Veiledningsgruppe 2010-2012:  Møtereferat møtene 34, 35 og 36



Referent: Thomas
Alle er tilstede

Veiledningsgruppe Berlin 26.03.11, Kl 09.00

Runden
Vanskelig å komme i gang. Det virker som alle har det helt ”strålende” til å begynne med men etter hvert som alle våkner så kommer frustrasjonene.
Anne-Lisbeth forteller at problemene på kontoret som har pågått har bedret seg. Anne Lisbeth forteller også at man må være oppsatt som referanse før man kan uttale seg om tidligere ansatte. A.L. skal se om hun kan finne lov backup for dette til neste gang.
Karl-Fredrik tar opp problemet med sykemeldingspraksis ovenfor Pleie og Omsorgs sektoren. Videre diskusjon om sykemeldingspraksis generelt og at det er lettere og lettere for arbeidstakere å bruke s.m som et pressmiddel mot arbeidsgiver. John forteller at vi kan sykemelde for arbeidskonflikter med ”Z” diagnoser og man kan være hjemme fra jobb men vi kan sende melding via sm. Blankett til arb.giver. Lang diskusjon rundt sykemelding og missbruk av sykemeldinger.
Janecke tar opp frustrasjon over at laboratoriet på HUS tar seg friheten å nekte å utføre analyser. Janecke tar også opp vanskeligheten med ting som skal utredes raskt men ikke ØH. Innleggelse eller ikke?
Axel forteller om sin plan om 1 år med vikar og litt alternativ jobbing blandet med ferie. Han føler at han er sliten hele tiden og at jobben vokser ham over hodet.
Silje forteller om Akuttposten på BLV. Innleggelser på opp til 2 dager for korte utredninger, avrusing, og observasjon.

 

”Mannesjukdommer” ved Jan Håkon

J.H. presenterer forskjellige kasus som blir diskutert i gruppen.  Vi diskuterer hvor mye det er nødvendig å undersøke rundt en pasient med hematospermi.
Casus av mann med Prostatcancer. Sædavgang kan gi falskt forhøyet PSA(innen siste 24 timer). 1. grads slektning til pasient med prostatcancer, screening av PSA. Nye nasjonale retningslinjer. 
Retningslinjer for diagnostikk, undersøkelse og oppfølgning av prostatakreft: http://www.helsedirektoratet.no/vp/multimedia/archive/00273/Prostataretningslin_273349a.pdf
Andre casus er testistorsjon, avkutting av ringer(penisringer). Diskusjon om penisringer. Mye hjelpemidler å få tak i for dette.
 Priapisme, behandling med grov kanyle for tapping evt. injeksjon av efedrin. I tillegg er det mange behandlingsalternativer i NEL: http://legehandboka.no/mannlige-kjonnsorgan/tilstander-og-sykdommer/penis-og-urinror/priapisme-2401.html
Kasus med DMII i 20 år. Ereksjonsproblemer. Diskusjon om erektil dysfunksjon, hjelpemidler, medikamenter. Hjelpemiddelsentralen har mye hjelpemidler.  Blir et eget tema ved et senere møte.
Sexologer i Bergen Anne Dobbe Eikås , Nesttun og Fysioterapaut  Hatlebrekke, http://www.bekkenbunnen.no/
Siste kasus er mann med Gonorre, testes med vanlig pinne og kullmedium. Eksisterer mye multiresistente gonokokker i Asia for tiden.  

”Rusavhengighet” ved Axel og Carl Fredrik

Axel holder en innledning eller et innlegg om bakgrunn og definisjoner innen rusmedisin.
Alle avhengig av noe. Samme mekanisme for all avhengighet -  ”liking”  og ”wanting” belønningssystem i hjerne. Et spedbarn som suger for å få melk benytter samme nervebaner som rusmiddel bruker/missbruker når rusmiddel inntas. Svekket ”liking” etter gjentatt bruk – toleranse.
Carl Fredrik lager modell for nedjustering av reseptorer i hjernen hos en rusmiddbruker. Oppjustering av reseptorene etter avsluttet rusbruk er individuell, avhengig av tid og mengde.

Teorier på hvorfor man ruser man seg:
genetisk teori – genetiske faktorer har mye å si i forhold til alkoholisme. Mangler samme bevis i forhold til narkotika.
Selvmedisinerings teori – Begynner med rusmidler på grunn av psykiske lidelse, angst, psykoser, depresjoner etc.
Psykologiske teorier – stoffbehovet er innlært, ungdomskultur.
Psykodynamsike teorier – vanskelig oppvekst etc.
Sosiologiske teorier – Normoppløsning i samfunnet.
Politiske og økonomiske teorier –
Gateway hypotesen – Bruk av lettere rusmidler øker risikoen for bruk av tyngre midler.

Forskjellige rusmidler
Stimulerende – Kokain, (Xtc), amf.
                Dempende – Opiater, BZP, alkohol
Haluzinogene midler – LSD, (Xtc)

7000kr / nordmann per år i alkoholutgifter. 15-20 år ca 5 liter ren sprit/år. Økt med 0,7 liter siste 15 år. Norge har laveste forbruk i Europa, drikkemønster.

