Genfersjøen

Da Pekka och Toivonen fikk høre om Geneve, bestemte de seg for å reise dit på ferie..
Da de kom til Geneve, gikk de med en gang ned til Genfersjøen,
og fyllte hver sine mugger med flydiumet fra Genfersjøen, som de drakk.
Pekka smattet på vannet, og sa.:
-Satan och perrkælæ, dom har før tjusan blandat vatten i Geneversjøen!

Bilturen til Trondheim

Det var en gang en generaldirektør i Oslo som hver morgen, Klokken 0715,
ble hentet i sitt hjem i Holmenkollåsen, for med konsernets privatsjåfør
bli befordret til sitt Contoir på Aker Brygge. Direktøren var en meget pertentlig herre,
og da han sitter i Jaguaren, ser han i sladrespeilet at sjåføren bestandig virket så trøtt og utranglet.

En morgen sier så direkøren.:
-Jeg har i det siste merket meg at De sansynligvis lever et utsvevende natteliv.
De ser så trett og utranglet ut hver morgen når De henter meg Klokken 0715,
og jeg må be Dem om å endre på livsførselen Deres fra nå av!

-Men, hør nå her sjef, sa sjåføren, jeg lever ikke noe utsvevende natteliv, jeg rangler ikke,
men jeg har et stort problem. Jeg drømmer nemlig hver natt at jeg kjører en stor Trailer fra
Oslo til Trondheim, jeg er fremme i Trondheim Kl. 0700 morgen,
og så skal jeg hente Dem her i Holmelkollåsen Kl. 0715, De kan da skjønne jeg blir trett av det.
- Å, er det slik fatt med Dem, sier direktøren. Da skal jeg gi Dem et godt råd.
Jeg har en god venn av meg som er psykiater, jeg skal bestille time hos ham for Dem,
så tenker jeg dette ordner seg.

Sjåføren begynte så til psykiatrisk behandling, og etter noen behandlinger syntes
direktøren at nå var sjåføren hans opplagt hver morgen Kl. 0715,
og han ville berømme sin sjåfør for dette. -Ja, nå ser De virkelig mye bedre ut,
det hjalp Dem sanneligen denne psykiatriske behandlingen.
-Å ja da, svarte sjåføren, nå føler jeg meg meget vel.
De skjønner det at nå kjører jeg den store Traileren bare fra Oslo til Oppdal,
og så kjører psykiateren fra Oppdal til Trondheim, så nå er jeg fri allerede Klokken 0300 om natten.

Noen uker etterpå merket sjåføren, i omtalte sladrespeil, at direktøren i baksetet så så trøtt
og utranglet ut da han ble hentet Kl. 0715 om morgene.
En dag kunne ikke sjåføren dy seg, men sa til sjefen.:
-Har De problemer for tiden, direktør, De ser så trøtt og utranglet ut når jeg henter Dem kl. 0715?
-Å ja, ikke snakk, sier direktøren. Jeg har et meget stort problem.
Jeg drømmer hver natt at jeg står i med 10. Damer, og jeg er ikke ferdig med den siste før Kl. 0700,
og så henter jo De meg her Kl. 0715, De kan skjønne jeg er trett.
-Men da må jeg virkelig gi Dem et tips tilbake, kontakt psykiatervennen Deres, De,
så ordner alt seg så fint for Dem også.

Direktøren begynte til psykiatrisk behandling,
men sjåføren ikke så forandreinger til det bedre hos sin sjef, han så like trøtt
og utranglet ut hver morgen Kl.0715. Sjåføren sier så en morgen til sjefen.:
-Si meg, sjef, hjelper ikke den psykiatriske behandlingen Dem?
-Jo, for så vidt gjør den det. De skjønner det De sjåfør, at problemet med de 10.
Damene har vi løst på den måten at psykiateren tar seg av halvparten og jeg den andre halvparten,
så de er vi ferige med Kl. 0300 på natten.
-Men etterpå må jeg kjøre den der helvetes Traileren fra Oppdal til Trondheim.....

Nye Landsmenn

Mohammed og Hassan sitter på en bar i Bergen. Kelner kommer til og sier.:
-Vær så god, hva skal det være? -Jai skal ha 3. Jolatre, sier Mohammed.
-Hva skulle De ha? Spurte kelneren. -Jai skal ha 3. Jolatre.
Men da griper Hassan inn og sier.:
-Nai, nai, Mohammed skal ha 3.joleøl klasse tre.

