger som driver ”Teaching for the test”!

Jan Nordstrøm
Kleppestø

 Sendt til BT 161108, men de hadde så stor pågang at de ikke hadde plass til det, så det kan KUN leses her!

PC eller blyant? Ja, takk!

   Jeg synes det er fint at BT setter søkelyset på ressursbruken i skolen – og andre steder. Akkurat nå har avisen jobbet med investeringer i datautstyr i skolen og bruken av dette. Og de har funnet frem til eksperter som ikke tror at elevene lærer mer, men helst mindre ved databruk. BT har også snakket med lærere og elever som er positive til PC bruk i undervisningen.
 
   Med bakgrunn  i en lang karriere i skolen, vil jeg si at alle har rett. Det er vanskelig å tenke seg en skole uten datapark, men samtidig så må vi ikke glemme tavle og kritt – og blyant.
Hva elevene lærer derimot er avhengig av helt andre faktorer. Den viktigste heter motivasjon - og her er det mange som sliter. Men det er også her at datamaskinen kommer mest positivt inn, som motivasjon for læring. Jeg har aldri trodd at elevene lærer mer når de bruker datamaskiner, men de kan ikke få digital kompetanse via blyanten. Og digitale ferdigheter trenger alle. Datamaskinen er kommet for å bli!  Dessuten lærer man ikke så mye med blyanten heller. Med blyanten skriver og tegner man. Den er et viktig arbeidsredskap akkurat som arbeiderens spade. Og på samme måte som om vi sammenligner spade og gravemaskin, så kan man få gjort mer med en gravemaskin, hvis man behersker redskapet og graver på rett sted!

  Jeg tror ikke man skal stille så mange spørsmål omkring datasatsingen. Vi kommer ikke utenom. For meg er det viktigst at jeg som lærer har redskapet. Det burde vært en elektronisk tavle, lydutstyr og et mindre antall pc-er i hvert eneste klasserom. Egne datarom mener jeg er nesten bortkastet. Data må være en naturlig del av alle timer ellers vil det ikke fungere.

  Det jeg savner mest i skolen er elever som er motiverte til å lære og som kan lytte. Jeg tror at læreren bør være tydeligere som kunnskapsformidler. Hadde alle klasserom vært utstyrt med høytalere i rommets hjørner og lærerne brukt trådløs mikrofon, så hadde alle elevene hørt bedre og det hadde blitt lettere å holde fokus på stoffet. Det er enklere å få ro ved jobbing på datamaskin, men det er mye verre å få elevene til å jobbe med det de skal. Datalæring mangler et av de viktigste elementene i læreprosessen, de sosiale omgivelsene. Det er ikke uten god grunn at man i hundrevis av år har samlet elevene i klasser!

Sendt til BT 140608 Trykket i BT 140708 ( Frankrikes nasjonaldag )

Hva er det rette bildet?

 
  I vurderinger  av den politiske situasjonen  blir det ofte tatt for gitt at vi vil få et regjeringsskifte ved valget i 2009. Grunnen skal være at regjeringen ikke har levert hva den lovet i Soria Moria-erklæringen i 2005. Min problemstilling er om vi har noe bedre alternativ?  Det er alltid fristende å bytte ut en leverandør som ikke leverer topp kvalitet, men hva når alternativet er mye dårligere, ja, beint fram uspiselig?

  Norske politikeres største problem er feigheten. De våger ikke å si til velgerne at det koster å drive et samfunn. Det blir sagt at norsk skole gir for dårligere resultater i forhold til investeringene. Jeg har jobbet i skolen i snart tretti år og det har vært en rivende utvikling i hjelpemidler og dagens lærere river ikke ørene av elevene. Samtidig har elevene forandret seg i retning av å være mer læreuvillige. Og svikter motivasjonen, ja, da skal det mye penger til for å rette opp skeivhetene.

  Hvis vi ser på skolebyggene, så ble de tidligere vedlikeholdt. I vår tid bygger vi med ”vedlike-holdsfrie” materialer og sløyfer utgiftene med å ta vare på det vi har bygget, en utvikling som sannsynligvis skyldes at vi gjennom oljen har fått for god råd. Vi planlegger heller nytt enn å ta vare på det gamle! Den private velstand har nådd et toppnivå. Dette ser vi tydelig når noen sliter med å betale boliger i fire, fem millioners klassen, boliger som vanlige folk ikke bygget for tretti år siden fordi de ikke hadde råd!

