Middelaldersk ordliste

Her har jeg laget en liste over ord og utrykk som ble brukt i middelalderen. Ordene jeg har tatt med er ikke nødvendigvis vanskelige å forstå i dag, men det kan være at jeg har tatt dem for å belyse uttrykksmåten som ble brukt på den tiden.
De fleste uttrykkene har jeg funnet i Sigrid Undsets bøker. Noen ord har jeg forstått ut fra sammenhengen i handlingen i bøkene hennes, mens de fleste for meg ukjente ordene har jeg slått opp i ordbøker på biblioteket. 
A-B     C-D     E-F     G-H     I-J-K     L-M     N-O-P   R-S  T-U   V-Å

A
absolusjon - syndsforlatelse etter skriftemål, tilgivelse
aftentjeneste - kveldsgudstjeneste
alltinget - navn på det islandske parlament
ansiktsvakker - pen
arithmetica - regning, matematikk
B
bagall - bispestav
banesår - dødelig sår
banketre - klærne ble banket «rene» med dette
bannsverk - misgjerning som man blir bannlyst for
bardag - stridsdag ( i krig)
barkebrød - brød som i nødsår ble laget av finmalt bark (furu, bjerk og alm) blandet med litt rugmel.
(barn)byrd - fødsel, ætt, stand
barndeie - som passer barn
barnfull - svanger, med barn
barnseng - barselseng
barnsnød, ligge i - vanskelig fødsel
barnsverk - arbeid for barn
barsle - føde
beine, gjøre - gjøre en tjeneste, hjelpe
beinved - kristtorn
beser - til å tjore dyrene med
betler - tigger
billedmeister - som maler bilder i kirken
bisle -  holde i tømme (som legge bissel på hest), kan også bety sladre
bjorr - sterkere øl
blande - blandingsdrikk, særlig av myse og vann (melkeblande)
blandkar - hvor man finner seg drikke
blodskyld - skyld man har pådratt seg ved drap
blodvitne - martyr
bohave - innbo, møbler
bokstol - stokk eller søyle på korsfot med en plate øverst til å legge en bok på (brukt i mange kirker istedenfor prekestol)
bole - ha ulovlig kjærlighetsforhold med person av annet kjønn, innlate seg med
boler - elsker
bondeluten - ¼ av tienden som bonden måtte gi. Denne ¼ var forbeholdt de fattige.
borggård - en innebygget gård (gårdsplass) i en gård
borgstue - 1. stue på en borg 2. tjenerstue på en borg eller gård, rom for arbeidsfolkene, drengestue. 
boskipnad - ordning av ektefellers formuelsesforhold ved inngåelse av ekteskap (ifgl. Undset)
bot - et av den romerskkatolske kirke 7 sakramenter. Dets fire momenter er: anger, syndsbekjennelse (skriftemålet), satisfaksjon (erstatning ved fromme handlinger) og absolusjon (syndsforlatelse)
briks (stavkarlbriksen) - sovebenk av tre, gjerne festet til vegg
briskelåg - sunn drikk laget av brisk
brok - bukse
brorkone - svigerinne
brudeferd - en bruds reise til og fra kirken
brudegave - brudgommens gave til bruden ved inngått ekteskap. Den var en forutsetning for at ekteskapet skulle være gyldig. Både brudegaven og medgiften ble, ifølge våre gamle lover, brudens særeie.
brudekjøpsskål - skål (i brennevin) som drikkes for å besegle
brudemesse - messe, gudstjeneste ved brudevielse
brugdebenk (foran ilden) - brugdestol med rygg uten armlener, sete for to personer
brugdestol - kirkestol med høy rygg, lave armlener og sargen smykket med treskjæringer
brynje - rustning, panser
brødrunge - fetter, mannlig søskenbarn på fedrenes side
budrått - avkastning av fedrift, særlig melkeprodukter (smør og ost)
bygselmann - leietaker
byrd - herkomst, ætt
byrdig, være til - herkomst, ættet («gjøre et slikt gifte man var byrdig til»)
byrding - skip med høye sider, handelsskip
bårefjel - båre
C
confiteor (knelte foran presten og sa confiteor) - 1.tilstå, vedgå. 2.Som har tilstått et brotsverk.
contubernales, å være - 1.en som bor i samme telt 2.følgesvenn, felage, kamerat.3.husvenn
D
dattermann - svigersønn
Dominica in albis - 1.søndag etter påske
dormitoriet - sovestue, felles sovesal (i et kloster)
dos - medgift som kvinner ga til klostrene
drott - konge (egentlig den som har hird)
Drottensdag - søndag
drukken - full
dugurd eller dugurdsmål - et formiddagsmåltid omtrent kl. 10.