Stearinlys i Julen

Mohammed fikk seg jobb i Bergen Lysverker som Måleravleser.
I midten av desember måned kom han til en leilighet på Lønborg for å lese av målere.
Han banken på og fruen i huset åpner.:
-Å goddag, jai skal ha ett nommer hos deg! Sa Mohammed.
-Å reis å ryk mann, sa fruen og slo døren igjen.
Mohammed, stakkar, banket og banket igjen, tro mot sin arbeidsgiver som han ville være.
Men til slutt gav han opp, idet han ropte inn til fruen.:
-Når jai ikke får et nommer hos dei, do må broke stearinlys i hele jolen!

Den darrande skriften

Resande Toivonens fru skriver til den finske "Klara Klok" i Finsk Damtidning, følgende brev.:
Kjäre Klara Klok Jag skrifver til dig før att du skall råda mej i en sak.
Jag är gift med resande Toivonen från Norra Lappland, och han är så fruktansvärd viril.
När jag ligger i sängen så är han på mej, när jag er i Saunaen så är han øver mej,
och även när jag tar uppvasken eller stoppar strympor, ja så å Toivonen øver mej.
Kära Klara Klok, Vad skall jag gøra?
Hälsningar Marja Liisa Toivonen
PS. Ursäkta den darrande skriften. DS

Judas fra Bergen

En bergenser var på besøk hos en venn i Trondheim.
Trønderen ville vise frem byen, og da de kom til Torvet, så de statuen av Olav Tryggvason.
-Kæm e de for en fyr? Spurte bergenseren.
-De e`n Olav Tryggvason!
-Kor va han fra då? Spør bergenseren.
-Hain va no Trønder hain, sjø.
Så gikk de til parken ved Frukirken, og der så de statuen av Tordenskjold.
-Kæm e no det for en fyr? Spør bergenseren.
-De e no hain Tordenskjold, hain va å trønder, svarte trondhjemmeren.
Karene begav seg nå til Nidarosdomen, hvor de stanset foran Vestskipet med de 12 Apostlene i refugene.
-Kæn i honen e no disse for noen fyrer? Spør bergenseren.
-De e de 12. Apostlan, svarer trønderen.
-De va væl trøndere de og, fleipet bergenseren.
-Ja, aill sammen, oinntatt hain Judas, hain va Bergenser!

Lyrikk.:

Smeden i småbyen var kjent for å være flink til å dikte rimevers.
Eg dag han var hos kjøpmannen, som var en lystig mann,
sa denne til smeden at han skulle få en kasse Pils
dersom han klarte å fremsi et vakkert rim på stående fot.
Smeden tok utfordringen og fremsa.:
"Det beste jeg vet under Solen er hva min kone har under kjolen"
Dette syntes kjøpmannen var fint diktet, så smeden fikk sin lovede belønning.
Da smeden kom hjem, fortalte han sin kone at han hadde fått
5 hele Pils fordi han fremsa et dikt på stående fot.
-Hva diktet du da? Ville konen vite. Smeden hadde ikke lyst til å fortelle henne
" den hele og fulle sannhet" så han løy for henne med å fremsi en annen tekst.:
"Det vakreste jeg vet under skyen, er den hvitmalte kirken i byen"
Dette syntes konen var så vakkert sagt. Dagen etter var konen i butikken.
Kjøpmannen roste hennes mann for hans gode lyriske evner.
Konen svarte.: -Ja kan du forstå at han kunne si noe slikt?
Han har bare vært der 2. ganger og begge gangene sovnet han.."

De Tolv Kraakene.

En Stril er på feriereise til Thailand.En dag han sitter på stranden,
kommer han i samtale med en amerikaner og en russisk avhopper,
det var i Sovjettiden dette, må vite. De ble en del beruset, karene,
og etter en stund begynner russeren å skryte av den store Sovjetiske krigsflåten.
-Den sovjetiske marinen er så stor, at dersom vi legger våre marineskip side ved side i
Svartehavet, så rekker skipene fra Sevastopol til Bosporusstredet,
og da ligger skipene så tett-i-tett at du ser ikke flik av sjø mellom skipssidene.
Amerikaneren bryter inn.: -Flyvåpenet i USA er så stort at om være krigsfly går på vingene,
så dekker de luftrommet over Texas, Oklahoma og Kansas,
og da er flykroppene så tett-i-tett at det er helt mørkt under,
folk på bakken ser ikke flik av blå himmel. Strilen hører på dette, han vil ikke være verre,
så han sier.: -Ute i Nordhordland har mannfolkene så digre "snurrebasser"
at det kan stå 12 kråker på den.
Morgenen etter så blir karene edru og russeren angrer litt på skrytet sitt fra dagen før,
han sier.:-Karer, jeg løy litt for dere i går, våre skip ligger ikke så tett-i-tett som jeg sa,
man kan i allefall se flik av sjø mellom Fregattene våre.
-Well, sier yankeen, jeg vil også være ærlig. Jeg overdrev en del i går om flyene våre i USA,
folket i Oklahoma kan likevel se flik av blå himmel mellom Bombeflyene våre.
Så avrunder Strilen.:
-Ja, jeg må si som det er til, jeg også, de står ikke så tett de 12 kråkene heller..