Cannabis – Hasj og Marihuana, THC – tetrahydrocannabitol, brukt medikamentet så langt tilbake som 3000 år siden, i Kina.  Mest brukte narkotika i Norge. I USA flere avgangselever som har brukt cannabis enn tobakk. Aldri registrert dødsfall av cannabis bruk. Kan påvises i inntil 7 uker etter inntak. Ruseffekt inntrer fra noen minutter til 20 minutter etter inntak(inhalert).  Effekt er redusert korttidshukommelse, noe økt lungekreft, utløser psykoser. Aller største problem er ”amotivasjon syndrom” mister all motivasjon i forhold til framtiden. Tar bort ”driven” i forhold til framtiden. Lite abstinenser ved seponering – livlige drømmer, søvnproblemer.  1g – 100kr
Amfetamin – Stimulerer hjerte og kar system samt hjerneaktivitet, redusert søvnbehov og redusert sult, store pupiller. En bruker kan gå 1 uke uten søvn. Gjerne søvn i 1-2 dager med litt spising før neste binge. Mye mindre avhengighest skapende enn opiater. Lite fysiske abstinens symptomer. Ofte personlighets forrandringer ved kronisk bruk, psykopati.  Metamfetamin er gigantisk problem i USA. I Norge er Amfetamin mer vanlig. Hvitt på farge, litt tynner lukt. 1g – 700-1000kr. Spises, sniffes og injiseres.
Kokain – ”overklasse dop”, produseres i  Latin-Amerika. Mindre intens ruseffekt enn amfetamin. Gir økt selvfølelse. Som amfetamin. Store pupiller.
XTC – ”partydop”. Bruken av dette er på retur, synkende fra 2000. 1,4% av norsk ungdom har forsøkt. Brukerdose 100-200kr. Sjelden hovedproblem. Som en del av House miljø. Ble brukt som appetitt dempende legemiddel fra 1914. Ikke noen anerkjent bruk per i dag. I rusøyemed gir det eufori, oppstemthet, mangler tidsfølelse. 4-8 timer varighet av rus.
Opiater – Brunaktig pulver. Lages fra Opiums valmuen. I Norge stort sett i.v. bruk, 95%. Stort problem med overdoser pga i.v. bruk. 1 gram – 1500kr gir 8 brukerdoser. Virkelighetsfrukt, apatisk, vannlatingsbesvær, forstoppelse. 
GHB – saltvannsmak, doseringsenhet ”en kork”. Framstilt første gang i 1960. Forsøkt brukt som anestesi middel men uforutsigbart. GBL er ”billigversjonen” framstilles fra felgrens og kaustisk soda.  Overdose ved GHB kalles ”stemple”.  Lite ”terapeutisk vindu”, vanskelig å forutsi hvem som ender med overdose. Rusen inntrer ila 15-30 minutter. Kan få vrangforestillinger. Lite hangover av dette. Intet antidot, kun symptomatisk behandling med sikre frie luftveier og assistert ventilasjon. Ofte voldelig når GHB overdose våkner.
Bensodiazepiner – Sovemidler, beroligende, angstdempende. Første i Norge 1960, Valium. Bruk innen medisin 2-5 uker. Fysisk avhengighet ved bruk mer enn anbefalte 5 uker. Misbrukere bruker ofte 10 ganger vanlig dose. Prisene varierer fra 25-75kr/ablett avhengig av medisin. Xanor og Rivortil er dyrest. ”Blå Valium” -  Valium, ”Kryssere” – Rohypnol. Gir likegyldighet, redusert korttidsminne, tiltaksløshet. Kan gi respirasjonsdepresjon ved store doser men ikke sammenlignbart med Opiater. Antidot – Flumazenid(Anexate) kun ved alvorlig overdose.
Lightergass/Drivgass – kan gi dødsfall
Anbefalt nettside :  www.fhi.no for utvidet informasjon om rusmidler.

Behandling av rusavhengighet  -
Alle rusmisbrukerer er et konglomerat av alle faktorene, se figur under. Tilpasse behandling i forhold til alle faktorene.  Hvorfor startet man med rus? Livshendelser? Fokusere på mål i livet.

Referent: Thomas
Alle er tilstedet

Veiledningsgruppe Berlin 27.03.11, Kl 09.00

Anja og Lene har innledning om ”How to get a life”. Begynner med en runde blant alle hvor vi alle kommer med et utsagn om hva som skal til for at vi skal få et liv sammen med jobben som allmenn lege.
Gruppen deles i tripletter og vi spiller rollen som Lege, Pasient og Veileder.
Samtale om problemstillinger i våre egne liv/praksis. Diskusjon i plenum etterpå om hvordan dette var og om erfaringer. Rask gjennomgang av problemene som ble tatt opp i disse triplettene.

Diskusjon til slutt om hvordan oppbyggingen av gruppen og strukturen på møtene er. Diskusjon om Janecke og John skal ta mer styring. Lene forteller litt om hvordan ting ble gjort i den forrige gruppen hun gikk i.

Avslutningsvis diskuterer vi eventuelt å ta en tur om noen år, reunion tur, til Kina, Li er ”fleksibel” og kan være med å guide oss. Diskuterer helgetur til høsten, Finse, Geilo. Diskuterer evt. helgen 17-18 september. Alle tenker på tid og sted til neste uke.

Neste møte 26/4-11      Denise                  Psykiatri, lover og regler
Anne Lisbeth      Innleggelse og behandling av ruspasienter, evt inviterer lege fra rusmedisinsk avdeling

 

 



Denne siden er sist oppdatert av John Leer  28.03.11  
O mihi frustra suscepti labores.