  Og når alle signaler tyder på at vi må redusere det private forbruket for å få råd til å finansiere et trygt og godt samfunn, så seiler Fremskrittspartiet opp som gallup-topp. Vi vil helt sikkert overleve fire år med Frp-styre, men vi bør ikke prøve det hvis vi kan unngå det. Vi finner ikke mange økonomer blant Frps medlemmer ( ikke mange lærere heller ). Det er ikke rart for deres politikk står sterkt i strid både med sunn økonomi og samfunnskunnskap generelt.

  Grunnen til at Frp har gått så sterkt fram de siste årene, skyldes ikke at de har utviklet en god politikk, men at folk har for store forventninger til de regjeringspartiene og ikke vil innse at det må koste å leve i et velorganisert samfunn. Og at vi ikke kan løse dette via oljemilliardene, men kun gjennom redusert kjøpekraft, altså mer skatt og avgifter. Dessverre klarte Anders Lange og hans etterfølgere å gjøre det stuereint å ville ha mye uten å måtte betale for det!

  Jeg vil derfor anbefale mine medborgere, både for vårt eget og landets beste, å sørge for at den nåværende regjeringen får fortsette. De har ikke gjort en god jobb, men de har gjort den beste!

  Jan Nordstrøm

  Innlegget ble sendt til BT 021008, men de fant ikke plass pga stor pågang.

Greie gutter driver ikke med hærverk!

 
 I forbindelse med avsløringen av en hærverksbande i Åsane, uttaler en lokalpolitiker ( Jarl Høva ) at det egentlig er greie gutter, men at politikerne ikke har gitt dem et godt fritidstilbud! Du snakker om å frata mennesker ansvar for egne handlinger. De fleste av oss har vokst opp uten å bli oversvømt av kommunale tilbud, men vi knuste ikke alt på vår vei eller sprutet initialene våre på hver en vegg!

 Det er en farlig utvikling hvis alt galt skal bli unnskyldt med at det er andres feil. Vi som jobber med barn opplever oftere og oftere at ungene skylder på andre når de blir tatt i å gjøre noe galt. Barn som vokser opp i dag har større muligheter enn noen gang til å gi seg selv en positiv fritid uten å være organisert. Mulighetene til å kunne lytte til musikk, se film, lage egne nettsider eller trykksaker er enorme. De ungdommene som velger hærverk som fritidssyssel bør ikke møtes med annet enn forakt og regningen for ødeleggelsene.

 Trykket i BT 19. november 2008

Nasjonale prøver: Strupetak på den gode skolen!

 
  Tre runder med nasjonale prøver ( NP ) har vist oss at vi ikke treffer godt nok den ”blinken” som OECD (Organisation for Economic Co-operation and Development ) har lurt oss til å lage.  I stedet for å prøve å finne ut hva som er feil med ”blinken”, så skulle alle kreftene vært brukt på å motivere og skape gode holdninger til kunnskap hos den enkelte elev. Det er ikke lett i et velstandssamfunn, men det er absolutt mulig!

  Dagens elever er utrolig vitebegjærlige og det er helt fantastisk hva som befinner seg i hodene hos en klasse. ”Klassehjernen” er det beste tegnet på at læring foregår - og det i stort monn! Hadde vi i stedet brukt NP- ressursene til å lage moderne undervisningsopplegg, så hadde vi kommet lange skritt videre til å bli enda bedre!

  I stedet for å sette skrivebordspedagoger til å lage dårlige tester, så burde politikerne kikket ut av vinduet og sett et samfunn som fungerer godt på et høyt teknologisk nivå. Det er ingenting i praksis som tyder på at vi er dummere enn andre nasjoner!
At noen finner ut at vi står på u-landsnivå skyldes mer manglende indikatorer og dømmekraft enn realiteter!

  De nasjonale prøvene er den største sløsing med tid, penger og intellektuelle ressurser som noen gang er gjort i norsk skole! 
Vi må slutte med disse hensiktsløse testene før de virkelig setter oss tilbake som kunnskapsnasjon!

Jan Nordstrøm
Kleppestø

Sendt til BT 30. november 2008

Vi får akkurat den skolen vi er villige til å betale for

 
 Jeg blir oppgitt når jeg må forholde meg til det massive negative fokuset som har vært på askøyskolen den siste tiden.  En får inntrykk av at alt er elendighet og man overser alt det positive arbeidet som gjøres fra elever, lærere og foreldre. Til tross for magre ressurser så utvikles det både gode og kunnskapsrike elever  i skolene på Askøy.  Jeg vil påstå at vi har en etter forholdene en solid grunnskole på Askøy, men den vil nok ikke bli verdens beste med det første:

  Askøy kommune styres i dag av Høyre og Fremskrittspartiet, de to partiene som har minst peiling på skole, og som i årevis har levd på  et mantra om at vi har verdens dyreste skole, underforstått at vi sløser bort penger.  Disse to partiene har ikke forutsetninger til å skape den gode skolen. For å få det til må man ha oppdaterte kunnskaper om dagens elever. Det som er synd er at de som vet hvordan vi kunne gjort skolen enda bedre, ikke er villige til å ta konsekvensene av sine kunnskaper.