Broerna

Pekka var en av Finlands beste svømmere, faktisk alltid den beste, inntil det utrolige hendte.
Pekka ble nestbest under den store "simmtävlingen" rundt Enare Sjø.
Pekkas venn, Toivonen, var dypt bekymret.:
-Hvad var det som händte Pekka? Var du sjuk?
-Nej, säger Pekka, intä sjuk, intä.
-Jag simmade som vanligt då jag pløtsligt fick øgon på et berg fullt av nakna damer.
Og strax bromsade det i vattnet.ja det bromsade.och bromsade.
-Men kunne du intä simmat på ryggen då, Pekka? Undrade Toivo sej.
-Men Toivo då?! sa Pekka.kom i håg broerne! Kom i håg broererna!

Ånd i flasken

En mann gikk seg en spasertur på stranden ute ved havet på Sunnmøre, et sted.
Der ble han var en flaske som lå på stranden. Mannen tok flasken opp og dro korken av den.
Da var det som i eventyret, det kom en ånd utav flasken.
Ånden fortalte at den hadde vært innestengt i flasken i 100 år,
og som takk til mannen for at den slapp Ånden ut, skulle han få ønske seg en ting,
som Ånden skulle la gå i oppfyllelse. Mannen sa at han alltid hadde ønsket seg en tur til Færøyene,
men at han hadde flyskrekk og torde ikke fly,
han kunne heller ikke reise dit med båt da han led så skrekkelig av sjøsyke,
noe som resulterte i 2 ukers sengeleie etter båtturer.
Derfor var det mannens ønske at det ble bygget vei fra Sunnmøre til Færøyene.
Ånden tenkte seg godt om og sa at dersom dette var mannens utrykkelig ønske,
så skulle han få denne veien til Færøyene, men skulle det her bygges en veifylling,
så trengtes det så mye gråstein at de måtte skyte ned Galdhøpiggen, Rondane og Saltfjellet
om de skulle få nok masser. Veien ville også endre havstrømmene, ikke minst Golfstrømmen,
med klimaendringer og lite fisk i Barentshavet som følge.
Ånden ba derfor mannen tenke seg meget godt om og helst komme med et annet ønske.
Etter en tenkepause sier så mannen.: -Jeg har et veldig godt forhold til min kone,
men jeg forstår ikke tenkesettet hennes.
Kunne Ånden, på et lettfattelig måte, forklare hvordan kvinnehjernen fungerer,
så ville han bli fornøyet med å få dette ønske oppfyllt.
Denne gangen trengte ikke Ånden noen betenkningstid, men svarte omgående.:
-Var det en to- eller firefeltsvei du ønsket?