dugurdsøkt - arbeidsøkt fra morgenen til dugurd
dymbildager - dagene i palmeuken, «den stille uken»
dyrgrip (flertall dyrgriper) - kostelig, verdifull gjenstand, kostbarhet, «smykker og dyrgriper - Undset»
dødssynder, de sju - eller hovedsynder i  rom.kat. kirke: hovmod, misunnelse, vrede, dovenskap, fråtseri og utukt
dølgsmål - hemmeligholdelse, gjort i, være født i - hemmelighet. At en kvinne fødte sitt barn utenfor ekteskap i dølgsmål var tidligere en forbrytelse, som kunne straffes hvis barnet omkom. Straffebestemmelsen ble opphevet i 1899.
dørsval - en liten sval foran hoveddøren
dørtre - dørstokk
dårlig mynt - arkeologiske funn bekrefter at Harald Hardråde slo sølvmynt med stort kobberinnhold - hvilket sagaene beskylder ham for.
E
Eder - deg
edling - poet, adelsmann, aristokrat
ekskommunikasjon - en dom av kirken. De ekskommuniserte var utestengt fra det kristne fellesskap. Men også fra vanlig sosialt samkvem, bordfellesskap, arbeidssammenhenger og fester.
ettermålsmenn - talsmenn for en som er død
F
fagne vel - ta seg godt av
fale - tinge, feste 
farfrender - slekt på farssiden
farsfrende - fetter
farmann - farende, reisende
farsøster - tante
faster - en fars søster, tante
fehirde - «skattmester»
felag - sameie, fellesskap
feller - person som man har noe til felles med, som man foretar seg noe sammen med
festefolk - kvinne og mann som er forlovet
festenøl - et øl som drikkes ved trolovelsesfest, gjestebud hvor man feiret den høytidelige forlovelse - kan også være festlig sammenkomst i brudens/foreldrenes hus innen man dro til kirken og derfra til bryllupsgården
festermann - mann som en kvinne er bortlovet, festet, til.
festermål - forlovelse, bindende avtale om ekteskap. 
fjøsdeie - som arbeider i fjøset
forgjøre - skade, ødelegge, gjøre syk ved trolldom, forhekse («han var som forgjort»)
forlagsøre - penger som betales for en persons underhold
forlik - å komme til enighet ved megling etter tvistemål. Blir det forlik, har dette samme virkning som dom.
forse(tt) (seg mot ham) - se seg blind på, se så mye på noe at man skader seg ved det (fosteret kunne bli skadet etter gammel overtro)
forskyte - vise vekk, ikke ville kjennes ved
fredhellig - hellig, ukrenkelig («kongen var fredhellig»)
fredkjøp - om drapsmann, det å kjøpe seg fred (dvs slippe å være fredløs), beløp man kjøper seg slik fred med («jarlen hadde lovet å gi ham fredkjøp»)
frende - slektning (også ved giftermål)
frendebot - som drapsmannens frender måtte betale den dreptes frender
frendekone eller -kvinne - kvinnelig slektning
frid - vakker
fridil - elsker
frille - elskerinne
friste - forsøke, prøve
fruerstue - kvinnenes hus el. rom på borg, slott
fullmyndig - myndig ved tyve år
fylgje - overnaturlig vesen, ofte i dyreskikkelse, som gikk foran eller sammen med et menneske og var særlig knyttet til den enkelte. Sett bare i spesielle situasjoner og av enkelte personer.