Ingen partier har våget å innføre eiendomsskatt  av redsel for å miste velgere. Det er trist fordi eiendomsskatt både ville gjort folk mer realistiske i sine byggeplaner og gitt kommunen de inntektene vi må ha for å kunne å gi de beste tjenestene.. Resultatet blir at vi i dag ikke har økonomi verken til den tilpassede undervisningen elevene burde hatt, de læremidlene vi skulle brukt eller godkjente skoleanlegg i alle kommunens kretser. Mye er bra, men ikke godt nok!  Folk kan selvsagt si at staten burde betalt mer, men det er nå engang slik at skal man få mer, må man betale for det ved redusert privat kjøpekraft. Jeg tror det hadde vært fornuftig at staten hadde ansvaret for all utdanning, men det hadde ikke blitt billigere! Kvalitet koster!

Utdanningsforbundet burde også roe seg noen hakk. Det er ikke noen spore verken til økt innsats eller for å stå lengre i yrket når en bare hører elendighetsbeskrivelser. Vi trenger engasjerte lærere og vi trenger nyrekruttering. Det går an å få gjort mye med en spade selv om en ønsker seg en gravemaskin.
 
 Når det er sagt så vil jeg be folk om å slutte å anklage politikerne. De som stemte på Høyre og Fremskrittspartiet gjorde det ikke for å få en bedre skole antar jeg. De som stemte på de andre partiene var heller ikke villige til å avse mer penger til det offentlige, så konklusjonen må bli: Folk har seg selv å takke for at de ikke får den skolen de tror de vil ha. Skal vi komme videre må velgerne si: - Ja, vi er villige til å ofre noe av vår velstand for å få verdens beste skole ( på Askøy)!

Jan Nordstrøm
Lærer og uavhengig sosialist

Trykket i Askøyværingen fredag 15. februar 2008

Leksehjelp - en fallitterklæring!

 Jeg ble overrasket da jeg hørte at utvalget for oppvekst og levekår enstemmig hadde gått inn for å la Røde Kors gi tilbud om leksehjelp til alle elever (som trenger det?). Den forrige komitéen sa nei til tilbudet både av økonomiske og pedagogiske årsaker, og det er selvsagt greitt at et nytt flertall tar opp saken på nytt. Men er det en god ide?

Jeg mener at å gi leksehjelp til større deler av elevmassen er en fallitterklæring, både for foreldre og skole. Og det sies i klartekst: Leksehjelpen skal gis et annet sted fordi skolen oppleves negativt. Hvis dette er riktig, så trengs det noe helt annet enn leksehjelp og da må politikerne ta tak både i skolen og foreldrene, og tvinge dem til å ta mer ansvar. Personlig synes jeg at lekser burde vært unngått, at arbeidet ikke skal tas med hjem, men det forutsetter at elevene jobber på skolen, og der sliter vi, for det er mange som jobber lite og får tilsvarende mye å ta igjen på fritiden.  Er det disse elevene som skal få leksehjelp? De som av ulike årsaker tenker på helt andre ting enn faget i timene? De som kommer fra hjem der de voksne svikter? Og hva med personvernet og taushetsplikten? Har man tatt høyde for det og politiattest til dem som skal gi hjelpen?

Opplæring og oppdragelse er et foreldre- og læreransvar og det er de som skal gjøre jobben, ikke Røde Kors eller andre kors for den saks skyld. Jeg synes det er flott at pensjonister tar seg tid til å gi barn voksenkontakt, for det ser ut til å være et umettelig behov. Lærerne blir nesten spist opp av ungene, så her kan frivillige voksne komme inn som medmennesker, men lekser: Det skal foreldrene ta seg av i samarbeid med skolen – og vi finner løsninger til de hjemmene som ikke makter det! Jeg håper at de foreldrene som klarer å følge opp sine barn fortsatt får lov til det, at ikke leksehjelpen blir så populær at ungene forlanger å få Røde Kors -hjelp! Og hvis det er slik at Røde Kors på død og liv skal inn i skolen, så kan de hjelpe oss med å passe på elevene i friminuttene!

