|
Også i middelalderen betydde nok kjærligheten
en del når folk valgte å dele livet sammen. Men ofte var ekteskapene
arrangerte av fedrene, ikke sjelden allerede mens de to som skulle
leve sammen fremdeles var barn.
Forlovelse
ifølge Undset
Slik foregikk en forlovelse (et håndsalet festemål) mellom barn i
Sigrid Undsets bok om Olav Audunssøn: De to barna ble leiet fram
på gulvet til åren mens gjestene stod i en ring rundt dem.
Pikens far tok datterens hånd og la den i guttens. De to fedrene bandt
deretter avtalen med håndslag, og gutten satte en gullring på pikens
finger. Pikens mor ga datteren sin et horn med drikke og bød henne å
drikke sin festemann til, og begge barna drakk av hornet. Gutten ble så
bedt om å kysse sin festemø.
 
Romantiske miniatyrer fra Europa. Bildene
er hentet fra Heidelberger Liederhandschrift fra begynnelsen av
1300-tallet.
Bestemmelsesrett
ved 14
Folk som var festet til hverandre av foreldrene da de ennå var barn,
kunne når de var myndige (fjorten vintre) selv lyse for sin sogneprest
at de ville ha «handelen» gjort om. Men da måtte begge gå til ed om
at hun var «ren og skjær mø for ham», dvs at de ikke hadde vært i
seng sammen. Om de ikke kunne sverge på dette, var det "concensus
matrimonialis", dvs at de faktisk i gjerning hadde samtykket til
sine foreldres råd. Om de så siden ektet en annen, godvillig eller ved
tvang - var det hordom.
Lysning
Et giftermål skulle lyses i sognekirken tre messedager. Om bruden og
brudgommen var barn, ble dette gjort av den enes far med vitner. Før de
holdt bryllup skulle det også være brudemesse, da leste sognepresten
brudemessen før bruden skulle gies bort.
Ved inngåelsen av ekteskapet ble paret
plassert i seng sammen i vitners nærvær. Vanligvis sov man nakne. Dette
bildet er fra rådhuset i San Gimigniano, Italia, fra 1200-tallet, i et
rom som trolig ble brukt i sammenheng med vielser.
Slektens
makt
En beiler måtte gå til pikens frender og be om hennes hånd. Giftet en
kvinne seg mot sin fars, brors eller mors råd, hadde hun forspilt all
rett til arv, ætten hadde nemlig en sterk posisjon. En enke kunne gifte
seg med den hun ville etter en frendes råd. Var foreldrene til piken død,
overtok slekten plikten til å være giftningsmenn for henne.
Bryllup
Ordet bryllup beskriver den tilstrømming av deltakere og tilskuere som
fulgte med når bruden ble ført til sitt nye hjem.
Flere steder var det vanlig at hele selskapet fulgte brud og brudgom
like til ektesengen når ekteskapsfesten endelig var slutt.
Et av de ytterst få norske
middelaldergårdene som til nå er arkeologisk undersøkt, lå på den vesle
øya Lurekalven like nord for Lygra i Lindås, Nordhordland. Det ser ut
til at gården ble ryddet i yngre jernalder, kanskje noe før 800, og at
den var i drift fram til midten av 1300-tallet. Da ble den forlatt,
trolig som følge av folketapet i forbindelse med Svartedauden. Det er
funnet spor av tre gårdshus. Til venstre fjøs og løe i ett hus. Bak til
høyre et hus med bu, stue, eldhus, og kanskje også en skykkje med
smie/verksted i den høyre enden. Den vesle bygningen i forgrunnen til
høyre hadde også ildsted og kan ha vært en stue eller et eldhus.
Tegning: Eva Gjerde.
|