Riddere

Riddere (opprinnelig rytter) ble på 1000-tallet en hederstittel for enkelte medlemmer av den adelige krigerstand som gjorde tjeneste til hest. Verdigheten, som hørte nøye sammen med lensvesenet, ble tildelt ved ridderinnvielsen (iføring av rustning). Her var også ridderslaget (med flatsiden av et sverd på skulderen) og riddereden innbefattet.

For å bli ridder måtte man først være væpner, vanligvis ble tittelen bare gitt til medlemmer av høyadelen. 

Rytterakvamanile fra Sør-Trøndelag, 1300-tallet.
Dette er nok kun en rytter og ingen ridder.
Riddervesenet var i middelalderen felles for hele Vest-Europa. Det fantes også særskilte ridderordener, slik som de geistlig ridderordener. Riddervesenet påvirket i høy grad middelalderens kultur ( ridderdiktningen, turneringene), men kom i forfall mot slutten av perioden (røverridderne). 

I Norge spilte riddervesenet en mindre rolle.

Scene fra en turnering, engelsk ridderliv i senmiddelalderen.
Bildet viser ryttere som gjøre seg klare til en kamp med lanse
med adelige damer og herrer som tilskuere. Turneringer av dette slaget er
ukjente i Norge,  her hadde ridderlivet enklere former.
 

 
Sidene er laget av Vigdis Asmervik Taule