 Jan Nordstrøm
 Entusiastisk lærer

 Trykket i Askøyværingen 25.01.08              Svar fra Richard Nilsen, forelder i Askøyværingen 01.02.08:

Uansvarlig historieløshet?

Jeg syntes Kleppestøkaien var et grått og trist område. Men det var før jeg fikk se modellen for vinnerutkastet til NCC. Plutselig ble dagens  Kleppestø  et vakkert syn, for makan til historieløshet og planlagt vandalisme skal man lete lenge etter. Nå håper jeg at Askøys politikere ser tragedien i forslaget og sier et tydelig nei.

Omtrent alt er galt med dette forslaget. Å rive Rådhuset er et hån mot dem som bygget både huset og kommunen. Selv om Rådhuset er gått ut på dato, så er det ikke noe problem å drive administrasjonen fra flere lokaliteter. Det er kanskje en fordel også. Man river ikke et rådhus, like lite som man river andre signalbygg. Både Brekkehuset og Rundetårnet er viktige bygg i vår lokale identitet.

Det er også helt feil å bruke offentlige arealer til boligformål og dette skaper i tillegg konflikter mellom brukerne ( jfr Verftet i Bergen i badesesongen!)  Å legge en svær marina i åpningen ut mot fjorden er i verste fall malplassert, men også et feil signal i miljødebatten.

Jeg vil påstå at å bygge ut Kleppestøkaien etter den presenterte modellen, vil være noe at det verste dagens politikere kan gjøre mot fremtiden for vårt kommunesenter.  Jeg er både skuffet og overrasket over at det er så liten motstand fra politikerhold og at publikum ikke skriker et høyere varsko. Men det er heldigvis ikke for seint å snu!

Jan Nordstrøm
Glad i Kleppestø slik det er


Sendt til AV 080608 Trykket i AV 100608.

Politisk grums?

  Frp ønsker et samfunnssystem der staten skal sørge for fire-felts veier, billig bensin, et solid forsvar og god pleie av eldre og syke.  Ellers skal hver og en bestemme over sin økonomi og skjebne. Frp har gjort det stuerent å ville ha mye uten å betale for det. For tretti år siden var jeg en av dem som mente at Frp måtte bli en døgnflue fordi partiet var så til de grader tilbakeskuende, surmulende og fjernt fra velferdsstatens solidaritetstenkning. Når likevel nærmere en fjerdedel av folket stemmer på partiet, så er man nødt å ta det på alvor i et land som fortsatt ønsker å være folkestyrt.

  Hvis vi skal diskutere Frp så kommer vi ikke utenom en liten rasismedebatt. Her om dagen skrev religionsforsker Hanne Nabintu Herland et aktuelt innlegg om det rasefokuserte Norge. Det er mulig at Herland stemmer på Frp, men det er også stor mulighet for at hun ikke gjør det, men derimot ser logikken i at stigmatiseringen av partiet får ”trollet” til å vokse. I Norge i dag er det også slik at hvis du er kritisk til norsk innvandringspolitikk, så er du enten Frp-tilhenger eller rasist.

  Og Herland fikk svar på sitt kritiske innlegg av Sverre Bungum som i sterke og ironiske ordelag slakter hennes kronikk uten å gripe fatt i det folk opplever: En positiv forskjellsbehandling av innvandrere. I motsetning til fastboende trengende, så får flyktningene hus og et rimelig godt livsopphold. På Askøy har man kjøpt fine boliger til denne gruppen, men man bygger ikke boliger for vanskeligstilte nordmenn. Dette er selvsagt en politikk som gir mye til Frp fordi det er så åpenbart feil. Og folk flest orker ikke ta opp kampen. De stemmer Frp i håp om at dette partiet skal ordne opp i urettferdigheten. Det kommer selvsagt ikke Frp til å gjøre, men det vet man ikke før det er for sent.

  Jeg tror ikke det finnes mange innvandrere som lever på fattigdomsgrensen. I tillegg koster deres skolegang mye mer fordi de også skal ha morsmålopplæring. Det blir sagt at dette fremmer læringen av norsk, men det er det få andre lands myndigheter som tror. Ellers i verden så må man lære seg språket i landet f. eks. for å få statsborgerskap.

  I Norge er det dessverre slik at statlig ”giverglede” og næringslivets skepsis til innvandrere, gjør at vi er kommet inn i en ond sirkel. Innvandrernes ressurser blir ikke utnyttet, det blir større utgifter for samfunnet og Frp får flere velgere. Vi kommer ikke ut av denne sirkelen hvis vi ikke godtar at det er gjort feil, og at Frp kan ha rett i deler av sin kritikk uten at det betyr at de vil føre en politikk som tjener folk flest!