fyrgetyve - fyrretyve, firti
følgekone - kvinne i forhold til en mann (nærl. en prest) som hun lever sammen med, men ikke er gift med, konkubine
førstemannen (hennes) - mann fra 1. ekteskap
fåvettug - uvitenhet, enfoldighet, tåpelighet
G
gagnråd - nyttig råd
galdring - trylling
gangklær - klær til å gå med på seg (til forskjell fra sengeklær)
Gardarike - Russland
garland - hodesmykke i form av krans eller krone
gerdsk - fra Gardarike
giftevoksen mø - i gifteferdig alder
giftingsmann - mann fra slekten som hadde rett til å bestemme hvem en kvinne skulle gifte seg med
gige - to- eller trestrenget middelaldersk strengeinstrument
gilde - 1.sammenslutning til innbyrdes hjelp og samvær. Oppstod i den eldre middelalder i Nordvest-Europa, særlig kjøpmanns - og prestegilder, religiøse gilder og bygdegilder. De spilte en sosial og religiøs rolle hos oss til midten av 1500-tallet. 2.festlig lag, gjestebud
gilding - kastrert person, evnukk
gildre - felle, snare 
gilje (verb) - forføre
gjaldker - byombudsmann med politioppgaver
gjestebud - festlig lag med bespisning
gjev - vakker, pen
globekken - bekken til å ha glør i, fungerte som varmekilde
godhug - velvilje, kjærlighet
godordsmann - mann som innehar et godord, godt rykte 
gold - ufruktbar, steril
granne eller grannekone- nabo
gravøl, gjøre for - gjestebud i anledning en begravelse
grid, gi - nåde, vern
gridkone - kone som har tilhold, grid (1) (og tjeneste) i huset hos en; tjenestekvinne: («hver kotkjerring har gridkoner og grannekoner hos seg når hun farer i barnseng»). Gridmann - mann som har tilhold, grid (og tjeneste) i huset hos en; tjener
grue - åpent, muret ildsted
grum - grusom, ubarmhjertig, hard
H
halvfivl - halvtomsing, halvtullete
havnegang - beitemark, havn
hegde (seg) - styre seg, beherske seg, holde måte
helgekveld - aften før en helligdag (altså ofte lørdagskvelden)
helmingsfelag - felleseie mellom to som hver eier sin halvdel
helsebot - helbredende middel
helsedag - ha en frisk dag («hun hadde ikke hatt en eneste helsedag siden...»)
herd - skulder
hird - hær
Hjaltland - Shetland
hjemkommerøl, by på - gjestebud en holder når en flytter inn i et nytt hjem, særlig når bruden flytter inn i brudgommens hus 
hjemmefølge - medgift
hjemmeklær - klær til daglig bruk i hjemmet
hjonelag - samliv i ekteskap, ekteskap
hjonskap - ekteskap, ekteskapsbånd
hodedyne - hodepute
horkone - gift kvinne som er utro
hoser - middelalder: klædeplagg, (langskaftet strømpe) som dekket fot, legg og (ofte) lår, alm. laget av lær og da brukt uten sko som en slags høy støvel
hudfletting - 1. hudstryking. 2. refse, kritisere hardt og u/ skånsel.
hudstryking - (off. straff el. tortur) piske så huden går av, piske til blods
hug - lyst til, sinn, bli glad i
huglegge - fatte kjærlighet til, forelske seg i
hugnad - glede, fornøyelse ("hva kan jeg si som du har hugnad av å høre?")
husfolket - folk som bebor et hus, hører til en husstand, «husets folk»
husgeråd - innbo og løsøre, utstyr
huskarl - fri mann som stod i en høvdings eller storbondes tjeneste og hørte til hans husstand
huslyd - husstand, familie, de som bor i huset
husmortjornet - en husmors arbeide
hustrusøster - svigerinne
husverd - husverdi, det som et hus er verdt
hybøle - bolig, hus
hyende - pute, hynde
hynde - lang pute til å legge på sete av benk eller stol e.lign. 
høgstdagsleite - midt på dagen
høienloftsstue - øverste stokkverk i middelaldersk trehus, oftest med oppholds- og soverom for husbond/husfrue og for husets kvinner (også m/ oppbevaringsrom for klær og lign)
høllik - barnehue, hodekappe (også nattkappe) for kvinner 
høstjevndøgn - 22. eller 23. sept.
høvedsmann (hertugens) - i eldre tid innehaver av et slottslen, kommandant for en troppestyrke.
høvisk - ridderlig, med gode vaner (det motsatte uhøvisk)
høydag - tiden omkring klokken 12 formiddag
håndfare - fare over, undersøke med hånden, beføle nærgående
håndsal - håndslag, løfte, overenskomst bekreftet med håndslag
håndsalsbrudd - brudd på overenskomst, også opphevelse av forlovelse
håndslag - 1. slag, dask med hånden. 2. kraftig håndtrykk (som hilsen, vennskapstegn eller som bekreftelse på overenskomst)
I
I - du
ildpung - (til å slå varme med) pung til å bære fyrtøy i
illgjerningsmenn - mann som har begått ugjerninger, forbrytelser
illverk - ondt verk, ond gjerning
innomhus - inne
J
jevngifte - jevnbyrdig gifte
jernbyrd - (egentlig bæring, bør av jern) gudsdom som bestod i å bære el. gå på glødende jern
jevning - likemann, person som er av samme stand, samme sosiale lag
jevnkristne - medkristne
jomfrubur - middelalder: bygning (værelse) hvor familiens ugifte kvinner oppholdt seg
jorddrott - jordeier, eier av større jordeiendom (med leilendinger)
Jorvik - York
Justinians lovbok - standardverket i verdslig rett i middelalderen
jærtegn - naturlig eller overnaturlig tegn som betraktes som varsel om noe som skal skje.