Den Uppblåsbara Barbara

En gang arbeidet Pekka, Toivonen og Korpinen som tømmerhuggere "vid
dom stora norr-finska skogerna"i nærheten av Enare Sjø.
De bebodde et moderne koieanlegg, som hadde alleslags faciliteter, flere soverom,
kjøkken, bad, toaletter og oppholdsstuer.
En kveld satt Pekka og leste i Helsingin Sanomat, og i annonsespalten får han lese en
annonse fra en pornohandler i Tampere som averterte Oppblåsbare Barbaraer.
Annonsen fremhevet hvilke intimiteter man kunne utføre med denne quinde.
Karene ble enige om at Toivo skulle skrive til denne pornohandleren og bestille
1.stk Barbara til felles hygge og nytte i vinterkveldene i koia.
Pakken med "den skjønne jomfru" ankom Enare postkontor en fredag ettermiddag
og Pekka spendt skiene på seg og fòr dit for å hente pakken.
Fredagskvelden var de alle tre karene om å pakke ut og Barbara ble pumpet opp
og lagt på et rom for seg selv, i god seng med nyvasket laken, pute
og dyne med blomstrede dynetrekk, påsydd blondekanter.
Lørdag sluttet karene tidlig av i arbeidet i skogen og gikk til Koia.
De dusjet og barberte seg, og strøk duftende Old Spice i ansiktene etter barberingen,
kledte seg pent i hvite skjorter, slips og jakker.,
for deretter å starte drikking av en kasse Koskenkorva.
Da de vel var kommet halvveis i Vodkakassen, skulle den "underbara" prøves.
Det var Toivonens tur som førstemann, han var jo brakkesjef.
Toivo drakk ut, reiste seg, rettet på slipset og føyste noe flass av jakkeslagene,
og gikk inn til Barbara.
Etter en halv times tid kom han ut igjen, med et fornøyet glis om munnen.
"Nå, hvad tyckte du Toivo om kvinnan? Frågade dom andra.
"Ahaaaa….mycket bra, det var presis som Marja Liisa hemma i Ivalo" svarte Toivo.
Så var det Korpinens tur. Han drakk ut, rettet på slipset,
strammet buksereima litt og gikk inn til Barbara.
Etter en halv times tid kom han ut igjen, med tråkors i "øgorna"
"Nå, hva tyckte du trogna vän om kvinnan?" frågade dom andra.
"Aha…jätteskjønt, dä va presis som en äkta kvinna" svarte Korpinen.
Nå var det Pekka som skulle på damebesøk til Barbara.
Han drakk ut og raste inn på rommet til "quinden"
Etter at Pekka hadde vært 10 minutter hos Barbara,
hørte de andre et svare rabalder og bannskap fra rommet.
Toivonen og Korpinen gikk mot døren, rev den opp og fikk da se at sengen var tom,
og Pekka står med buksene ned på skoene med "snurrebassen oppadstående i arbeidshøyde"
i vinduskarmen og titter mot himmelen.
"Hvad var det som hände Pekka? Frågade Toivo."Satan och Pärrkælæ! Svarer Pekka,
jag tror fan at jag har knu…. en ängel. Jag bet hon i den ena Puppen,
och då fes hun upp och fløg ut fønsteret!

Soga om "Borghild & Klaus"

Det var ein gong, i gamle dagar, at det budde ein ungkar ute i Nordhordland,
Klaus var han døpt for, og han var odelsgut på garden, må vite.
Klaus hadde ikkje lète seg inn med kvinnfolk, han fekk ikkje draget på dei,
for var han på laurdagsdansen i bygda, so var han oftast so drukkjen av heimabrygg,
at det vart ikkje skikk på dette med kvinnekjønnet.
So var det seg ein sumar at det kom byfolk, bergensarar, til garden,
desse skulle jo alltid " på lanne" som dei sa i byen, når sumarferien kom.
Dei hyste seg inn hjå kårfolket, foreldra til Klaus.
Dette var eit godt vaksent ektepar frå Sandviken i Bergen og med seg hadde dei dottera si,
ei "attegløyme". Ho heitte for Borghild og var pålag like gamal som odelsguten Klaus.
Han Klaus gjorde seg litt til for denne Borghild, ja, han gjorde reint hanebein til ho,
og ho hadde likeeins eit godt auga til Klaus.
Klaus dreiv mest med mjølkeproduksjon, han hadde 3.kyr på båsen,
nokre sauer, hund og katt, og mange høns og ein gamal hane.
Alle dyra var sunne og friske, unntaket var den gamle hanen, den var so dårleg til beins
at alle hønsene bytest om å bera den på ryggen, heile dagane.
Då sumarferien var over, reiste attegløyma og foreldra hennar til Bergen att,
men før ho drog gjorde ho avtale med han Klaus om at han skulle koma til byen for å besøkja henne.
Då håslått og potetonna var ferdig på tidleghausten, drog Klaus til Bergen med
"Gamle Dampen" for å snakka med denne bydama. Han kledde seg i sixpence,
vindjakke og høge sjøstøvlar, onnebroka hass hadde mora hass strikka,
den var av kvit-gråmelert ulltråd, det var 3.laskar i den slik at den kunne hengjast
opp i bukseselane. Det var ikke knappar i gylfen, men som ei slags portièr,
som han kunne måte til sides for å få fram snoddasen sin.
I Bergen tok Klaus inn på Førland Hospits i Strandgaten, på denne tida var folk so
ærbare at dei ikkje låg i same seng før dei skulle trulova seg, gifte seg,
eller på den tida av året når Gauken gòl.
Klaus og Borghild møttes på Kafè Ervingen kor dei sat og rødde, drakk kaffi og åt sukkerkaker.
Etter som det leid utpå vinteren, fekk dei hug til å læra kvarandre betre å kjenna, ja,
dei la soleis ogso planar for at dei tilmed skulle dela seng før Gauken gòl.
Soleis skulle han Klaus koma til byen til helga og då skulle han få overnatta i same seng som Borghild.
Klaus rusta seg ut til byferd. Han pakka ryggsekk og kufertar full av kjøt og
andre bondevarer og gjekk om bord i "Gamle Dampen", bound for Strandkaien i Bergen.
Dei gamle gangvegane på dampbåtane var bygd av tre og i gangbana var det treribber.
Då Klaus, med Bergans Meis og kufertar i hendene gjekk opp gangvegen, var han so
uheldig at han snåva i høgstøvlane sine, og fòr på trynet, so ryggsekk og kufertar for skottimellom.
Han var so uheldig at han datt slik at "snurrefanten" kom nedi ein rusten spikar som stod
opp på ei tverribba, slik at den framtidige "famlielukka" fekk ei diger rift i seg.
Klaus måtte no opp til lege i Strandgata kor han halte "snurrebassen" fram for doktaren.
Denne tok fram Jodbensin for å rensa såret, til høglytte protestar frå pasienten.
Doktaren gjekk då over til Rivanol, noko som var linnare.
Etterpå tok han ein lerretsduk, dynka den i Blyvatn og surra på, med Gazebind rundt,
som doktaren knytte fast med ei fin sløyfe på tuppen.
Om kvelden kom Klaus heim til attegløyma Borghild. Dei sat å rødde litt utover kvelden,
inntil det var tid for å leggja seg " å gjera kva gjerast skulle"
Ho Borghild fòr på kjøkenet og kledde seg naken, pilte deretter inn i senga
og drog dyna opp til under håka.
Han Klaus heldt på å kle av seg, og då han hadde fått av seg 2-3 skjorter,
drog ho Borhild dyna nedover det som bergensarane kallar for "daiene" sine,
strauk over dei med hendene sine og sa.:
-Se her Klaus, disse har ingen noen gang tatt på unntatt meg selv-
Då løyste Klaus broka, synte fram den bandasjerte "snurrefanten" sin og sa.:
-Sjå her du, denne karen er so ny at eg har ikkja pakka han ut før i kveld!-