  Jan Nordstrøm
  Kleppestø

Trykket i BT 030708

Lost Forever Weekend??

 
Det er er ikke mange arrangementer som har trukket tusenvis av ungdom i alle aldre til Askøy. Lost Weekend har som festival vært en suksess, men økonomisk har den ikke vært bærekraftig. Det har vært for mange ”skjær i sjøen” for et urutinert ”mannskap”. Jeg er faktisk ganske imponert over at festivalen har eksistert i åtte år til tross for all motvinden.

  Nå ser det mørkt ut, festivalen  er konkurs og det er ingen redningsmenn i sikte. Mange politikere i Askøy har vært positive til festivalen, men de styrende vil ikke betale gjeld. Høyre og Frp sier at vi som styrte i forrige periode bare gav 136.000 kr. Det er sikkert rett, men de som sitter nå har ikke gitt en krone! Det er ikke mye ære i å bevilge en million over to år hvis man stiller slike krav til utbetaling at man vet at pengene aldri kan utbetales! Høyre og Frp burde være flaue over sine handlinger. I 2006 var det forslag i Formannskapet om å bevilge ytterligere 200.000 kr til Lost Weekend, men dette ble nedstemt av Høyre og Frp med god hjelp av en Krf representant som ikke syntes noe om slike festivaler.

  Og når politikerne gir støtte til et tiltak, så er det jo for at man skal unngå gjeld. Hva er da forskjellen på å nedbetale gjeld hvis man virkelig ønsker at festivalen skal leve? Når ordfører Hanselmann sier at det ligger penger og venter på dem som vil drive videre etter konkurs, så er det både hyklerisk og uansvarlig. Skal man oppmuntre til konkurs? Frp har forresten aldri
gjort noe positivt for ungdommen på Askøy. De har alltid sett etter problemene, aldri mulighetene, nå har de en gylden anledning til å gjøre noe med det!

 Jeg er glad for at jeg har fått være med på åtte festivaler. Det har vært utrolig spennende og opplevelsesrikt å være frivillig på Lost weekend og få høre så mye god ( og mindre god musikk! ) sammen med så mange glade mennesker. Det er synd at de som kan redde festivalen ikke ser at ungdom har bruk for mer enn ballbinger!

 Men jeg håper fremdeles på at jeg kan gi mitt bidrag tre dager i august 2009!

  Jan Nordstrøm

Ingenting er gratis!

   Helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hansen har tenkt høyt at narkomane som er avhengige av heroin, skal få stoffet gratis for at de skal slippe et liv i fornedrelse, kriminalitet og prostitusjon. Gunn Vivian Eide fra Venstre følger opp og argumenterer blant annet med at vi ville ikke nektet en kols-pasient medisin selv om han ikke sluttet å røyke. Nå ser jeg en forskjell her for tobakk er lovlig, det er ikke heroin.  I Sveits og Nederland har man prøvd utdeling av heroin på resept og det skal ha gitt gode resultater i form av færre overdosedødsfall. Jeg tviler på at alle statistikker er blitt bedre: I Sveits er det flere som blir tatt for ruspåvirket kjøring ( 6.4%) og dødeligheten i trafikken er høy, 370 drepte i 2006 ( kilde: Wikipedia )

   Jeg tror også at vi får mindre kriminalitet ved å avkriminalisere det som i dag er ulovlig, men det er ikke veien å gå. En narkoman får ikke et bedre liv selv om det han driver med var tillatt.  Nå vil de som snuser på gratis heroin si at det ikke dreier seg om legalisering.  Men for å få tak i stoff til alle som trenger det, vil det kreve at en viss produksjon av opium legaliseres. Da har vi også havnet i et etisk minefelt. Ingen av de som har stått frem har ønsket å lovliggjøre narkotika, men da blir også deres tankegang mindre logisk.

  Samfunnets største utfordring ligger ikke i å behandle narkomane, men å hindre at flere blir det. På samme måte som det er vanskelig å hindre selvmord, så må det investeres i et samfunn som er så godt at flere mennesker velger livet.  Det er et feilt signal å gjøre det lettere å være rusavhengig. På samme måte som vi gjør alt vi kan for å stoppe en selvmordskandidat, bør vi gjøre akkurat det samme med en narkoman.

Jan Nordstrøm  
Kleppestø

Trykket i BT lørdag 27. desember 2008