jøkle - istapp
K
kannik - geistlig person som er medlem av et domkapittel, flere kanniker kan også bo sammen på en kannikgård m/ felles husholdning.
kaprun - mannshette festet til kappe eller kjortel, skulderslag, løs halskrave (for menn) med hette
kapun - kastrerte hanekyllinger, delikatesse i middelalderen og senere
karve (å karve på stokken) - en måte å regne på når de tok imot varer
kaupang - by, tettsted
kjerte - (større) vokslys særlig brukt i kirke eller ved religiøse seremonier, fakkel
kjertestikke - stake for kjerte
kjertesveiner (fra kongsgården) - ung hirdmann som ved høytidelige anledninger stod foran kongens bord og holdt en brennende kjerte
kjøpebolk - del av loven som omfattet bestemmelser om kjøp og salg
kjøpsskål - skål som drikkes for å besegle handel
kjøpstad - by
kjørrel - kjørler
kleberkar - kar til å knuse råvarer i
klerk (hos f.eks biskopen eller sysselmannen) - prest, boklærd mann, skriver
kleve (et slags rom) - kove, lite rom med inngang fra stuen (gjerne bak stuen), opprinnelig opplagsrom, senere soverom.
klosterkirke - hvor man kunne gå til gudstjeneste i et kloster
knapefat - enkle, umalte trefat eller boller
knarr - stort, sjøgående skip (oftest handelsskip)
knytlingene - den danske kongeætten
kobbekjøtt - selkjøtt
kole - tranlampe (ofte av kleberstein eller jern), formet som en skål med bøyle og lenke til å henge den i
kommemenn - menn i det øyeblikk han kommer eller er nettopp kommet til gårds, gjest
kompane - (noe negativt ord) brødfelle, fyr, fysak 
komplet - mindre måltid, antageligvis te eller kaffe og kaker
korbue - bue som skiller koret i en kirke fra skipet
korsmessestevne - middelalder: 14. sept., merkedag da innhøstingen skulle være forbi og gjerder og grinder fritt taes ned
kotkarl - mann som lever i en ussel, liten hytte
koventøl - lettøl (fra klostrene)
kredense - smake på drikken (vinen) før gjesten, vert overfor gjest, egentlig for å vise at den ikke er forgiftet
kråkjerring - kvinne, kone som sitter i en krok og ingen vører
kutte - fotsid, løstsittende munkedrakt, holdt sammen med rem eller snor om livet
kveldsmål - aftensmåltid
kveldsverd - dagens siste måltid
kvisle - overbredsel 
kyn-sæl - person som er velsignet med mange og merkelige etterkommere 
L
lagnad - skjebne
landskyld - årlig avgift av bygslet jord, kunne ofte betales i varer
landsvist (skaffe seg) - tillatelse (meddelt av kongen) for person som er dømt fredløs (eller har gjort seg skyldig til fredløshet) til ukrenket å oppholde seg i landet
lauge - bade seg
laup - 1. eske av tre m/ hank på lokket, tine. 2. middelalder: et visst mål (omkr. 15 kg) smør som landskylden ble regnet etter
lauslynt - lettsindig, lettferdig
led - allfarvei, lei, veiretning
legbroder - ikke munkeviet medlem av klosterorden
legkone - kvinne som ikke har latt seg vie til nonne
legord - leiermål
lekesøster - lekekamerat
leidangen - skip og mannskap som folk i kystdistriktene var forpliktet til å stille til kongens disposisjon. Man regner med at leidangsordningen gikk tilbake til Håkon den godes tid. Sør og vest i landet var kystområdene inndelt i skipsreder; hvert skulle stille et skip med mannskap og proviant. Nord i landet ble betegnelsen skipsrede antagelig ikke brukt, men systemet var det samme. Etter de bestemmelsene vi kjenner, skulle leidangsskipene være tyve- eller femogtyvesesser, dvs med 20 eller 25 årer på hver side. En tyvesesser trengte da 40 mann, en femogtyvesesser 50. Man regner med at på hærferd har det vært atskillig flere folk ombord enn dette minimumstallet.