Klisjebingo

Sovner du under møter og seminarer?
Hva med de lange og kjedelige konferansene?
Her er en måte å endre alt dette på.

Hvordan du spiller: Kryss av i hver blokk når du hører ordet under et møte,
seminar eller telefonsamtale. Når du får fem blokker horisontalt,
vertikalt eller diagonalt, reis deg opp og rop:

DRITTPREIK!!

Uttalelser fra fornøyde spillere:

"Jeg hadde bare vært I møtet I fem minutter før jeg vant "
- Børre N. - Bergen

"Oppmerksomhets kurven min på møter ble dramatisk forbedret"
- Torunn D. - Oslo

"For en høydare. Møter vil aldri bli det samme for meg etter første gang jeg vant"
- Jacob R - Bergen

"Atmosfæren var ladet på det siste prosessmøtet da 14 av oss ventet på den femte boksen."
- Bjørn G. - Bergen

"Foredragsholderen var sjokkert da alle av oss hadde ropt 'DRITTPREIK' for tredje gangen I Løpet av to timer."
- Atle j. - Damsgård

Musikkønsket

(Garantert sann historie)

I 1970 årene var Gustav Moberg, nynorsktalende, hallomann
på Bergen Lokalradio.

Et av hans programmer var en intervjuserie, som ble avsluttet med at Moberg ba intervjuobjektet
komme med en ønskeplate som kunne ledsages av en hilsen til den han måtte ønske.

En gang intervjuet Moberg en bergenser.
Moberg.: - So var det ynskjeplata, du har vel nokon du vil senda ei helsing til?
-Nee, eg ha`kje nokken melodiønske, eg.
-Moberg.: Jaudå, kom berre med eit plateynskje og ei helsing.
-Bergenseren-.:"Ja, då vil eg sende en hilsen te min tante, hon e på Neevengården Sykehus,
hon e på lukket avdeling der"
-Moberg.: "Ja, ho vert sikkert glad for å få ei ynskjeplata frå deg likavel, kva slags
plateynskje har du å senda henne?
-Bergenseren.: Då ve eg at du skal sende en melodi av Paul Simon.:
Still Crazy after all these years