Litt om oss og tjenerne våre !

Her bor vi

I dette huset har vi god plass, og vi får gå der vi vil. Men vanligvis så vil vi helst være der som tjenerne våre er, for det er mye koseligere, dessuten kan det jo hende at de f. eks spiser noe, og det må vi i hvert fall ikke gå glipp av!

Tjenerne våre er først og fremst "moren" vår, hun er visst tjeneren til alle de andre, både de på to bein, og oss på fire poter!! Hun prøver hele tiden å lære alle sammen hvordan ting skal være og hvor de skal være og sånn, men vi synes det er mest gøy når alle roter! "Faren" vår er også tjeneren til alle sammen, men han reiser så ofte på jobb, og da må vi klare oss med moren vår i lange perioder.

Det er kjempegøy når faren vår kommer hjem, for han jobber mange steder i verden og er borte veldig lenge om gangen. Spesielt Påsan synes det er gøy, han synes det er så gøy at han alltid må tisse på gulvet da, han sier det er fordi han blir så glad at han bare må! Bertha som er hundesjefen her, mener at han snart må slutte med sånt tull, for det har sjefstjeneren sagt, men han glemmer det visst hele tiden.

Han blir sånn "tisseglad" når Helene og Thomas kommer på besøk også, de er tjenere som har flyttet til andre hus, for de er blitt voksne og lever sine egne liv sier moren vår. Helene kommer ganske ofte på besøk, for hun bor ikke så langt borte, men Thomas bor på et sted som heter Glasgow i Skottland fordi han studerer der, hva nå det betyr. Nå har Thomas vært hjemme og passet oss i sommer, men så flyttet han igjen, nå bor han på Stord.

Sjefstjener nr. 2 for Påsan er Per-Niklas.Han er verdens beste kompis, noen sier at det er det Påsan som er, siden han er en cairnterrier, men de er visst verdens beste kompiser! Der Per-Niklas går, der følger Påsan med. Moren er grei nok når Per-Niklas ikke er hjemme, men blir oversett totalt hvis hun ikke har noe godt å friste med når bestekompisen er til stede. Heldigvis bor Per-Niklas med oss enda, og det gjør Kristoffer også. Han er ikke tjeneren vår, for han vil bare bestemme alt. Men vi er veldig glad i ham! Han er så utrolig flink til å klø oss akkurat der vi klør mest! Så hver gang vi vil kose så går vi opp trappen på besøk til Kristoffer. Det er ikke alltid han gidder, for han er så flink til å spille dataspill, så det må han gjøre veldig mye. Og da er han VELDIG opptatt og vi må ligge i sengen hans og være veldig stille. Ellers sier han at vi må gå ned til sjefstjeneren igjen.

Akkurat nå går det rykter om at det skal komme en ny valp i huset, sjefstjeneren skal visst til Trude & co i Buvika og hente ham snart. Da blir det en ny jobb for oss firbeinte, det er vel vi som må være oppdragere??? Men det klarer vi kjempegodt, det blir kjekt å bli flere! Enda en liten valp har funnet veien hjem til oss, en svenske de kaller Anton! Han og Robin er "bestiser", de har det bare moro!

Menneskene i huset vårt har hatt hund veldig lenge, mest Bearded Collier, den første var Dario, La-Faja`s Don Dario Fo, som kom fra kennel La-Faja utenforTrondheim. Moren vår sier at da han døde tok han halve hjertet hennes med seg, og hun savner han fryktelig enda. Men vi gjør alt vi kan for at hun ikke skal være lei seg, så det går bra! Men hun sier at hvis vi skal få en nye beardis i huset, så må det bli en ny Dario, og det er ikke så lett å få til, så i mellomtiden klarer hun seg veldig godt med oss. Bertha er en bearded collie, men moren vår har tatt henne med til en hundefrisør som klipper av henne all den fine pelsen som Påsan synes er så deilig å tygge på, det er litt dumt for han, men Bertha synes det er kjempedeilig å slippe å ta med seg halve skogen inn i huset med all børstingen og stellingen det til stadighet medfører. Dessuten blir Påsan så skrekkelig forelsket i Bertha hver gang hun har vært hos frisøren at han ikke vet hvor han skal gjøre av seg. For Bertha vil absolutt ikke være kjæresten til Påsan, så da må hun kjefte masse på ham. Men det skal han ha, Påsan, han gir ikke opp i første eller 102. forsøk!!!