leiermål - eldre betegnelse for samleie utenom ekteskap. Mann som utenfor ekteskap besvangret tre forskjellige kvinner, eller kvinne som lot seg besvangre av tre forskjellige menn, ble før 1905 straffet med bøter eller fengsel.
leilending - eller bygselmann, leietaker ved bygsel, jordleie.
leite - tidspunkt
lensmann - middelalder: underordnet tjenestemann, ansatt av og under sysselmannen til å kreve inn off. skatter og avgifter og opptre som rettsbetjent og politibetjent
letteskute - til leidangen
likesæl - likeglad, likegyldig
liksten - gravsten
likstue - der de oppbevarer liket
liktrå - spedalskhet
lise - lettelse, lindring
litaniet - kirkelig ritualbønn fremført som vekselsang mellom menigheten og presten 
litklær - farvete, røde klær (finklær)
livsyke - diare
ljøske - lysning, lysskjær
loftsbur - der de sover
lovnad - løfte
Lucifer - engelen som for sitt hovmods skyld ble styrtet fra himmelen og ble Satan.
lønnbåren - født i dølgsmål, født utenfor ekteskap
lønndom - hemmelighet
lønnmorder - snikmorder, en som ikke har vedstått seg et drap
lønnråd - hemmelig råd, hemmelig plan
løsunge - født utenfor ekteskap
låg - væske, vann. Avkok, uttrekk av vegetabiler, vann kokt på høy, brukt til å drikke for kreaturer (briskelåg, enerlåg, humlelåg). Også brukt til brygg, som helles på malt til brygging.
M
mangletre - til å stryke og glatte tøy med
mannebot - drapsbøter betalt til den dreptes slektninger
manngal - kvinne som viser sterkt begjær etter menn, nymfoman
mannskade, komme i - skade på mennesker, tap av menneskeliv
matdagstider - spisetid, tid for dagens måltider
mathug - matlyst
matkopp - til å spise av
menneskeheim - hus, hjem
messehold - avholdelse av messe 
midfastetid - tid eller dag midt i fasten (torsdag før midfastesøndag)
midfastesøndag - fjerde søndag i fasten
Miklagard - Konstantinopel
mil - her brukt i samme betydning som det eldre begrepet «rast» (betegnelsen «mil» er tidligst kjent fra 1200-tallet). Begge ordene ble brukt om en distanse man kunne regne med å gå uten å hvile, det dreide seg antagelig om i underkant av en moderne mil.
mjødurt - plante som ble brukt til å lage mjød
mungåt - lettøl (til daglig)
munkekutte - munkenes drakt
myseblande - drikk av myse blandet opp med vann
mø - ung pike, ung kvinne
mørkestue - arrest
måg-, mågkone - svoger, svigerinne
mågskap - svogerskap
mål ( dette målet er forlikt) - sak, rettsak, anliggende
målemne - sak, anliggende som er gjenstand for henvendelse el. drøftelse, frembære sitt målemne
målsmann - person som fører ens sak, talsmann
målsnill - som vel forstår å føre sin sak og føye sine ord, som snakker godt for seg
målstue - stue hvor der holdes målstevner
månedsmat - kost for en måned, fastsatt mengde av levnetsmidler (særlig smør og mel)
månedsmatbol - jordpart av den størrelse (verdi) at der påhvilte den månedsmat i landskyld (leie)
N
navne - navnebror
nid - 1.hån, ærekrenkelse 2.hat, misunnelse, fiendtlig følelse
niding - æreløs person
nidingsdåd - skjendig, æreløs gjerning
nidmæle - nidord
nonshelgen, gikk inn - det at det er helg etter non (på dagen før helligdager)
nonsleite - nonstid
nærkone - fødselshjelperske
O
orlov - permisjon, landlov, hjemlov
ovdrikk - drukkenskap
ovlærd - meget lærd
ovmørk - stummende mørkt
ov-rike - meget, usedvanlig rike
P
palle (langs veggen inne i stuen) - forhøyning, bordgulv langs stuens langvegger og dens ene endevegg, veggfast benk på slikt bordgulv
parlatorie - talestue i kloster
Pater Noster - Fader Vår
paternosterbånd - rosenkrans (Undset), snor med perler eller kuler (ordnet i 5 eller 10 grupper av 10 små og 1 stor som den troende lar gli mellom fingrene idet han/hun ber et avemaria for hver av de små og et fadervår for hver av de store perler).
