Kjærlighet og ekteskap

- Startside
- Kjærlighet og ekteskap
- Tro og overtro 
- Svartedauden
- Forbrytelse og straff
- Pilegrimer

- Seksualitet og synd
- Sykdom og behandling
- Helgener
- Kongen, adelen og folket
- Riddere
- Historiske hendelser
- Diverse om middelalderen

- Middelaldersk ordliste
- Linker til andre sider
- Kilder
- Puslespill
- Gjestebok
















Også i middelalderen betydde nok kjærligheten en del når folk valgte å dele livet sammen. Men ofte var ekteskapene arrangerte av fedrene, ikke sjelden  allerede mens de to som skulle leve sammen fremdeles var barn. 

Forlovelse ifølge Undset
Slik foregikk en forlovelse (et håndsalet festemål) mellom barn i Sigrid Undsets bok om Olav Audunssøn:  De to barna ble leiet fram på gulvet til  åren mens gjestene stod i en ring rundt dem. Pikens far tok datterens hånd og la den i guttens. De to fedrene bandt deretter avtalen med håndslag, og gutten satte en gullring på pikens finger. Pikens mor ga datteren sin et horn med drikke og bød henne å drikke sin festemann til, og begge barna drakk av hornet. Gutten ble så bedt om å kysse sin festemø.


Romantiske miniatyrer fra Europa. Bildene er hentet fra Heidelberger Liederhandschrift fra begynnelsen av 1300-tallet.

Bestemmelsesrett ved 14
Folk som var festet til hverandre av foreldrene da de ennå var barn, kunne når de var myndige (fjorten vintre) selv lyse for sin sogneprest at de ville ha «handelen» gjort om. Men da måtte begge gå til ed om at hun var «ren og skjær mø for ham», dvs at de ikke hadde vært i seng sammen. Om de ikke kunne sverge på dette, var det "concensus matrimonialis", dvs at de faktisk i gjerning hadde samtykket til sine foreldres råd. Om de så siden ektet en annen, godvillig eller ved tvang - var det hordom.

Lysning
Et giftermål skulle lyses i sognekirken tre messedager. Om bruden og brudgommen var barn, ble dette gjort av den enes far med vitner. Før de holdt bryllup skulle det også være brudemesse, da leste sognepresten brudemessen før bruden skulle gies bort.   


Ved inngåelsen av ekteskapet ble paret plassert i seng sammen i vitners nærvær. Vanligvis sov man nakne. Dette bildet er fra rådhuset i San Gimigniano, Italia, fra 1200-tallet, i et rom som trolig ble brukt i sammenheng med vielser.

Slektens makt
En beiler måtte gå til pikens frender og be om hennes hånd. Giftet en kvinne seg mot sin fars, brors eller mors råd, hadde hun forspilt all rett til arv, ætten hadde nemlig en sterk posisjon. En enke kunne gifte seg med den hun ville etter en frendes råd. Var foreldrene til piken død, overtok slekten plikten til å være giftningsmenn for henne. 

Bryllup
Ordet bryllup beskriver den tilstrømming av deltakere og tilskuere som fulgte med når bruden ble ført til sitt nye hjem. 
Flere steder var det vanlig at hele selskapet fulgte brud og brudgom like til ektesengen når ekteskapsfesten endelig var slutt. 


Et av de ytterst få norske middelaldergårdene som til nå er arkeologisk undersøkt, lå på den vesle øya  Lurekalven like nord for Lygra i Lindås, Nordhordland. Det ser ut til at gården ble ryddet i yngre jernalder, kanskje noe før 800, og at den var i drift fram til midten av 1300-tallet. Da ble den forlatt, trolig som følge av folketapet i forbindelse med Svartedauden. Det er funnet spor av tre gårdshus. Til venstre fjøs og løe i ett hus. Bak til høyre et hus med bu, stue, eldhus, og kanskje også en skykkje med smie/verksted i den høyre enden. Den vesle bygningen i forgrunnen til høyre hadde også ildsted og kan ha vært en stue eller et eldhus.
Tegning: Eva Gjerde.
 

 Sidene er laget av Vigdis Asmervik Taule