pell - dyrt stoff, silke
pilt - 1. smågutt, guttunge. 2. liten og spe mannsperson, tusling
porthus - (norrønt) bordell, horehus
prebende - 1a. andel av et domkapitels samlede inntekter som ble anvist den enkelte kannik til hans underhold. b. underhold som kannik eller annen høytstående geistlig fikk av jordegods, prestekall eller geistlig stiftelse, kirkelig jordegods brukt til forsørgelse. 2. geistlig stilling forbundet med slik innkomst.
prim - om katolske middelalderforhold: kanonisk tid (gudstjeneste med bønn, sang og klokkeringing kl. 6 om morgenen). 
prelat - geistlig av høy rang, særlig innen den katolske kirke
prior - hos benediktinerordenen tittel på forstanderen under abbeden i et hovedkloster. I dominikanerordenen dss. abbed. I nonnekloster priorinne.
priveter - kaggedo
provent - middelalder: livslang forsørgelse som en får i kloster mot avståelse fra gods.
proventbrev - dokument om en proventsmann gave og klosterets forpliktelser
psalter - sangsamling (150 bønner, bl.a. Davids salmer), strengeinstrument av sitartypen, kjent i Midtøsten og middelhavsområdet i oldtiden.
R
raft - taksperre, takbjelke, lekte
ransakehus - arrest
refil - strimmel, stykke av vev (i vevbredde) særlig brukt til å tjelde vegger med
renlevnet, levd i - levd i seksuell avholdenhet
renlevnetsmann - mann som lever i renlevnet, munk, eremitt
risunge - uekte barn av fri kvinne
rosenkrans - 1.krans av roser 2.snor med perler eller kuler (ordnet i 5 eller 10 grupper av 10 små og 1 stor som den troende lar gli mellom fingrene idet han/hun ber et avemaria for hver av de små og et fadervår for hver av de store perler. Paternosterbånd er det samme).
Rus - Russland. Betydningen av ordet er omdiskutert, og det brukes både om landet og en folkegruppe.
røkbad - karbad
rådsfolk - husbonddreng med kone
rådskar- rådskone - husbonddreng, husholderske
rådstue - tidligere navn på rådhus
S
sake, ("seg selv for drapet") - saksøke, anklage
sakrament - i oldkirken betegnelse for kirkelige handlinger, riter og gjenstander som ble brukt i gudstjenesten, fra høymiddelalderen betegnelse for hellig handling som formidler Guds nåde gjennom ytre midler. Den lutherske kirkes sakrament er dåp og nattverd. I den romerskkatolske og greskortodokse kirke også konfirmasjon, bot, den siste olje, prestevielse og ekteskap.
sakramentshuset - rom, skap hvor hostien oppbevares
samnøyte - samkvem, omgang
seglring - signetring
«sekk og aske» - uttrykk fra bibelen. Å kle seg i sekk og strø aske på hodet var et urgammelt jødisk uttrykk for dyp sorg
sekstensesse - båt til leidang
sel - seterhus, vanligvis med kjøkken, soverom og melkebod
sengeferd - barselseng, barnefødsel
sengerommet - der de sover
sengesprede - overbredsel i seng
sengested - seng
serk - underplagg av forskjellig lengde for kvinner av lintøy som bæres nærmest overkroppen
sess - stol eller benk
setstue - der husfolket bodde
signetring - fingerring med signet segl (signet: stempel med inngravert segl)
Sira - «tittel» brukt på samme måte som herre, bare foran geistlige navn, for eksempel prest
sjelemesse - messe for en eller flere avdøde. Ved testament ga de til kirken for at disse skulle holde sjelemesse for dem.
skald - dikter, poet
skamskjendet - skamfere, vansire
skapular - løst skulderstykke som hang fritt nedover bryst og rygg på geistlig drakt
skilgjeten - ektefødt
skilåm - skiløype, skispor
skinnhit - skinnsekk
skipnad - ordning, organisasjon
skipreideordningen - kongedømmets grunnleggende retts- og skatteområde
skitthus - do
skjeft - skaft, håndtak
skjemme - middelalder: mindre hus som vanligvis stod skilt fra de andre og ble brukt til bur og (om sommeren) til soverom
skjerding - innretning over åpent ildsted bestående av to forbundne stykker jern hvorav det ene, som har krok til gryten, kan anbringes høyere eller lavere ved hjelp av en rekke haker i det annet
skjør - sur, lagret melk som rømmen var silt fra
skjå - 1. skur, stolpebygning m/ eller u/ bordvegger, brukt til tørking av fisk, kjøtt, torv. 2.gjennomsiktig mavehinne av ku el. annet større dyr
skjålykt - lykt med skjå (av skinn)
skoggangsmann - fredløs
skosvenn - tjener til personlig oppvarting
skyldfolk - slektninger
skyr - surmelk, tykk melk
skytningsstue eller skytning- middelalder: skjenkestue, vertshus
skyveglugge - «vindu»
skåle, skålebygning - middelalder: 1.hus med oppholdsrom og soverom særlig på Island. 2.hus med større stue (hall) til festbruk (Undset) 3.bu, hytte
slynge - bandasje rundt halsen med armen inni, fatle
småsvein - smågutt
solefalls leite - ved solnedgang
sott - hard og langvarig, ofte dødelig sykdom
sotteseng - sykeseng, sykeleie (under alvorlig, ofte dødelig sykdom)
speider - spion
spike - tyrispikke
spikelue - flamme, lys av tyrispikke
spiltau - som hester er bundet med
spissøl eller spissel - vanlig matøl
spital - hospital for syke og gamle
sprunge - 1.sprekke 2.revne i fjell
stallare - en av kongens fremste  hirdmenn, kunne tale på kongens vegne på tinget. Betyr egentlig de som tar seg av hestene.
stallbror - værelseskamerat, kamerat, felle (noen ganger nedsettende betydning; sammen om noe forbrytersk eller forkastelig)
staurlede - led med et par staurer på hver side av åpningen
stavkarl - omvandrende tigger
stevne - kan også være stevnemøte
stimann - landeveisrøver, skogrøver (ofte en fredløs)
stuk (i kirke) - tilbygning til kirke, sidekapell
sub rosa (lat.) - under rosen, i hemmelighet (rosen er symbol på taushet). Den skikk at man i gjestebud hengte en rose over gjestene for å minne om taushetsplikten, i fortrolighet
subprior - underforstander i kloster
sutarebod - skomakerbod
svae, en - a. svaberg b. flat berggrunn c. bergrygg i sjøen
sval - svalgang, åpen eller lukket gang langs et hus
svalegang - en slags balkong eller terrasse (evt. med tak over)
svein - (små) gutt
svenn - det samme som huskarl, (norrønt) - egentlig ung, ugift mann, tjener, gesell
sveit - arbeidsgruppe, tropp, brigade, en mindre hæravdeling, et følge av stridsmenn
svettebad - karbad
svime-rier - besvimelsesanfall
svivyrdet - foraktet, beskjemmet, forhånet
svivøring - 1.forhånelse, beskjemmelse 2.forakt
sysselmann - middelalder: kongelig tjenestemann som hadde den øverste forvaltningsmyndighet, straffemyndighet og tilsynsmyndighet i et syssel med plikt til å tjene kongen med et visst antall hærmenn i krig
systrungene - barn (sønn) av faster eller moster
T
tagal - taus, lite talende
tegngilde, bøte til kongen - middelalder: bot som en drapsmann måtte utrede av sitt gods til kongen
teiger, grønne - utskiftet, utskilt stykke jord (åker, eng eller skog) ofte i kvadratisk form
terne - tjenestejente
teve (negativt) - tispe, skjøge
tidebok - munkenes bok med bønner
tidebønner - daglige bønnegudstjenester, til sammen 8 for hvert døgn.
tidende - nyhet
tider - bønner
tik - tispe, tøs («jeg ble hetende tik og løskjerring» - Undset)
tilgave - middelalder: gave som brudgom hadde å gi bruden som tilskudd til medgiften 
tine - balje, spann (oval eller rund treeske til å bære i hånden med hank)
tingbod (bu) - norrønt: bod, primitivt hus som en tingmann hadde å bo i under opphold på alltinget
tingbonde - norrønt: bonde som er møtt frem på tinget
tingbord - (stort) bord som man sitter ved og forhandler ved i tingstue
tjeld - åkle, teppe, forheng; også telt til å reise ombord eller på land.
tjelde - middelalder: a. dekke med utbredt teppe b. dekke veggene med opphengte tepper, særlig til gilde
tjeneste - gudstjeneste, også andre kirkelige handlinger
tjenestehjon - middelalder: underordnet tjener (mann eller kvinne) i hus, på gård
torp - liten gård eller plass
torpare - småbruker, husmann, torpsitter
torvild - ble brukt til å fyre med
tram - bredt trappetrinn av tre eller stein foran inngangsdør
treak - lakrislignende godteri laget av einerbær
trede - å trå
trehendt - klosset, klønet i manuelt arbeide
tugge - som spebarn fikk i munnen til å suge på 
tyrispik - liten stikke
tægerkurv - kurv flettet av rottrevler
tørkesott - tæring, svinnsott
tått - en historie, en stubb
U
ubotamann - norrønt: fredløs person som ikke kan heve sin fredløshet ved å betale bøter
ubotamål - norrønt: forbrytelse som ikke kan sones med bøter, men straffes med ubetinget fredløshet
ugild, å ligge - norrøn; som der ikke kan betales bøter for
ugjerningsmann - forbryter
ugjøre seg - forderve, ødelegge 
uhøvisk - frekk, med dårlige manérer
ulevned - vilt, utsvevende levnet, utskeielser
ulivssak - dødssak, livssak
ulivssår - dødelig, drepende sår
undlive - drepe, ta livet av
uspak - uklok
utburd - gjenferd etter utsatt barn eller i kristen tid etter udøpt barn begravet i uinnvidd jord, eller etter barn født i dølgsmål som er drept 
utbyrding - (først brukt av Undset) person som er født utenfor, er opptatt utenfra (i ætten), uekte født person uten ætt, rett eller arv.
utinger - heslig, motbydelig person eller dyr
utleg - norrøn: utlendighet, opphold i fremmed land
utlegd, fare i - a. ført, drevet i utlendighet b. ført, drevet vekk, skilt fra
utlegdsmann - mann som bor utenlands
utrengsmål, i - uten nødvendighet, uten tvingende grunn, i utide
V
valplass - flate, område, mark, teig, distrikt, territorium, jordstykke, sted, punkt, stykke - et sted hvor noe skjer.
varg i veum - forbryter, mann som pga stor forbrytelse er lyst fredløs
vassele eller vassåk - bæreredskaper til å bære vann i
veidemann - fangstmann, jeger
vende, ("å ha vært der en...") - å ha vært der en tur
vennkone - elskerinne, intim venninne av mann
verge - som tar seg av umyndige ( å påta seg et vergemål)
verksmann - arbeidsmann
verksmannsstue -  lite hus på større gård for arbeidsfolkene
vesal - a. liten, tynn, spe b. dårlig, ussel, elendig
vesaldom - a. svakhet, skrøpelighet b. (moralsk) usselhet, ynkelighet, stakkarsdom
vesper - ettermiddagens tidebønn i den romerskkatolske kirke. Svarer til aftensang i den evangeliske kirke
vidje - tre eller busk
vigilie (høre ved begravelse) - a. andakt, sjelemesse holdt om natten for en avdød b. gudstjeneste kvelden eller natten før en kirkelig festdag
vigsle - vie, innvie 
vigsmål - drapssak
vindøy - vindu
visitas/visitasferd - biskop som besøker menighet som hører til hans distrikt for å sette seg inn i forholdene der
voldføre - 1.bortføre med vold 2.øve vold mot 3. voldta
vyrding - aktelse, anseelse 
vyrdløst - uten aktelse
Væringshavet - Østersjøen
værfar, værmor - svigerfar, - mannens mor, svigermor
vådebud - ulykkesbud
vådebønn - middelalder: forbannelsesformel, uttrykk for ondt ønske
vådedrap, - død - drap av vanvare, uhell, -død som skyldes ulykke
vådild - brann oppstått av uhell
våndefull - kvalfull
våpentak ( avgjørelse i byretten med) - mennenes våpen ble slått mot hverandre som tegn på at man på tinget stadfestet, godtok en beslutning
Vår Drotten - Jesus
vårjevndøgn - 20. eller 21. mars
Æ-Å
ættefar - stamfar, mann som en ætt stammer fra
ættedrap - blodhevnsdrap
ætteskam - skam som hviler på en hel ætt, person som er til skam for sin ætt, mann som er en ætteskam eller ætteskader
åbit - frokost
åbrusjuk - sjalu
åket - til å bære vann med, med en eller to trebøtter
åndreski - finneski
åre, årestue - ildsted midt på gulvet i stue hvor røyken slipper ut av en ljore, stue med åre og ljore

A-B     C-D     E-F     G-H     I-J-K     L-M     N-O-P   R-S  T-U   V-Å

 
Sidene er laget av Vigdis Asmervik Taule